Sakset/Fra hofta

Foto: hf

Venstresiden har i mange år yndet å sette merkelapper på de som tidligere var allment kjent som borgerlige. Å være konservativ ble plutselig høyreekstremt, alt-right eller i det minste; populistisk. Hva som helst, bare det høres uansvarlig og konfronterende ut, og dermed det motsatte av konservativ.

Som konservativ ønsker man å bevare det bestående, det nedarvede. Konservative foretrekker forsiktige endringer i politikken. Og det er her det kræsjer fullstendig med venstresidens globalisme som ønsker å radikalt endre det samfunnet vi arvet.

Etter bare noen tiår med ekstreme forandringer i Europas demografi, ser de konservative at dette bærer galt avsted. De vil endre kursen. De protesterer. Men venstresiden er nådeløs i sin ideologi hvor Europa skal være et sted «for alle» fra hele verden.

Douglas Murray stiller de sentrale spørsmålene: Hvem er Europa for? Er det et mulig hjem for hele verden? Eller for alle som lever sitt liv der? Hvor er i så fall de europeiske folkeslagenes hjem?

Følelsen av at noe er i ferd med å gå tapt er ikke lenger begrenset til gruppen som venstresiden nedlatende kaller «gamle, hvite menn». De etablerte mediene mister lesere både her og der. Folk ser en annen virkelighet enn den de får presentert og er ikke lenger så interesserte i å lese det Hanne Skartveit kalte «antakeligvis verdens beste presse».

Det går raskere nå. Og Documents leserprofil endrer seg i takt med tiden. En kikk på Google Analytics for nettsiden i januar viser at nesten halvparten av leserne er kvinner. Blant leserne over 65 år så er kvinnene i flertall (55%).

Vi har også begynt å nå ut til yngre grupper av lesere i 20- og 30-årene.

Etterhvert som Document har vokst og tiltrukket seg flere og flere lesere, så ser vi at det er i ferd med å skje en utjevning. Leserne representerer nå en stor og allsidig del av den norske befolkningen.

Document ønsker å gjenoppta det som var god og informerende journalistikk. Det som var før den «gode» aktivismen tok overhånd. God journalistikk inkluderer også de vanskelige aspektene som ofte blir utelatt av etablerte medier, redde som de er for «rage bait» på sosiale medier.

Norske avislesere vil lese om hva som foregår i landet, i Europa og verden. Ikke bli sløvet ned av søvndyssende og intetsigende «gla’-saker» som ikke er representative for helheten. Journalister skal være kritiske. Det er jobben deres. Dessverre er dette glemt av mange. Eller de lærte det aldri på journalisthøgskolen. Det druknet i behovet for å få eget navn og bilde publisert ved siden av en blass artikkel om hvasomhelst. Motivet for å bli journalist idag er neppe håpet om å avsløre et nytt Watergate. I selfiens tid er også journalistikken blitt narsissistisk. Artiklene blir en forlengelse av selvoppfattet godhet. Men leserne ser tvers igjennom dette. De vil ha granskende og kritisk journalistikk. Hvis de bare fikk velge.

Kommentarfeltene er stort sett forsvunnet og den resterende sensuren blir overlatt til de klamme hendene i Google, Facebook, Youtube og Twitter, som snevrer inn meningskorridoren så godt de kan.

Takket være kunnskapsrike, dyktige og frivillige moderatorer, som ble funnet blant leserne, vil Document kunne opprettholde kommentarfeltet. Våre lesere har mye fornuft og kunnskap å komme med. Kommentarfelt har noe med respekten for leserne å gjøre. Og tillit. Disse tingene som gradvis ser ut til å forsvinne når vi importerer mennesker fra verdens mest korrupte land:

Documents høye lesertall viser at vi treffer mer enn én nerve i befolkningen. Vi er en liten nasjon og vi har nokså like verdier og meninger. At vi debatterer hvor høyt skattenivået skal være, eller om klimaendringer er menneskeskapt eller ikke, forandrer ikke dette. For mange er det først når de flytter utenlands at de forstår hvor mye nordmenn har felles og hvor like vi er. Og at norsk kultur er verdt å bevare.

Dessverre er det blitt slik i mange nabolag at man ikke lenger trenger å flytte utenlands for å oppdage dette. Utlandet kom istedet til nabolaget. Men observasjonene er ofte de samme: at det norske som blir borte er noe vi synes skulle vært bevart. Dette er ikke nostalgi og vi trenger ingen tidsmaskin. Men vi vil ha et samfunn basert på trygghet, ærlighet og tillit. Et slikt samfunn som vi trives i. Dette ønsket går på tvers av politikernes misforståtte behov for å ta inn mennesker som aldri vil fungere i det norske samfunnet.

Våre lesere er opplyste og reflekterte. Om bare landets politikere, journalister og akademikere kunne være det samme.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.