Sakset/Fra hofta

Migranter som er blitt plukket opp i Middelhavet av spansk redningstjeneste, er kommet til havnen i Malaga den 9. desember 2018. Foto: Jon Nazca / Reuters / Scanpix.

Spania var det viktigste ankomstlandet for migranter i 2018, med over 50 % av trafikken over Middelhavet. Som viktigste avreiseland presset Marokko nylig EU for 140 millioner euro. Men kravene tar ikke slutt med det.

Tall for 2018 fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) viser at det i 2018 ble registrert 123.109 migranter og flyktninger til Europa, hvorav 116.295 kom sjøveien over Middelhavet.

De tre viktigste ankomstlandene var

  • Spania med 65.393
  • Hellas med 32.497
  • Italia med 23.371

registrerte ankomster.

Avtaler med Tyrkia og Libya om å holde igjen migranter har begrenset antallet ankomster til Italia og Hellas sammenlignet med tidligere år – som f.eks. i 2015, da det ble registrert over en million migranter og flyktninger til Europa. Dagens Næringsliv (bak mur) skriver:

Nå krever Marokko kompensasjon fra EU for å begrense migrantstrømmen til Spania, blant annet over Gibraltarstredet og til de spanske enklavene Ceuta og Melilla i Nord-Afrika.

Ifølge HRS mottok den spanske regjeringen i desember et brev med ytterligere betingelser for å bremse migrantstrømmen. Her krever den marokkanske regjeringen blant annet at Spania hjelper Marokko med å utdanne personale innenfor både turist- og helsessektoren. Formålet er å kunne tilby unge marokkanere bedre jobbmuligheter.

Mens over 60.000 klarte å ta seg fra Marokko til Spania i fjor, fremholder marokkanske myndigheter at antallet ville vært mer enn dobbelt så høyt om det ikke hadde vært for at mange ble stoppet.

Amnesty International har kritisert Marokko for landets resolutte og omstridte praksis med å busse pågrepne migranter til øde grenseområder sør i landet, der de blir «overlatt til å klare seg selv». At migrantene klarte seg selv den andre veien, gjelds kanskje ikke?

For Marokko er det selvsagt bedre at EU betaler for at landet ikke har kontroll på sine egne grenser og kyst.

Marokko krever nå betaling fra EU for å stoppe migranter, hovedsakelig fra andre afrikanske land, fra å ta seg nordover til Spania og EU.

Spanias nye statsminister Pedro Sánchez sier det er «total harmoni» mellom de to landene i migrasjonspolitikken, og at begge landene lider under stort antall ankomster av migranter. Madrid har alt lovet myndighetene i Rabat å fungere som Marokkos «stemme» i Brussel.

– EU må, strukturelt, stille økonomiske ressurser til rådighet for Marokko, sa Sánchez da han i november for første gang møtte kong Mohammed VI og statsminister Saadeddine Othmani.

Når man ser på UNHCRs data for hvilke land migrantene kommer fra, kan man spørre seg om begrepet «flyktning» er særlig relevant lenger:

Guinea 11,8 % 13.068
Marokko 11,5 % 12.745
Mali 9,4 % 10.374
Syria 8,9 % 9.839
Afghanistan 6,9 % 7.621
Irak 6,6 % 7.333
Algerie 5,6 % 6.154
Elfenbenskysten 5,5 % 6.154
Tunis 5,0 % 5.483
Andre 4,5 % 4.926

 

UNHCR venter for eksempel at rundt 250.000 syrere vil flytte tilbake til Syria i år for å bygge opp landet igjen, fordi krigen stort sett er over. Tallene viser også hvilket press det er fra landene syd for Sahara, i det såkalte Sahel-området. Document har beskrevet utviklingstrekkene her.

Pål Nesse, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, mener alle disse innstramningene er helt unødvendige, og faktisk imot EUs interesser. Nesse vil – ikke overraskende – gjøre migrasjon lovlig.

– Antallet til Europa fremstilles ofte som stort og uhåndterlig, og det er det vitterlig ikke. Europa er på mange måter lukket, men vi trenger lovlige migrasjonskanaler. Både fordi vi trenger arbeidskraft, og at vi da får oversikt over dem som kommer og begrenser antallet uten lovlig opphold. Det reduserer også behovet for menneskesmuglere, sier Nesse.

Ifølge Nesse har nordafrikanske land som Marokko, Egypt og Tunisia blankt avvist forslag fra enkelte europeiske politikere om å etablere asylsentre i Nord-Afrika, hvorfra migranter kan søke asyl i Europa.

– Marokko og andre land avviser asylsentre fordi de er redde for å bli sittende igjen med svarteper i form av enda flere glemte flyktningleirer, sier Nesse.

Men at europeere skal sitte med svarteper, er åpenbart helt ok.

 

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» fra Document Forlag her.