Sakset/Fra hofta

Afrikanske migranter tar den 23. februar 2017 en selfie ombord på en ferje til Algeciras i Spania etter at de først hadde tatt seg inn i det spanske oversjøiske territoriet Ceuta. Foto: Juan Medina / Reuters / Scanpix.


 

Mennesketrafikken fra Afrika til Spania i og rundt Gibraltarstredet går jevnt og trutt, men det gis sjelden opplysninger om hvem migrantene er. Dette skyldes langt på vei at mange av migrantene som kommer, både mangler dokumenter og nekter å si hvem de er for ikke å kunne bli repatriert, mens andre kommer til landet uoppdaget.

Det spanske innenriksdepartementet har ikke desto mindre sine egne oversikter over migrantenes opphav, og noen av disse tallene er blitt offentliggjort av ABC, som er Spanias tredje største avis.

Tallene som hittil er utarbeidet for 2018, tyder på at noe over halvparten av migrantene kommer fra fem land, som prosentvis fordeler seg på denne måten:

Marokko, 17 %
Guinea, 14 %
Mali, 11 %
Elfenbenskysten, 6 %
Gambia, 5 %

At Marokko ligger øverst på listen, har utvilsomt sammenheng med landets umiddelbare geografiske nærhet til Spania. Den høye arbeidsledigheten blant ungdom, som er over 40 % i urbane strøk, oppgis ofte som hovedgrunnen til den marokkanske emigrasjonen, skriver den spanske avisen.

Pr. 15. juli var omlag en fjerdedel av migrantene som hadde fått assistanse til havs, fra Nord-Afrika, opplyser den spanske maritime redningstjenesten – de fleste av dem fra Marokko, men også endel fra Algerie. Og mange av nordafrikanerne er svært unge: 54 % skal være mindreårige, en annen faktor som kompliserer hjemsendelse til opphavsland som ikke avstedkommer noen rett til asyl.

Spansk politi sprengte i juni en menneskesmuglerliga som solgte falske reisedokumenter og båtturer til Spania. Et pass til kryssing av Gibraltarstredet med ferje kostet 6000 euro, skriver ABC.

De fire neste landene på innenriksdepartementets liste – Guinea, Mali, Elfenbenskysten, Gambia – befinner seg alle sammen i et forholdsvis begrenset område av Vest-Afrika:

Et stort og folkerikt land som Nigeria ligger ikke veldig langt unna, men figurerer ikke sammen med små land som Gambia på statistikken fra det spanske innenriksdepartementet. I menneskestrømmen som gikk langs en østligere rute gjennom Sahara til Libya, hvor trafikken nå er kraftig redusert, befant det seg derimot mange fra Nigeria.

Det kan altså virke som om ankomstene til Spania i hovedsak avgjøres av de eksisterende rutene og nettverkene av bekjentskaper og kriminelle organisasjoner som befinner seg nærmest Spania.

Konklusjonen gir seg selv: Migrasjonen er økonomisk, og den utløses når sjansen byr seg. Og den kommer for det meste fra land som etter afrikansk målestokk er relativt velstyrte og velstående, eller utgjøres av personer med større økonomisk handlingsevne enn normalt.

Observasjonen er helt i tråd med data fra Verdensbanken og forskningsresultatene til Oxford-økonomen Paul Collier: Økt velstand gir økt migrasjon.

Denne innsikten har også nådd Financial Times, som den 5. august skriver:

The EU has put billions of euros into projects aimed at tackling the “root causes” of migration from Africa by promoting economic development.

But studies have found that improved living conditions often fail to curb emigration from poor countries and may even partly trigger it, as populations grow and people have more means to pay for visas or people smugglers.

Det kan være rett å bidra til økonomisk utvikling i Afrika, men stikk i strid med det de fleste politikere tror, vil noe slikt ikke dempe migrasjonstrykket, men øke det.

Grensekontrollene, som i utgangspunktet er en vits, må forsterkes tilsvarende. Lerretet som skal blekes, er fryktelig langt.

 

Støtt Document ?

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» fra Document Forlag her.