Nytt

Seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen. Foto: Twitter.

Norge må følge oppfordringen fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og ta imot 5.000 kvoteflyktninger neste år, mener Flyktninghjelpen.

Med den laveste asylankomsten til Norge på flere tiår, mener Flyktninghjelpen at Norge har økonomi og kapasitet i UDI og kommunene til å øke antallet kvoteflyktninger betraktelig. I år tar vi imot 2.120 kvoteflyktninger. Allerede i fjor ba høykommissæren om at Norge måtte ta imot flere kvoteflyktninger, og at antallet ble trappet opp til 5.000.

– Fordi UNHCRs behov for kvoteplasser har økt i takt med antall flyktninger globalt, har også Flyktninghjelpen støttet UNHCR i deres anmodning om opprettholdelse og gradvis økning av antall kvoteflyktninger, sier seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen til NTB.

Kvoteflyktninger, eller overføringsflyktninger som er den formelle termen, velges ut etter et organisert uttak, vanligvis i samarbeid med FNs høykommissær. Overføringsflyktninger skiller seg fra asylsøkere ved at de har fått saken sin behandlet og blitt anerkjent som flyktning av FNs høykommissær for flyktninger allerede før de kommer til Norge.

Statsbudsjettet
I disse dager sitter regjeringen og legger siste hånd på forslaget til statsbudsjett for 2019. Når finansminister Siv Jensen 8. oktober presenterer de økonomiske rammene for landet neste år, vil det også innbefatte hvor mange kvoteflyktninger Norge skal ta imot. I Jeløya-plattform fra i vinter, står det at regjeringen skal: «videreføre det vedtatte nivået på kvoteflyktninger og øke det ytterligere hvis dagens ankomsttall fortsetter».

Men regjeringspartiene er uenige seg imellom om hvor nivået skal ligge. Til Vårt Land tidligere denne uka sa både Frp og Høyre at de ikke ønsker å ta imot flere kvoteflyktninger enn 1.120. Venstre mener derimot at antallet må være høyere enn årets 2.120, men har ikke forventning om at ønsket fra høykommissæren på 5.000 vil bli nådd.

Relokalisering
I tillegg til kvoteflyktningene mener Flyktninghjelpen at Norge allerede i høst må innlede bilaterale samtaler med Hellas og Italia om å relokalisere til sammen 1.000 asylsøkere.

I perioden høsten 2016 og fram til i fjor sommer kom 1.500 asylsøkere fra Italia og Hellas til Norge som en del av EUs relokaliseringsprogram som Norge sluttet seg til. Programmet er avviklet, og EU har ikke lyktes med å bli enige om fortsatt relokalisering av flyktninger, mye på grunn av motstanden fra land som Ungarn, Polen, Tsjekkia og Slovakia.

EU ba likevel i sommer om europeisk solidaritet og ansvarsdeling gjennom frivillige bilaterale avtaler. Regjeringen og Arbeiderpartiet ga da uttrykk for at Norge bør delta i dette europeiske samarbeidet.

– Det er ingen grunn til at «alle venter på alle andre». I stedet bør Norge følge opp med konkrete initiativ, sier Pål Nesse

(©NTB)