Kommentar

Sylvi Listhaug måtte gå fordi hun sa at Arbeiderpartiet var mer opptatt av IS-krigernes rettssikkerhet enn norske borgeres. Ser man på debatten om IS-familiene, ser man at hun fikk rett.

Norske medier og det politiske establishment er besatt av IS-familienes rett til å vende «hjem» til Norge. Det er noe forrykt over frivillig å ville vikle seg inn i et problemkompleks som berører Norge og befolkningens sikkerhet.

Tirsdag, første avisdag etter påsken, hadde Aftenposten historien om de fem foreldreløse barna på førstesiden. Det var en historie de selv hadde gravd frem, men det virket helt usmakelig på en dag da alle andre hadde Sri Lanka som hovedsak.

Og slik fortsetter det: Onsdag hadde Aftenposten fire sider om IS-barna. Det virker å være rene besettelsen. Kommentator Andreas Sletholm formulerte hva som er Aftenposten og de andre mediene og NGO-ers program: Å hente IS-krigernes barn til Norge er bare begynnelsen.

På dansk har man uttrykket «gak-gak». På norsk sier vi «ko-ko».

KrFs toppkandidat på den nye regionen Vestland, Trude Brosvik, mener regjeringen driver «utpressing» når Erna åpner for å hente barna hvis foreldrene gir sitt samtykke.

En forferdelig utpressing, sier hun om det siste.

Det er galt å skille mødre og barn. Følgelig må Norge ta imot både foreldre og barn. Akkurat som Sletholm skrev: Barna er bare begynnelsen.

Uvirkelighet

Det er som om den norske eliten ikke lenger har kontakt med virkeligheten. Vi andre har sett og husker IS’ ufattelige brutalitet. En brutalitet som de også har vist i Europa.

Vi som finleser nyheter om terror, har fanget opp at det finnes store salafist- og jihadist-miljøer i Sverige, Tyskland, Frankrike og Storbritannia. Stadig avsløres planer. Det som skjedde på Sri Lanka, kunne like gjerne skjedd i Vest-Europa.

Men det virker ikke som om eliten forstår det. Den virker tapt for denne verden.

Vi snakker om et kollektivt psykologisk fenomen.

Umiddelbart etter terroren på Sri Lanka hadde VG flere artikler der avisen snakket med Norges fremste eksperter på Sri Lanka: De nektet å tro at angrepene kunne ha noe med islam å gjøre. Muslimene på Sri Lanka var ikke sånn.

En professor ved NTNU fra Sri Lanka sa det samme: Dette er ikke et jihad-angrep.

Flukt

Samtlige norske medier er giret mot å benekte virkeligheten. Slik forvirrer, villeder og intimiderer de publikum, som forstår at det å si det mest sannsynlige ikke er velkomment.

Hvis man legger de to fenomenene ved siden av hverandre: Besattheten av å kjempe for IS-familiene og benektelsen av jihad på Sri Lanka gir en konklusjon som ikke er hyggelig og ikke lover godt for Norges fremtid.

Folk flest ser dette, og de lurer på hvem det er som har gått fra forstanden.

Det er nesten for utrolig til å være sant.

Sylvi splitter!

Etter at det har vært stille om henne lenge, dukker Sylvi igjen opp i diskusjonen. Nå i forbindelse med KrFs landsmøte, som begynner fredag. Vårt Lands tidligere redaktør Helge Simonnes har skrevet bok, og han påstår at Sylvi har splittet KrF i to: Hun har forført en konservativ del av partiet, og hvis vi skal tro referatene, var det disse som sørget for at det ble nei til kompaniskap med de røde.

NRKs Magnus Takvam er med på tankegangen: Ropstad har en vanskelig oppgave, for det er forventninger til ham fra grasrota som han ikke kan innfri.

NRK bruker betegnelsen «kristne verdier» som om de står for det partikulære, nasjonalistiske, anakronistiske – noe som bare skrullete mennesker går rundt og håper på. Det finnes ingen «kristne verdier» i det nye Norge. De klistrer man til Sylvi, og dermed har Knut Arild Hareide en lett jobb.

Hareide minner sterkt om to av Demokratens kandidater: Beto O’Rourke og Pete Buttigieg. Begge benytter seg av karaktermord på motstanderen under dekke av å være ekstra god. Det er derfor mediene elsket Hareide. De ga ham englevinger mens han kjørte kniven i FrP.

Medieyndlinger

Dette er blitt venstresidens strategi for å beholde makten: Rull motstanderen i tjære og fjær. Det er et eldgammelt triks, men i dagens samfunn, med dype motsetninger, er det mye farligere enn før.

Venstresiden kommer fort til et punkt hvor den må velge: Respekterer du fakta, eller spiller det ingen rolle?

Beto lot ikke Mueller-rapporten affisere ham det minste. Han tror fortsatt på Russia collusion. Han er overbevist om at USAs president er alliert med Putin og gjør det Kreml vil.

Buttigieg bruker selvsagt sin homofili som politisk angrepsvåpen mot en sambygding som er kristen og visepresident. Buttigieg angriper Pence for hans karakter, til tross for at Pence offentlig har sagt at han respekterer Buttigieg og har hatt et utmerket samarbeid med ham.

Sannheten spiller ingen rolle, hverken den faktiske eller den moralske

Og dette har mye å gjøre med den benektelse venstresiden opererer med i forhold til IS, islam og terror.

Venstresiden henter energien sin fra å bakvaske motstanderen. Selv hevder de å være historiens mest moralske, som bærer bud om en ny standard og en ny tid.

Legg merke til at når Joe Biden varsler sitt kandidatur, skjer det med et moralsk imperativ: Han kan ikke la nasjonen gå til grunne!

Hva var det han holdt på med i åtte år som visepresident? Var det kanskje en grunn til at 63 millioner valgte Trump? Det svarer ikke Biden på. Han og de andre kjører karaktermord.

Tomt bak kulissene

De velgere som begynner å interessere seg for sammenhenger og resultater, vil gjøre ubehagelige oppdagelser:

Bak forhenget er det helt tomt. Det er ingenting der. Alt er en bløff.

Det er ikke bra for demokratiet. Når folk oppdager at de er blitt lurt, kan de bli sinte.

Men alt er bedre enn å fortsette å lyve.

Det er der vi er nå.

 

 

 

Hvis du satte pris på denne artikkelen, burde du vurdere å støtte oss!

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.