Kultur

Om ikke Charlotte Wankels (1888 -1969) retrospektive mønstring i Galleri F. 15 på Jeløya er så mye å trakte etter, er galleriet og landskapet omkring avgjort et besøk verd. Alby gård er et vakkert sted, med et tiltalende parkområde og en flott utsikt mot fjorden. Dessuten kan kafeen friste med nybakt kringle og duftende kaffe innendørs, eller ute på terrassen. Kunsten havner her fort i bakleksa, og Charlotte Wankels mange malerier, datert mellom 1910 og 1960, kan vanskelig konkurrere med kaffe og kringle og et vakkert landskap.

I de siste tiårene er Charlotte Wankels kunst blitt gravd frem av historiens glemsel. Hun vokste opp på Kambo herregård, i en borgerlig og økonomisk trygg familie, som muliggjorde hennes utenlandsreiser og studieopphold i flere europeiske land. Paris var hennes favorittby, her ble hun kjent med mange andre kunstnere, som i likhet med henne søkte til datidens kunstmetropol for å fange opp siste nytt på kunstfronten. Dette er tidlig 1900-tall og Paris var en smeltedigel av stadig nye kunstformer. Det kokte i hjernen på kunstnerne, tidsånden var kreativ og man snakket konstant om L’Esprit nouveau.

Charlotte Wankel var midt oppi denne kunstneriske heksegryten og mottok impulser fra mange hold. Hun var inspirert av kubisme, futurisme, konstruktivisme og andre abstrakte formuttrykk. Man så tydelig sporene i hennes bilder, som gjennomgående var lite preget av selvstendighet. De var i alle fall ikke særlig nyskapende. At hennes utstilte arbeider her hjemme i hovedstaden i mellomkrigstiden fikk hard kritikk, skyldes nok ikke bare provinsiell uforstand hos byens kritikere, men at den kunstneriske gehalten heller var lite eksponert.

Når dagens kritikere, kuratorer og kunsthistoriker henter Wankels malerier frem fra glemselen, så blir de nærmest geni-forklart. Nå finner fagfolkene kunstneriske kvaliteter i hopetall og prisene fyker i været. På en auksjon i fjor ble maleriet «Ved Bryggen» (1930), vurdert til 300.000 kr, solgt for 660.000 kr. Et formidabelt hopp i pengegaloppen. Stigningen i pris er uvanlig, tatt i betraktning at Wankels verker i dag ikke kan dokumentere annet enn datidens kunstneriske dusinvare. Derfor ble hun også glemt, dessuten var hun kvinne, en egenskap som på den tiden ikke ble tillagt noen stor verdi. I dag derimot, gir det bonus- poeng, slik også hennes nedvurderte status i vårt hjemlige kunstliv på 20- og 30-tallet, kan oppjustere hennes estetiske verdier. Gammel årgang trumfer det meste, selv når innholdet er så som så. Man betaler for alderen.

Det er mye av den slags på gang nå. Dagens kunsthistorikere leter febrilsk etter glemte, norske mestere fra modernismens gjennombruddstid, fotfulgt av grådige samlere med fett utbytte i blikket. Charlotte Wankels kunst har nå ufortjent havnet i dette innvesteringskjøret, noe som torpederer en nøktern, kunstfaglig vurdering av hennes maleriske prestasjoner og mulige egenart. For den som er kunstinteressert og vil ta en nærmere kikk på Charlotte Wankels tidstypiske og sprikende modernisme fra mellomkrigstiden, kan en tur til Galleri F. 15 anbefales. Men ikke glem Alby-kringla.

Komposisjon med arkitekturfragmenter, ca. 1925

Komposisjon Fra Marokko, 1958

Soloppgang, 1931

Esel, 1926

Violinist (Johan Castberg), 1930

Landskap med hest, 1957

Galler F. 15, Jeløya:
«Charlotte Wankel og l’esprit nouveau»
Varer fra 2/2 til 22/8, 2019