Sakset/Fra hofta

Mari Velsand er direktør i Medietilsynet. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Ut fra den rådende oppfatning har begrepet «falske nyheter» brodd mot høyresiden. Medie-Norge bruker begrepet uten å problematisere det. Nå er de i gang med å oppdra befolkningen. De unge er på sporet, men det kniper med de eldre.

Det viser en undersøkelse Medietilsynet har gjort. Den er bemerkelsesverdig i et historisk perspektiv. Da 68’erne gikk løs på det borgerlige samfunnet var det ved å problematisere maktbegrepet. Makt tjente alltid noen. Derfor spurte man: Cui bono? Hvem har fordel av dette?

Idag er det de revolusjonære fra 60-tallet som sitter med makten, og de nekter å diskutere deres egen makt. I stedet vil de ha knesatt sine definisjoner som de eneste gjeldende.

Det er selve definisjonen på maktovergrep og åpner for et autoritært samfunn.

Eldre sliter mest med å avsløre falske nyheter

NTB-Andreas Løf
Halvparten av dem over 60 år sliter med å gjenkjenne om en nyhetssak er falsk eller ikke, viser en ny undersøkelse fra Medietilsynet.

– Vi trenger et krafttak for å øke den kritiske medieforståelsen blant dem over 60, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

De har for første gang kartlagt hvordan det står til med nordmenns kritiske medieforståelse, og et av hovedfunnene er at personer i aldersgruppen 60+ har store problemer med å takle dagens digitale mediehverdag.

Det er en utfordring for demokratiet, mener Velsand.

– Kritisk medieforståelse er den kunnskapen og de ferdighetene befolkningen trenger for å orientere seg og ta informerte valg om medieinnholdet de konsumerer, lager og deler, sier hun.

Sjekker ikke
I alt er det fem funn om den eldre aldersgruppen som bekymrer Medietilsynet:

* Mange over 60 år har lavere digitale ferdigheter som har betydning for den kritiske medieforståelsen.

* Eldre har lavest forståelse av hvilke digitale aktiviteter (som for eksempel likes og googlesøk) som påvirker innholdet man eksponeres for på egen Facebook-side.

* Bare tre av ti over 60 år klarer å gjenkjenne alle kilder i et googlesøk (sju av ti i gruppen 30–44 år klarer det samme).

* Halvparten av dem over 60 gjenkjente ikke eller var usikre på om en nyhet var falsk.

* De eldre har færre metoder for å sjekke om en sak er falsk (kun tre av ti gjennomfører søk digitalt).

– En konsekvens kan være at denne gruppen uforvarende bidrar til å spre falske nyheter. Vi kan også risikere at de blir mer usikre på det digitale og trekker seg unna av frykt for å gjøre noe feil. Begge deler er problemer vi må ta på alvor, sier Velsand.

Fire grupper
Over 1.300 personer fra 16 og opp til 100 år har svart på spørsmål og løst oppgaver i forbindelse med undersøkelsen. De er testet på evnen til å skille kommersielt innhold fra redaksjonelt innhold, forståelse for mediestrukturer og finansieringsmodeller, evnen til kildekritikk og tillit til medier.

Basert på undersøkelsen deler Medietilsynet befolkningen grovt sett opp i fire hovedgrupper. De fleste (43 prosent) befinner seg i gruppen «høy kritisk medieforståelse», mens de færreste (9 prosent) befinner seg i den nederste kategorien «lav kritisk medieforståelse». Inntekt og utdanning utgjør hovedskillet.

Flesteparten av de eldre befinner seg i den nest nederste gruppen «middels, analogt orientert medieforståelse». Kjennetegnet er at de har mye kunnskap om tradisjonelle medier og medieregulering, og lite kunnskap om digitale medier.

Den nest øverste kategorien «middels, digitalt orientert medieforståelse» domineres av yngre og kvinner og kjennetegnes av høy digital kompetanse, men lite kunnskap om tradisjonelle medier og medieregulering.

Også jobb blant unge
Velsand mener dette viser at Medietilsynet også fortsatt har en stor jobb å gjøre overfor de unge.

– De yngste er mer opptatt av spesifikke temaer og bruker mindre tid på norske redaktørstyrte medier. Det kan gjøre denne gruppen mer sårbar, selv om de unge ofte har gode digitale ferdigheter, sier hun.

Undersøkelsen er utarbeidet av Medietilsynet i samarbeid med Kantar Media og medieforskere ved Universitetet i Bergen. Medietilsynet har også benyttet en ekstern referansegruppe med representanter fra akademia, mediebransjen, teknologimiljøer og forbrukereksperter. (NTB)

Objektivitet

Mediene har etablert faktisk.no til å være vaktbikkje og kontrollør. Alle vet hvor tvisynte Kristoffer Egeberg og hans team er. De skjønner ikke problemstillingen når man forsøker å fortelle dem at en sak har to sider. Det offentlige Norge er ved å bli som kyklopen i Odyseen: Ett øye som går på omgang.

Hva dette vil gjøre med Norge på lang sikt kan man bare fabulere om. Men tegnene lover ikke godt.

Mest alarmerende er tegn på at man er hellig overbevist om at man har objektive definisjoner på hat og falske nyheter som gjør det mulig å stille en diagnose. Vi snakker om hjernevask av barn fra barnehavenivå og oppover.

Når politikk blir medisin er vi ille ute.

Diagnose

Generasjonen som begynte med å idealisere frigjøringskrig er nå havnet opp et sted hvor man stiller medisinske diagnoser på politiske motstandere.

Det er vanskelig over overdrive alvorlighetsgraden av en slik tankegang og mentalitet.

Det som ser ut til å ha aksenturt denne utviklingen er Donald Trump. Trump er innbegrepet av falske nyheter.

At norske medier overhodet ikke er i stand til å begripe at deres egen side forsøkte å gjennomføre et kupp mot kandidat Trump og senere president Trump, sier noe om en langt fremskreden blokkering.

Trump-syndrom

I USA snakker man om Trump Derangement Syndrome. Et samlet Medie-Norge synes å være alvorlig angrepet.

Hva dette vil koste Norge kan man bare spekulere over.

Men at det vil koste oss mer enn penger synes allerede klart.

La oss ta et eksempel: Lørdag 18. mai bruker NTB for første gang ordet «islamofobi» som et etablert attributt ved de høyrenasjonale partiene som samme dag demonstrerer i Milano. Det er ikke noe diskutabelt. NTB bruker begrepet som om det var opplest og vedtatt at de høyrenasjonale partiene i Europa er islamofobiske.

Til tross for at de deler sin islamofobi og motstand mot innvandring, multikultur, EU generelt og venstreorientert politikk, strever de nasjonalistiske partiene med å slå seg sammen i en blokk.

Første gang det dukker opp som et gyldig begrep og ikke bare en påstand, er etter massakren i Christchurch. Muslimske talsmenn beskylder Vesten for islamofobi og krever at det blir gjort noe. Vestlige talspersoner, som New Zealands statsminister Jacinda Ardern, sluker det uten forbehold. Alle islam-vennlige innfrir forventningene og kravene og adopterer begrepet. NTB viser den samme godvilje.

Autostrada til et islamisert Norge

Slik glir et ord inn i språket som Det muslimske Brorskapet lenge har brukt.

Fobi er et medisinsk begrep. Å innføre et medisinsk ord i politikken skaper en objektivitet som gjør at ale som rammes har vanskelig å verge seg mot det.

Hvem skal definere hvem som er islamofob? Det er selvsagt muslimske representanter sammen med deres venner i norsk offentlighet.

Dette er som å legge en autostrada til et islamisert Norge.

 

 

Hvis du mener at Document gjør en viktig oppgave ved å problematisere sider av offentligheten som myndigheter og medier er enige om er selvforklarende og innlysende, bør du vurdere å støtte oss. Document er helt avhengig av at leserne deler vår forståelse av en lammende ensidighet.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.