Kommentar

Solformørkelse

Norge er et land i verden hvor solen ikke alltid evner å bryte gjennom skydekket. Når vi da i tillegg sliter med en elite som ikke akkurat lyser opp landet og verden ved sin skarpe tankekraft, får vi en intellektuell solformørkelse. Foto: Roy Vestfjord

Når man fra tid til annen tar seg i å tenke at Norge er i ferd med å få et mer fornuftig syn på innvandringspolitikken, er det bortimot en naturlov at det dukker opp offentlige skikkelser som har gått glipp av all den viktigste realismen i saken.

En foreløpig rekord er mandag blitt satt av Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum, som synes at Norge tar imot altfor få kvoteflyktninger. En reduksjon fra de vedtatte 3000 til 2000 på ett år, slik Senterpartiet har foreslått, ville være et steg fra «ille» til «ynkelig», mener han.

Til grunn for denne konklusjonen ligger et matematisk resonnement:

Norge er et av verdens rikeste land, men vi tar imot nesten ingen flyktninger.

Verden har drøyt 70,7 millioner flyktninger. I år sier Norge ja til å ta imot 0,004 prosent av dem.

Underforstått: Den andelen er altfor lav. Hva er det han sammenligner med? Norges befolkning på noe sånn som 0,06 prosent av verdens befolkning?

Stavrums tankegang, hvis man kan bruke et slikt ord, ser ut til å basere seg på at alle de 70 millionene rent faktisk blir bosatt i andre land. Men denne stilltiende forutsetningen er naturligvis hakkende gal. Det er langt under én prosent av flyktningene i verden som blir gjenbosatt i løpet av ett år.

Dagahaley-leiren i Dadaab i Kenya, ikke langt fra grensen mot Somalia, her sett fra luften den 3. april 2011, er verdens største flyktningleir, med flere enn 200.000 registrerte flyktninger. Foto: Thomas Mukoya / Reuters / Scanpix.

I 2018 var det 92.000 flyktninger som ble gjenbosatt, i 2016 189.000. Om vi for enkelthets skyld legger tallet 200.000 til grunn for 2020, vil Norge ta imot 1,5 prosent av alle bosatte dersom vårt land ender med å ta imot 3000 kvoteflyktninger i år.

Spørsmålet Stavrum heller burde stille seg, er om det overhodet har noen som helst mening å la 2–3000 av verdens 70 millioner flyktninger vinne i lotto ved å komme til et land hvor de overøses med varer, tjenester og rettigheter i et omfang som mer enn 99 prosent av flyktningene i verden bare kan drømme om.

Rettferdig er det ikke. Særlig rasjonelt er det heller ikke, all den tid man kan hjelpe flere titalls, kanskje over hundre, personer i nærområdene med det samme beløpet som det koster å gi én flyktning livsopphold i Norge.

De fleste flyktninger i verden er internt fordrevne, og må klare seg som best de kan uten verdenssamfunnets hjelp. Andre frister en nøktern tilværelse i flyktningleirer i nærområdene. Og dette hovedbildet vil ikke rokkes selv om Norge tar imot 30.000 flyktninger på ett år.

Det eneste Norge oppnår ved å ta imot flyktninger i det omfanget vi gjør, er å svekke vårt eget samfunn. Dette overser Stavrum:

I Granavolden-plattformen heter det: «Antallet kvoteflyktninger må ses i sammenheng med øvrige innvandrings- og integreringsutfordringer».

I praksis: Når asyltilstrømningen til norske grenser synker, så må vi kunne ta imot flere flyktninger fra FNs høykommissær.

Hvor mange ekstra ankerbefolkninger i form av nye afrikanske diasporaer ønsker han seg hit til lands? Tror han ikke at disse raskt vil fortelle sine respektive hjemlands klaner hva slags paradis de er kommet til? Hvor raskt ønsker han seg i det hele tatt Norges befolkning skiftet ut og de offentlige kassene tømt?

Stavrum er også naiv og dårlig informert når det gjelder kvoteflyktninger:

Det er liten tvil om bakgrunn og at de er reelle flyktninger

Har han ikke fått med seg at kvoteflyktninger gjenbosettes fra et sted hvor de allerede er i trygghet? Har han ikke registrert at programmet for gjenbosetting i regi av FNs høykommissær (UNHCR) er gjenstand for korrupsjon?

Langt mindre ser han ut til å ha fått med seg at utviklingsøkonomen Paul Collier – som er professor i økonomi ved Oxford-universitetet og har en omsorg for verdens fattigste som ikke kan trekkes i tvil – i mange år har kritisert dagens flyktningpolitikk, ikke minst på grunn av urettferdigheten og irrasjonaliteten ved den.

Nettavisens redaktør gjør så godt han kan for å bringe den norske offentligheten tilbake til det intellektuelle nullpunktet i innvandringspolitikken. Måtte han ikke lykkes.

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.

 

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!