Sakset/Fra hofta

I en undersøkelse fra Medietilsynet, utført av Kantar Media i samarbeid med Universitetet i Bergen, søker man å avdekke nordmenns forhold til norske medier. Kantar Media har gjennomført tre målinger så langt i 2019, med 1363 intervjuer i mars, 1049 i april og 1009 i september. Undersøkelsen ble gjort via epost og hadde en svarprosent på 42 prosent.

Vi sakser fra rapporten:

83 prosent av de spurte sier at de er enig eller litt enig i påstanden om at norske medier i hovedsak er til å stole på. Menn har lavere tillit til norske medier enn kvinner. Mens 9 prosent av kvinnene er litt eller svært uenige i at norske medier i hovedsak er til å stole på, er tilsvarende tall for menn 17 prosent.

I undersøkelsen spørres det om tillit. Her scorer NRK1, som også er best kjent, høyest. Mange har svært lav tillit til nyheter på Facebook, selv om alle de store mediene også publiserer sine nyheter der. Er en artikkel fra VG mindre sann på Facebook enn på VGs egen nettside? Denne spørsmålsstillingen er fraværende i undersøkelsen.

For 2019 har Kantar Media også valgt å inkludere Klassekampen og Document. Document er dessverre langt mindre kjent enn alle de andre mediene som Kantar Media har tatt med i sin undersøkelse. Uten å spekulere for mye vil man nesten helle til å tro at Document er tatt med for nettopp å «friske opp» undersøkelsen litt. Eller som de skriver:

Vi valgte å ha med de største norske mediene i utvalget, i tillegg til å dekke spekteret av redaktørstyrte medier. Derfor er det i tillegg til de største titlene spurt om enkelte nisje-publikasjoner, som for eksempel Document.no og Klassekampen, som representerer ulike politiske ståsted.

Her sies det vel indirekte at alle de andre norske mediene, med unntak av Klassekampen og Document, har samme politiske ståsted? Vi får være med som en kontrast til det ensformede bildet av aviser hvor mer eller mindre alle redaktører er hentet fra ytterste venstre.

Undersøkelsen mangler, ikke overraskende, det vesentlige spørsmålet: Hvor ofte leser du VG, Aftenposten Document osv…?

Med et lite utvalg på drøye 1000 personer som er jevnt fordelt fra 15 år og oppover, så ville bildet som hadde avtegnet seg med et «hvor ofte leser du… spørsmål», ha avklart mye.

Selv om Document har fått mange lesere, så er det mange av disse som kun er innom og leser en enkeltartikkel her og der, og da gjerne fordi den er delt via sosiale medier. Hvor mange i denne undersøkelsen har hørt om Document eller lest mer enn en artikkel i Document? Det kommer ikke frem av undersøkelsen. Det er naturlig å anta at det ikke er mange av dem.

Documents faste og mediekritiske lesere er sjelden under 25 år. Vår lesergruppe for 2019 ser slik ut:

Etterhvert utgjør abonnementer en selvforsterkende effekt i mediabruken. Det er de færreste som betaler for abonnement både hos Finansavisen, Aftenposten, VG og en eventuell lokalavis. Og de fleste yngre vil heller betale for Spotify og Netflix enn for aviser, uansett. Å lese færre aviser er en uheldig utvikling for å få et balansert syn på nyhetene. De fleste har godt av å lese nyheter med en annen politisk vinkel innimellom. Dette går naturligvis begge veier, selv om de fleste norske avislesere ikke ser ut til å forstå at nyhetene de fores med er politisk vinklet. Og norske mediers ensrettethet sørger for at svært få leser noe annet enn politisk korrekte nyheter med mangfoldet i sentrum. Det er derfor mange nå er så overrasket over den eskalerende volden i Oslo. Hvor kom den fra? lurer mange på. De hadde ikke sett noen varselsignaler i «sin» avis eller på NRK. De som de har så høy tillit til.

Document har høye lesertall fordi vi deles flittig på sosiale medier. Ofte mer enn de største avisene. Vår nettside er derimot ikke på størrelse med VGs og motvekten blir dermed mindre. I denne undersøkelsen settes Document dermed litt i bås med «Facebook-nyheter» som folk har liten tillit til.

– Redaktørstyrte medier distribuerer også sine nyheter på Facebook. Dette bidrar til økt distribusjon, men det er viktig å være oppmerksom på om den lave tilliten befolkningen har til nyheter på Facebook kan påvirke folks oppfatning av nyheter fra redaktørstyrte medier på plattformen, sier Mari Velsand i Medietilsynet.

 

65 prosent svarer «vet ikke» på spørsmålet om tillit til Document. Det er logisk å anta at dette skyldes at de aldri har hørt om Document, selv om altså det spørsmålet ikke er med i undersøkelsen og kunne ha forklart tallene. Det er NRK som dominerer som tillitskanalen hjemme i stuene. Og det bærer befolkningen preg av.

Om vi leser denne grafen rett, så ser det i det minste ut til at folk har større tillit til Document enn til VG:

 

De bak undersøkelsen ville finne ut om leserne greier å skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold, med en praktisk oppgave:

Å finne annonser på en avisside, greier de fleste. Det er verre med alle de redaksjonelle kommentarene og den politiske vinklingen av artiklene som for eksempel «IS-barn må reddes fra Syria». Disse kontinuerlige budskapene glir inn i underbevisstheten hos folk og tapper dem for kritisk tenkning.

Forhåpentligvis vil vi i fremtiden ha langt færre enn 65 prosent som svarer «vet ikke» på spørsmål om tillit til Document. Vi vokser fordi det er et stort behov for et annet syn på verden enn det vi serveres daglig fra norske medier. Kjære lesere: Støtt oss i dette arbeidet.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal: