Rødt1

Under Nordiske Mediedager i Bergen sist torsdag presenterte professor Frank Aarebrot resultatene fra årets medieundersøkelse. Konklusjonen er ikke akkurat overraskende: Pressen er rødere enn noensinne.

– Noen stemmer Miljøpartiet De Grønne, men ellers er mønsteret som det har vært i alle år. Skribenter har som vane å helle mot venstre. Det er vanskelig å ha en konservativ holdning når du hele tiden som journalist er på jakt etter det nye, og bruker mye av tiden din på nye trender, mener han.

Det er nesten vanskelig å kommentere dette uten å bruke ordene “sånt sprøyt” og “har du hørt”.

Norske journalister “er på jakt etter det nye og bruker tiden på nye trender”? Ja, med tanke på nye trender innen klær og moter så har han kanskje et poeng. Men det er bare fordi norske journalister har glemt hva, eller aldri lært, hva journalistikk er. Du skal ha sterk rygg for å beholde din konservative holdning etter år med indoktrinering på journalisthøyskolen. Den nanturlige sosialiseringsprosessen når du kun omgås dine likesinnede forsterker eget politisk grunnlag. Selv på videregående skole så skjønte vi tegninga når det gjaldt “drøfte-oppgavene”. Vil du ha gode karakterer så er det bare å jatte med. Problemet oppstår når wannabe-journalister kjøper hele konseptet og slutter å jatte, men selv deltar aktivt i arbeidet med holdningsendring av det norske folk.

Pressefolk trenger å omgås vanlige mennesker med ulike meninger, da ville de ikke blitt så overrasket over fremgangen til Trump, eller den “sjokkerende” politiske utviklingen i Europa. Men de er ikke “på jakt” etter slikt nytt som ikke passer med deres eget verdensbilde, så de blir tatt på senga igjen og igjen. Et åpent sinn og en genuin interesse for å rapportere og dokumentere hva som faktisk skjer burde være minstekravet på hva man skulle kunne forvente av en journalist.

ANNONSE

Det er ofte først når man flytter utenlands at man ser hvor ekstremt skjev fremstillingen av politiske saker er i norske medier. Og alle skriver det samme. Dette har vi påpekt maaange ganger. Vi er selv helt lei av å gjenta det. For man ville vel tro at alle har skjønt det nå, ikke sant? Men slik er det dessverre ikke. Vi ser stadig at folk oppriktig mener at det som ikke er blitt rapportert i norske aviser eller på NRK simpelthen ikke kan være sant. Det har rett og slett ikke skjedd. For ellers ville jo avisene ha skrevet om det, ikke sant?

Nordmenn er “gullible”. Mange forventer fremdeles at vår egen oppriktighet og ærlighet gjenspeiles hos politikere og journalister. At det ikke ligger noen baktanker eller agenda bak saker og vinklinger som vi daglig utsettes for.

Det skjer ingen forbedring heller. Man kunne like gjerne ha trykket en artikkel fra 2006. Skjønt den gangen fikk Frp hele 6 “imaginære” representanter mot dagens 0.

I 2003 mente Aarebrot at dette ikke kan brukes mot journalistene.

– Heller tvert imot. Man skulle ikke tro det når man ser på hvordan man dekker politikk, sier han. For folk har tiltro til journalister. 75 prosent har stor eller ganske stor tiltro til pressens kvinner og menn. Det er omtrent på nivå med prestene.

Etter de samme resultatene i 2009 spurte Aarebrot hva dette betyr for demokratiet.

-Sannsynligvis er det bortimot 90 prosent av politikerne på Stortinget som mener mediene setter dagsorden, sa Aarebrot, som stilte spørsmål om hva dette betyr for demokratiet.

Vi antar at det spørsmålet ble rettet mot en fullsatt sal av røde journalister. De er ikke bekymret for hva dette betyr for demokratiet. Det er jo en villet og ønsket utvikling fra deres side. Nå stilles det ikke lenger noen spørsmål.

Men i motsetning til undersøkelsen fra 2003, så er det ikke lenger så mange av leserne som har tiltro til pressens kvinner og menn. Uten statstøtten ville det blitt flere sluttpakker.

Frank Aarebrot

Uheldig håndplassering der Aarebrot. Se opp for Thomas Knarviks ubarmhjertige satiriske strek!

Journalisten.no

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629