Nytt

Migranter i matkø i Moria-leiren på øya Lesvos i Hellas. Foto: Alkis Konstantinidis / Reuters / NTB scanpix

Regjeringens plan om først og fremst å hente syriske barnefamilier fra Hellas til Norge, kan bli innfridd, mener Flyktninghjelpen.

De 50 flyktningene som Norge nå har sagt ja til å ta imot etter storbrannen i den beryktede Moria-leiren på Lesvos, vil være en del av EUs relokaliseringsprogram.

Dette programmet omfatter i utgangspunktet enslige mindreårige asylsøkere. Men regjeringen har flere ganger gjort det klart at det først og fremst er syriske barnefamilier som skal få komme til Norge.

– Vi har sagt at de som skal komme til oss, må ha behov for beskyttelse og dermed for å få bli i Norge. Vi ønsker derfor å ta imot sårbare barnefamilier fra Syria, sa statssekretær Hilde Barstad (H) i Justisdepartementet til NTB torsdag.

– Politisk mulig
Det er stor sannsynlighet for at Norge vil få ønsket innfridd, mener seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen. Han peker på at det nå er så mange asylsøkere i Hellas, der systemet for behandling av asylsøknader nærmest har brutt sammen, at det trolig vil være en viss fleksibilitet for mottakerlandene.

– Det vil være å tøye prinsippene, men trolig vil det i praksis være politisk mulig å gjennomføre. Hellas har generelt et akutt behov for avlastning, sier Nesse til NTB.

Samtidig bør det være en rimelig balanse mellom dem programmet i utgangspunktet omfatter, og dem Norge henter, mener Nesse, som følger flyktningsituasjonen i Europa tett.

Mye fortsatt uklart
Det er UDI som har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av vedtaket, i samarbeid med greske myndigheter og organisasjoner som Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM), FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og EUs asylstøttekontor (EASO).

UDI kunne fredag ikke svare på spørsmålet om når de første relokaliseringsflyktningene kan ventes til Norge. Det er også uklart hvor mange av disse som vil komme fra Moria-leiren på Lesvos.

Flere europeiske land har meldt at de vil ta imot flere flyktninger fra Hellas etter brannen i Moria-leiren. Fredag ble det kjent at 400 enslige mindreårige asylsøkere som holdt til i den nedbrente leiren, skal fordeles mellom ti EU-land.

Vil ta flere
I Norge har det komme kritikk fra en rekke hold mot at regjeringen kun vil ta imot 50 flyktninger fra Hellas. I en meningsmåling sier seks av ti nordmenn at Norge henter for få, en rekke kommuner har signalisert vilje til å ta imot flere, mens Unge Venstre-leder Sondre Hansmark fredag la fram forslag om å hente 1.000 flyktninger.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) appellerer på sin side bredt til europeiske stater, inkludert Norge, om å se på mulighetene for å kunne bidra sterkere til relokaliseringsordningen.

– Det vil ikke bare hjelpe de sårbare asylsøkerne som nå lider, men også sende et viktig signal til Hellas om byrdefordeling, sier talsperson for UNHCR i Norden, Elisabeth Arnsdorf Haslund, til NTB.

UNHCR: Ikke ta fra flyktningkvoten
Samtidig ber UNHCR landene om ikke å trekke dem som blir hentet innunder relokaliseringsprogrammet, fra kvoten på overføringsflyktninger.

Det har regjeringen allerede gjort klart at den vil gjøre.

– Relokaliseringen er en solidaritetsøvelse innad i Europa. Kvotesystemet er en global ordning. Størstedelen av verdens flyktninger holder til utenfor Europa, påpeker Haslund.

Hun viser til at det nå er rekordmange som er tvunget på flukt i verden.

– Norge har i mange år vært en sterk støttespiller innenfor kvotesystemet. Det håper jeg vil fortsette, sier Haslund.