Kultur

Kunstneren Håkon Bleken er i vinden for tiden. For få dager siden feiret han sin 90-årsdag og markerer nå sitt lange kunstnerliv med hele tre utstillinger i Hovedstaden. Jeg har tidligere anmeldt hans store, retrospektive mønstring på Henie Onstads Kunstsenter, der jeg påpekte Blekens kunstneriske egenart, eller mer presist, mangelen av en sådan.

Hans utstilling nå i Galleri Brandstrup på Tjuvholmen, med malerier av helt ny dato, er av samme eklektiske karakter. Den gjennomgående fremgangsmåten er preget av litt abstraksjon, litt figurasjon, men mest av en kubistisk billedretorikk som varieres til det kjedsommelige.

De nye maleriene i Galleri Brandstrup er like tidstypiske og uoriginale som i hans tidligere produksjon. Bortsett fra noen av portrettene, som han håndterer med heftige strøk og frisk koloritt, mangler de øvrige et selvstendig tyngdepunkt i formgiving og innhold. Blant portrettene er det særlig tre kontrafeier som vekker oppmerksomhet. Det er nidportrettene av Trondheims ordfører Rita Ottervik. Håkon Bleken har i alle år vært samfunnsengasjert og kjempet for hjembyen Trondheims ve og vel, men har kommet på kant med ordføreren i høyst diskutable byggeprosjekter.

Nå er ikke Rita Ottervik alene om å fatte kontroversielle vedtak, men for Bleken er hun blitt hatsymbol nr. 1. Derfor nidportrettene, som skildrer ordføreren som et grøss og gru-monster. Bildene blir omtalt og berømmet for sine karikerende kvaliteter og beske maktkritikk. Gode karikaturer tar gjerne utgangspunkt i et menneskes fysiske fremtoning og sosiale posisjon. Både utseendet og den sosiale rollen overdrives, slik at det oppstår et dristig samspill mellom krass kritikk og fet komikk. Men det forutsetter en viss intelligens hos utøveren.

Det er ikke mye å finne av den slags i Håkon Blekens nidportretter av Rita Ottervik. Her er det ingen form for karikering, hverken av personen eller posisjonen. Maleriene minner om barnehagebilder, som er laget på oppdrag av tantene: Tegn et bilde av ditt verste mareritt, bruk alle fargestiftene. Da blir det mange monsterfigurer med groteske ansikter og flekkende tenner. Det er på et slikt nivå Bleken skaper sine nidportretter. De er bare monsterfigurer, blottet for både personlige og karikerende trekk. Dette er pinlige greier, og helt patetisk blir det når kunstneren, for at vi ikke skal ta feil av adressen, henger et ordførerkjede rundt halsen på monsteret.

Dette er ubehjelpelig og ynkelig samfunnskritikk. Kunstnerisk sett er det også helt på trynet. Det er tydelig at Håkon Bleken ikke har modnet med årene, selv om hans samfunnskritiske engasjement fortsatt er levende. Men det er forskjell på engasjement og dømmekraft, det gjelder både på det kunstnerisk og politiske området. Når man er så høy i tuten på begge disse områdene, og stadig like bastant påståelig, så blir han utilsiktet en komisk figur, en kunstnerisk og politisk klovn. Noen karikaturtegner blir han neppe, til det trengs en god dose intelligens.

 

Galleri Brandstrup, Tjuvholmen:
Håkon Bleken, «Refleksjoner»
Varer fra 8/1 til 9/2 2019