Sakset/Fra hofta

Den marokkanske utenriksminister Nasser Bourita på besøk på Tempelplassen i Jerusalem 26 mars. Bourita skal 10 desember være vert for undertegning av Marrakesh-avtalen om regulering av migrasjonen mellom Nord-Afrika og Europa. Norge skal undertegne. Foto: Muammar Awad/Reuters/Scanpix

I høst har migrantruten fra Marokko til Spania eksplodert, skriver VG. Avisen har møtt unge afrikanske menn som skjuler seg i en skog i Marokko. I skogen er de nær nok havet som skal ta dem til Spania, og akkurat langt nok unna politiet som vil hindre dem.

To av dem, Mohammed Musa Koulibay (20) fra Elfenbenskysten og Mohammed Traore (17) fra Benin har vært i Marokko i halvannet år. 20 ganger har de forsøkt å krysse til Spania med robåt. 20 ganger har de mislyktes. De fleste seriøse forsøkene koster en ikke ubetydelig sum penger (se lenger ned).

For får dager siden var de med en gjeng som prøvde å krysse over til Spania fra en strand ved Tanger, en overfart på ca. halvannen mil. Denne gangen skulle de prøve å ro over, og båten var klargjort og satt frem av en marokkansk hjelper til en høvelig sum. Forsøket mislyktes, og tilbake i skogen og skjulestedet sitt må de prøve å samle inn nye penger til en ny flukt. Traore sier:

«Når det er klar himmel kan vi se Spania. Det motiverer oss til å prøve igjen og igjen.»

De siste månedene er sjøveien fra Marokko til Spania blitt den mest brukte ruten for hovedsakelige afrikanske migranter på vei til Europa. Document har rapport om dette gjentatte ganger, blant annet her, her, her, her, her og her. Hvorvidt dette lenger er en «nyhet» kan derfor diskuteres. VG skriver:

Over 45.000 migranter og flyktninger har ankommet Spania fra Nord-Afrika så langt i år, ifølge den internasjonale migrasjonsorganisasjonen IOM. Bare i september kom det 6500 migranter, en firedobling fra samme periode i fjor, viser tall fra det europeiske grense- og kystvaktbyrået Frontex.

Marokkos situasjon som venterom for illegale migranter er Europas skyld, hevder utenriksminister Nasser Bourita. Hans resonnementet er som følger:

– Når Europa blir en festning, oppmuntrer det til ulovlig migrasjon. Vi er under økt press fordi Italia har sagt nei til å ta imot migranter, sier Bourita i et intervju med VG.

Forklaringen på hvorfor folk begår innbrudd er altså fordi man velger å låse ytterdøren i stedet for å la den stå åpen?

Det siste året er det blitt langt mer krevende å krysse Middelhavet fra Libya til Italia. Dette skyldes flere forhold, blant annet en strammere innvandringspraksis fra den italienske regjeringen og at den libyske kystvakten stanser flere migrantbåter. Et økende antall marokkanere ønsker seg også vekk fra dårlige sosioøkonomiske forhold i Rif-fjellene ved Middelhavskysten. De må med god margin kunne klassifiseres som økonomiske migranter.

27 år gamle Hassan Diabi fra Guineas hovedstad Conakry tigger til livets opphold i Casablanca.

– Selv om det tar ti år, selv om det koster meg mitt siste hjerteslag, selv om jeg dør mens jeg forsøker, vil jeg bli her og prøve og komme meg til Europa. Det ville ha vært en stor skam å vende hjem med tom lommebok.

Diabi kom til Marokko via Mali og Algerie for snaut to år siden.

– Jeg dro av økonomiske grunner. Faren min døde, og etterlot seg ingenting. Ingen arv, ikke noe hus, men tre koner, tre døtre og tre sønner. Jeg er eldstemann. Det er min plikt å hjelpe dem, sier han.

– Hvis jeg hadde fått en jobb i Marokko, ville jeg ikke ha forsøkt å dra til Europa. Men ingen vil ansette meg her. Marokkanerne kan være rasistiske. Flere ignorerer meg, som om jeg ikke finnes. Eller de håner meg og sier «dra tilbake til jungelen».

VG har også fått tak i prislisten for de fire alternativene illegale migranter har:

  • Krysse med motordrevet båt. Pris: 1000–3000 euro (9500–28.500 kroner) per person, avhengig av hvor rask båten er.
  • Krysse med robåt eller pedalbåt. Pris: 100–500 euro (cirka 950–4800 kroner) per person.
  • Snike seg med lastebil som skal reise med ferge til det spanske fastlandet, eller til de spanske enklavene Ceuta og Melilla. Pris: Gratis
  • Klatre over piggtrådgjerdet til Ceuta og Melilla i Nord-Marokko. Pris: Gratis

Hvilket stemmer godt med Documents opplysninger som henvist til i lenkene over.

VGs artikkel er ellers blottet for nærmere analyse. Hvor er de reelle flyktningene? Landene VGs intervjuobjekter kommer fra, er ikke rammet av krig. Hvorfor er det praktisk talt bare menn i sin beste alder som migrerer? Hva skjer med menneskene som blir igjen i Benin, Elfenbenskysten og Guinea når det gjerne er de sprekeste som drar? Hvilke implikasjoner har det på landenes evne til å klare seg selv?

De to mennene fra henholdsvis Benin og Elfenbenskysten kommer fra land der BNP per capita i 2017 var på hhv. 2.300 USD og 3.900 USD. I Norge var BNP pr. capita i 2017 på 71.800 USD, altså 18-31 ganger høyere. VGs intervjuobjekter har 20 ganger forsøkt å komme seg illegalt til Europa. Hvis vi forsiktig anslår at hvert forsøk koster i snitt 250 euro, betyr dette 5.000 euro totalt eller rundt regnet et par-tre BNP’er pr. person. Hvorfor spør ikke avisen om hvordan reisen er finansiert? Hva kunne man i stedet kunne oppnådd med et tilsvarende beløp i lokale investeringer?

Sett i lys av HRS‘ siste avsløringer om trygdeeksport, burde det også være interessant å få vite mer om hva som forventes dersom man lykkes i å nå det europeiske fastland. Enhver investering forventes å ha en eller annen form for avkastning, og migrantene driver neppe veldedighet overfor menneskesmuglerne.

Og – hva skjer med Europa – og Norge – dersom kontinentet skulle låne øre til Marokkos utenriksminister?