Sakset/Fra hofta

Remain-tilhengerne gir ikke opp. Vel vitende om at tiden arbeider for dem, argumenterer de med at de som er unge nå, og som vil bli i EU, ikke hadde stemmerett i 2016. Men nå haster det plutselig, for nå kan alt skje i Storbritannia. Theresa Mays alternativer er alt fra Brexit uten avtale til kansellering av artikkel 50 – altså Remain.

Remain-tilhengerne krever et «folkets valg». De vil ha en ny folkeavstemning. Det ser ut til å være vanskelig for dem å forstå at folkeavstemningen allerede har funnet sted. De aksepterer ikke resultatet. Og dermed heller ikke demokratiet. Idag demonstrerte en million mennesker mot Brexit i London.

Labours nestleder Tom Watson sa han deltok i protesten på vegne av sin 10-årige datter som han sa takket ham for å demonstrere for hennes fremtid. Det er barna som skal styre politikken nå. Det er ikke lenger nok med kvinner, transpersoner, homofile og innvandrere. Det er barna som er fremtiden i politikken. Og deres uerfarne og lett påvirkbare sinn er det som skal redde verden. Enten det nå er klima eller Brexit.

10-åringer skal ikke bekymre seg om politikk på nasjonalt og internasjonalt nivå. De skal gå på skolen, leke ute og helst ha glade og sorgløse liv. Og dette er det foreldrenes jobb å sørge for. Hvis små barn har politiske meninger så skyldes dette usunn preging fra foreldre og skole.

Det er en grunn til at man ikke er myndig før man blir 18 år. Og mange ville idag si at dette kanskje også er litt for ungt ettersom de fleste fremdeles bor hjemme og er avhengige av foreldrene sine. Poenget med å være voksen er at man er et uavhengig og selvstendig menneske. De færreste 18-åringer er det idag. Og gjør de noe galt bare uker før fylte 18, så regnes de som barn. Men altså ikke hvis de har veslevoksne meninger om politikk. DA skal vi plutselig lytte til de små. For de vet best. Og fremtiden tilhører dem og alt det der.

Politikken blir ødelagt av alt føleriet. I stor grad er dette dessverre kvinnenes feil. Mange av dem er fullstendig uegnet til å ta vanskelige valg hvor en eller annen part blir lidende. Og i politikken står valget som regel mellom flere sårbare grupper. Alle kan ikke vinne, for det er det ikke økonomi til. Men disse kvinnene vil så gjerne hjelpe alle. Feminiseringen av politikken har tatt enda et skritt videre: Nå er det barnas stemme som skal høres. De blir skjøvet foran de voksne. Eller som i dette tilfellet: heist opp på skuldrene:


Denne gutten er sju år. Han marsjerer for fremtiden sin, står det på plakaten. Men han marsjerer ikke, han bæres av sin far.

Hvem har hjerte til å si nei til en gråtkvalt 10-åring som er redd for sin egen fremtid uten EU? Det har ikke Labours nestleder ihvertfall. Og med det signaliserer han at han selv heller ikke er egnet til å ta politiske beslutninger på nasjonalt plan. Bruken av barn i disse kampanjene skjer bestandig på den sosialistiske siden av politikken. Det er her føleriet er sterkest. Som om de hadde enerett på å bry seg om verden.

Den største trusselen for disse barna er selvfølgelig ikke Brexit, men verdens overbefolkning. Den overbefolkningen som sosialistene var så bekymret for på 70-tallet. Nå er de ikke det lenger, for nå greier de å importere befolkningsoverskuddet fra verdens fattigste og underutviklede land til våre egne. Til våre land hvor ansvarsfulle og hovedsakelig mannlige politikere opp igjennom tidene har sørget for at vi har fått velfungerende og rike samfunn hvor folk har det godt. Som de sier på flyet: man må ta på seg sin egen oksygenmaske først før man assisterer andre. Aldri har de sagt at man skal gi fra seg sin egen maske, eller at to kan dele den. I dagens politiske verden er ideen nå at vi skal assistere andre uansett hvordan det skulle gå med oss selv. Alt annet er egoistisk, blir vi fortalt.

Hvordan skal de europeiske barna som vokser opp nå bli i stand til å håndtere det migrasjonspresset som kommer i fremtiden? Den feminine og infantile politikken gjør oss svake når  de vanskelige valgene engang skal tas og de som bestrider den «gode politiske korrekte» totalitære tankegangen får munnkurv og blir fjernet fra alle offentlighetens plattformer.

Kanskje fortjener vi europeere det vi får. Tross alt er det survival of the fittest som gjelder. Og vi ser ut til å være unfit til å ivareta den arven vi har fått.

Daily Mail

Kjøp Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!