Norge er fullt av små og store medier, og mange av dem har slitt under koronakrisen. Nå øker staten sin støtte. Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB scanpix
Medietilsynet skal på vegne av Kulturdepartementet dele ut 91,9 millioner kroner til medier som er rammet av koronakrisen. Fra mediehold uttrykkes det likevel misnøye. Man hadde forventet mer.
De fleste norske medier har fått føle koronakrisen på kroppen, i likhet med store deler av næringslivet for øvrig. Tapte annonseinntekter grunnet lavere aktivitetsnivå i markedet, er en vesentlig grunn til at mange medier har måttet slite.
Derfor har staten satt av et temmelig stort beløp i ekstraordinær koronastøtte til nettopp mediene. Det har fungert slik at mediene har kunnet søke om slik støtte, som så har blitt innvilget eller avslått utfra en vurdering av behovet.
Kampanje skriver om utfallet av prosessen.
«Totalt er det 132 aviser som deler på potten og som får støtte som følge av korona-krisen, slik at hvert enkelt medium i snitt har fått snaue 700.000 kroner.»
Men om snittet er på relativt moderate 700 000 kroner, er det enkelte som kan glede seg over betydelig større beløp:
«Adresseavisen er avisen som mottar den største summen, med hele 11,1 millioner», beretter Kampanje..
Også andre medier vil få temmelig betydelige summer:
«Blant avisene og magasinene som mottar summer på over én million er Dagens Næringsliv som tildeles 7,3 millioner, E24 og Teknisk Ukeblad som tildeles 5 millioner hver, Fædrelandsvennen som tildeles 4,8 millioner, ABC Startsiden som tildeles 4 millioner, Bergens Tidende som tildeles 3,7 millioner, Agderposten som tildeles 3,1 millioner og Bladet Sunnhordaland som tildeles 1,1 million.
I tillegg mottar P4 Radio 5,3 millioner, mens Bauer Media (RadioNorge) mottar 5,3 millioner.»
Interessant nok ble kun utdelt ca. en tredjedel av det avsatte beløpet til dette formålet. Man vurderte åpenbart at behovet ikke viste seg å være så stort som antatt da beløpet først ble fastsatt.
«Medietilsynet bruker altså under en tredjedel av potten regjeringen har satt av til kompensasjonsordningen, som var på 300 millioner kroner. Det er usikkert hva som skjer med resten av pengene», skriver Kampanje.
Ikke alle medier som søkte, fikk del i denne potten.
«Hverken Budstikka, Natt og Dag, Stavanger Aftenblad, Finansavisen, Filter Nyheter, Shifter eller Politiforum fikk innvilget støtte.»
Fra mediehold reises det ifølge Kampanje kritikk mot den løsningen myndighetene har falt ned på.
«Administrerende direktør i Mediebedriftenes landsforening (MBL), Randi Øgrey, mener tildelingen bekrefter advarselen de kom med at innretningen treffer bransjen dårlig.
– Nå er jeg bekymret for mediemangfoldet. Vi sa i går at mediehusene har hatt en krevende høst. Koronaepidemien har akselerert det digitale skiftet og tapet av annonseinntekter. Det var derfor vi anbefalte at man skulle se på kompensasjon for annonsetapet», sier hun til Kampanje.
Det er for øvrig verdt å merke seg at de avisene som tradisjonelt er de store «vinnerne» i pressestøttesammenheng, ikke befant seg på denne listen.
Det dreier seg om Klassekampen (fikk ca. 42 mill. i 2019), Bergensavisen (ca. 35 mill. i 2019),, Vårt Land (ca. 33 mill. i 2019), Dagsavisen (ca. 29 mill. i 2019) og Nationen (ca. 21 mill. i 2019).
Til sammen utgjorde pressestøtten i 2019 ca. 318 millioner kroner, hvorav de ti fremste mottakerne fikk en andel på hele 207 millioner.
Document har ikke søkt om noen slik støtte. Vi håper i stedet at våre lesere vil hjelpe oss med å fortsette den gode utviklingen vi er inne i.
Slik kan du gi oss din støtte:
Støtt Document
Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort: [simpay id=»280380″]
Eller du kan velge et enkeltbeløp: [simpay id=»282505″]
Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981
Vårt Vipps nummer er 13629
Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!
