Kommentar

Tilhengere av opposisjonskandidat Martin Fayulu protesterer mot å ha blitt forhindret fra å stemme ved presidentvalget i Kongo den 27. desember 2018. Foto: Samuel Mambo / Reuters / Scanpix.

Hvis noen mot formodning trengte flere bekreftelser på at norske politikere er gale og uten evne til å forstå hva de er satt til å administrere, var dagens melding om de 3000 overføringsflyktningene Norge skal ta imot i 2019, velegnet til det formålet.

Status for den norske befolkningen i dag er at den ikke er i stand til å reprodusere seg selv, og at dens økonomi ville ha gått med et kjempeunderskudd dersom det ikke var for at den hadde arvet en gedigen finansformue den lever på renter av. De andre mangelsykdommene i Norge er også tallrike – militært forsvar, mental beredskap, åndsliv…

Økende deler av finansformuen brukes i strid med enhver samfunnsmoral til livsopphold for mennesker fra andre steder på planeten, som har adskillig færre problemer med reproduksjonen. De 3000 menneskene som nå har vunnet i planetarisk lotto, er:

* 900 kongolesiske flyktninger i Uganda
* 750 syriske flyktninger i Libanon og inntil 250 syriske flyktninger i Jordan.
* 500 sørsudanske flyktninger i Etiopia
* 450 flyktninger som evakueres fra Libya eller andre land i Nord-Afrika

Hvis noen fikk i oppgave å tenke ut noe som kunne svekke det norske samfunnet mest mulig, er det ikke sikkert de ville komme på noe mer effektivt enn å hente 900 kongolesere til Norge. Kongo, en stat hvor ingenting fungerer, ville være en av toppkandidatene dersom noen skulle kåre verdens verste land, og en voksende kongolesisk koloni i vårt land vil utvilsomt bli utvidet med enda flere av Kongos mer enn 80 millioner innbyggere.

Kongo befinner seg midt i det kjempemessige befolkningsreservoaret sør for Sahara som er ventet å få en formidabel vekst utover i århundret. En større diaspora i Norge fra denne delen av verden er ganske enkelt det siste vi trenger. I den grad det fantes gode nyheter i så måte, var det at veksten i den kongolesiske innvandrerbefolkningen i Norge hadde begynt å flate ut, slik enhver kan finne ut av statistikkbankens tabell 05183 hos SSB:

Med 900 ekstra vil diasporaen øke med nesten en tredjedel til ca. 4000 personer. Det var omtrent på det nivået diasporaene fra Eritrea og Somalia befant seg da de begynte å få eksplosiv vekst.

Noe som er vanskelig å forstå, er at Justisdepartementet har avgjort fordelingen. Hvorfor finner en Frp-statsråd seg i å administrere denne galskapen?

Bransjen for desinformasjon er snar med å skrive at innvandringen til Norge er lavere nå enn for ikke så lenge siden, men poenget er jo at det fremdeles går i gal retning. Det er en mager trøst at ferden mot stupet går saktere. Saken er at vi ikke trenger flere afrikanere i Norge, vi trenger færre.

Den norske befolkningen, som ville hatt mer enn nok med å bekymre seg for sitt eget ve og vel dersom den hadde et minimum av selvoppholdelsesdrift, er neppe innerst inne så gal at den tror den kan redde verden, eller for den del gjøre 900 kongolesere til fullverdige samfunnsmedlemmer.

Så hva er grunnen til at politikere og myndigheter oppfører seg som om de trodde det?

Alt er ulogisk med denne fordelingsnøkkelen av mennesker. Hvorfor skal vi ta imot tusen flere syrere når en hel masse syrere vender tilbake til hjemlandet? Hvorfor skal ikke de som evakueres fra Libya, hvor de forgjeves har befunnet seg i påvente av en overfart til Europa, heller bringes til hjemlandet enn til Norge?

Dessverre er en av bærebjelkene i norsk utenrikspolitikk at det som kommer fra FN, er hellig. Men det er nå tydelig for enhver som har øyne i hodet, at den ordenen – nei: uordenen – som de internasjonale institusjonene leverer, ikke lenger tjener vårt land vel. Resultatene vi registrerer, er da også en protokoll over en selvmordspolitikk.

Hvis det fantes et fornuftig parti i norsk politikk, ville dette partiet ha programfestet utmeldelse av FN, oppsigelse av flyktningkonvensjonen og avvikling av adgangen til familiegjenforening for personer som har fått asyl.

Om man i tillegg hadde tatt til orde for å fjerne statsstøtten til samtlige NGO-er som fungerer som den internasjonale uordenens forlengede armer, burde en formidabel valgsuksess være sikret.

Det er på tide å slutte å være et suicidalt land. Ideen er gratis.

 

Start 2019 med å støtte Document

Et fast månedlig beløp gjør at vi kan planlegge utvidelser og vekst. Og hvis du foretrekker impulsive enkeltbeløp, så overraskes vi gjerne 🙂

Eller overfør til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt vipps-nummer er 13629

For å støtte oss via Paypal gå til vår Støtt Oss-side.