Sakset/Fra hofta

Finn din indre hjemlengsel og følg mitt eksempel: Flytt ut av Oslo!, skriver Mímir Kristjánsson i en kronikk i Aftenposten. «Det er aldri for sent å flytte hjem. Da gjør du samtidig både Norge og Oslo en tjeneste.» skriver han. Og mener med dette kun nordmenn selvsagt. Folk fra Toten, Smøla, og Narvik og sånn.

Mímir Kristjánsson har bestemt seg for å flytte tilbake til Stavanger og synes at alle burde følge hans eksempel. Mímir er nemlig bekymret for at folketallet i Oslo kommer til å øke og bli så høyt at vi alle blir svimle. Det vil bo enda flere i bydel Grünerløkka enn i Finnmark, sier Mímir. Huff og huff. Det blir ikke moro å være i den syklende eliten på Grünerløkka når det blir så tettpakket. Da er det mye bedre å flytte hjem, synes Mímir. Men altså bare «hjem» hvis det er et annet sted i Norge. Hvis «hjem» er Somalia, for eksempel, så gjelds det ikke. Da må det holde med ferieturer for å stagge hjemlengselen. Eller kanskje sende barna på oppdragende koranskoler for å bli kvitt alt «det norske» som de har pådratt seg i oppveksten.

Samfunnsuviter Mímir Kristjánsson gjør kunststykket å skrive en hel kronikk (og få den publisert!) uten å nevne en eneste gang at befolkningstilveksten i Oslo skyldes innvandring. Selv om det altså er velkjent nå. Oslo sliter i tillegg med svært lav produktivitetsvekst. I en rapport fra Menon som du kan lese her, så man allerede i 2014 at Oslo hadde landets laveste produktivitetsvekst. Forskerne forsøkte seg forsiktig med en forklaringsvariabel:

Oslo-regionen har som tidligere nevnt lav sysselsettingsvekst i forhold til befolkningsveksten. Dette skaper lav vekst i verdiskapingen per innbygger fordi det blir flere innbyggere bak hver arbeidstaker. Dette kan være et resultat av høy innvandring i de gruppene der yrkesdeltakelsen er lav (særlig kvinnelig yrkesdeltakelse).

Og Mímir Kristjánsson tror at alt vil bli bedre hvis bare nordmennene flytter ut av byen! Groruddalen tømmes gradvis og hvert år øker innvandrerandelen med ett prosentpoeng. Men mange nordmenn ER fra Oslo og kan derfor ikke flytte «hjem» til Stavanger eller Tvedestrand eller noe annet sted. Så de flytter litt utenfor byen. Dette skaper press på offentlig transport og veier inn til Oslo hvor fremdeles de fleste av jobbene er å finne. Kristjánsson peker på at befolkningsveksten i kommunene rundt Oslo blir enda større. Men hvem flytter dit? Og hvorfor? Nei, det sier han ingenting om.

I prosent vil befolkningsveksten være enda større i pendlerkommunene som omkranser hovedstaden. Behovene for infrastruktur og transport kan bli enorme, samtidig som en rekke steder rundt byen risikerer å bli «sovebyer».

Hvorfor Mímir Kristjánsson mener at Aftenpostens lesere er interesserte i hvor han liker å bo er et mysterium.  Han mener det er naivt å ikke skjønne at landet vårt endrer seg når Oslo blir så stor:

Det er naivt å tro at det ikke vil gjøre noe med landet vårt at en så stor del av befolkningen blir konsentrert i Oslo. Spørsmålet er hva slags Norge vi får dersom vi går fra å være et land med en hovedstad til å bli en hovedstad med et land rundt?

Og hva med demografien, Mímir? Spiller det noen rolle hvem som bor i Oslo? Spør de stakkars svenskene som er blitt sittende fast i innvandrerghettoene rundt om i svenske storbyer. Hvis enda flere nordmenn flytter ut av Oslo, så tipper det enda raskere over til innvandrerflertall. Jeg skriver «raskere» for demografien lyver ikke og kan ikke trylles vekk, så det skjer jo før eller siden (sannsynligvis før – hallo SSB!)

Ressursene finnes langs kysten av Norge, skriver Mímir. Men slik var det ikke før om årene da det var store overføringer fra hovedstaden til distriktene. Snart vil overføringene gå andre veien, som i Göteborg. Oslo må stadig låne mer penger.

De fleste er enige om at ressursene Norge skal leve av i fremtiden, finnes langs vår langstrakte kyst og i havet utenfor. Sjømat, kraftkrevende industri, vind- og vannkraft, fisk, olje, gass, leverandør- og verftsindustri: Ingenting av dette er konsentrert innerst i Oslofjorden.

Avstanden mellom Oslo og resten av landet vil kunne måles, ikke bare i penger, men i kultur og kriminalitetsnivå. Igjen greier Mímir behendig å unngå å nevne at befolkningen i Oslo består av mange som sikkert har hjemlengsel til sine respektive hjemland.

Den som leser bakgrunnstall i meningsmålinger vil se et stort gap mellom Oslo og resten av landet – i partivalg, i politiske spørsmål og i verdispørsmål.

Akkurat som i andre europeiske hovedsteder blir Oslo en by for røde hypermoralske besserwissere og innvandrere fra hele verden. Det er klart av avstanden mellom disse (som dessverre har en del felles i sine totalitære ideologier) og andre nordmenn blir større og større.

Men det er få som har mer å tjene på at folk flytter ut i landet enn nettopp Oslo-folk.

Jeg er fremdeles litt usikker på hvem Mímir mener er Oslo-folk. Er det alle som bor der akkurat nå? De som er født i byen? De som har mange generasjoner bak seg i byen? Hva er han selv? Er han Oslo-gutt? En Oslo-gutt fra Stavanger som lengter hjem til Stavanger?

Det kommer stadig nye «Oslo-folk»:

 

Mímir Kristjánsson har bodd i Oslo i 15 år, men han vil aldri bli «fra Oslo». Akkurat slik som de som kom fra Somalia for 10 år siden. De er ikke Oslo-folk de heller. I 2017 fikk 20,9% av elevene i Oslo særskilt norskopplæring. Vi Oslojenter, som ikke engang bor i byen lenger, vi er Oslo-folk. Fordi vi lengter til Oslo, hvor vi er fra. Ikke til Stavanger. Skjønner du Mímir?

Og vi Oslo-folk er lei av at politikerne i Oslo som stemmes inn av Ikke-Oslo-Folk raserer byen vår. Så akkurat der er jeg enig med Mímir: Dere burde reise hjem. Og det burde en hel haug med andre gjøre også, folk som aldri vil bli Oslo-folk. Uten disse ville produktivitetsveksten snu, sosialstøtten gå ned, kriminaliteten synke og ingen ville bekymre seg om trafikken eller miljøforurensningen eller økte boligpriser.

Hvis Mímir vil redde Oslo, så må han først akseptere det faktum at det er innvandringen som gjør at Oslos befolkning øker. Men da må han jo melde seg ut av partiet Rødt, så det passer vel ikke, særlig ikke hvis man vil bli ordfører i Stavanger. Det er sikkert fristende å flytte «hjem» når barna begynner å bli store nok til barnehage og skole. Det forstår alle som har hatt «norske minoritetsbarn» i osloskolen.

Men mens vi venter på at politikeren skal ordne opp, kan vi også hver og en gå i oss selv. Finn din indre hjemlengsel og følg mitt eksempel: Det er aldri for sent å flytte hjem. Da gjør du samtidig både Norge og Oslo en tjeneste.

God tur hjem til Stavanger! Ta gjerne med deg noen av vennene dine i Rødt.

Ps: det har forresten skjedd noen demografiske endringer der også de siste 15 årene:

Aftenposten  Document.no – Eksplosiv vekst i innvandrer­befolkningen, resten av landet blir som Oslo

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.