Kommentar

Steve Bannon i Bergen torsdag. Foto: Cornelius Poppe NTB / Scanpix

Et samlet Medie-Norge, der nesten halvparten stemmer Rødt, SV eller MDG, klarer knapt å stille Steve Bannon et eneste spørsmål når de får sjansen. Derimot eksellerer de i å skape et vrengebilde av en person de tror de kjenner.

Opphisselsen, protestene, boikotten, brunbeisingen og støyen har vært høy og intens i tiden fra programmet til Nordiske Mediedager (NMD) ble kjent, til selveste Satan i Steve Bannons skikkelse entret scenen for å la seg intervjue av Aftenpostens Christina Pletten. Selv om intervjuet med Bannon kun utgjør én av 36 programposter, kunne man få inntrykk av at Nordiske Mediedager var til for ham alene.

Når man først får en såpass omdiskutert person som Bannon til NMD, virket valget av Pletten som intervjuer underlig. Hun fremstod tidvis dårlig forberedt til å parere kommentarer eller konfrontere Bannon med hans uttalelser. En humørløs fremtoning og avslørende kroppsspråk hjalp heller ikke på stemningen.

Hun prøvde famlende å arrestere ham for stygge kommentarer i Breitbarts kommentarfelt for mange år siden, men Bannon svarte rolig at disse burde vært fjernet. Hvilke mediehus har ikke opplevd at kommentarer som har vært i strid med lovverket har sluppet igjennom modereringen? Bannons syn er at kommentarfeltet er ytringsfrihetens pris, hvilket man selvsagt kan være enig eller uenig med ham i uten at mannen dermed automatisk fortjener å bli beskyldt for å spre hat.

Bannon ramset opp at han leser MSM hver dag, og at han ikke skjønner hensikten med å boikotte f.eks. Washington Post og New York Times (som Donald Trump, kunne han avsløre, leser fra perm til perm hver dag). Han har heller ingen ting i mot «partisan press» (partipresse), men savner generelt mer presis informasjon.

Og norsk presse har både før og etter intervjuet med Bannon nettopp demonstrert at de ikke oppfyller sitt samfunnsoppdrag ved å levere presis informasjon, slik de hevder de gjør. Få har nemlig rapportert om noe av det aller mest vesentlige Bannon sa:

I do not believe in etno-nationalism. I think it’s ridiculous. I think it’s stupid. I’ve said this ad infinitum.

Etno-nationalist, racist, anti-semitic. We won’t work with these people. And there is a reason. Not only is it wrong – morally wrong, but you’re never going to help working class people, because you’re never going to win.

Dette utsagnet blir ikke videreformidlet av MSM, fordi det slår ben under den fremstillingen og den historien de i ukesvis har spunnet rundt Bannon. All støyen, boikotten, aksjonismen, diverse kronikker og leserinnlegg mister mye av sitt argument om man hører hva mannen virkelig sier i stedet for hva man tror mannen sier. I så måte er Harald Klungtveit i Filter Nyheter forutsigbar når han tvitrer:

Det tannløse Bannon-intervjuet og direktesendingene av det er et godt eksempel på at mange norske mediefolk ikke er i nærheten av å forstå bad faith / fraværet av oppriktighet som sentral bestanddel i alt-right.

Steve Bannon er interessant i kraft av de posisjonene han har hatt, og fordi han var svært tidlig med å forstå vanlige folks bekymring for innvandring og globalisering. Han sier om seg selv at han er god til å se «over the hill». Denne innsikten omsatte han så til politikk, som igjen gjorde at Trump vant presidentvalget i 2016.

Intervjuets mest avslørende og pinligste øyeblikk kom da det ble åpnet for spørsmål fra salen. I et stappfullt lokale, der «hele» medie-Norge var samlet, var det først ingen som tok ordet. «You’re too polite», smilte Bannon før en liten håndfull, hvorav bl.a. Flemming Rose fra Danmark, fikk summet seg til noen temmelig harmløse spørsmål.

Hvis denne flaue tausheten er representativ for en samlet, norsk journaliststand, er ikke «fake news» mediebransjens største problem. Det står åpenbart mye verre til med viljen til å komme nærmere sannheten rundt en «hype» som MSM i stor grad har skapt selv.

 

Hele intervjuet kan du se her.