Sakset/Fra hofta

Ingunn Bjørkhaug. Foto: Twitter.

Hvor mange kvoteflyktninger Norge skal ta imot i 2021, tegner til å bli et av de store stridstemaene under høstens budsjettforhandlinger og frem til stortingsvalget neste høst. FrP vil ikke ha noen kvoteflyktninger til neste år, mens Høyre og Arbeiderpartiet har signalisert at de ønsker henholdsvis 3000 og 3500.

Antallet kvoteflyktninger som FNs høykommissær (UNHCR) velger ut, er rundt tjue ganger større enn antallet verdens land tar imot, og i likhet med andre land stiller Norge derfor kriterier for hvem som får komme. Hvem Norge tar imot, har imidlertid ikke vært et like hett politisk diskusjonstema.

Nå kaster FAFO-forsker Ingunn Bjørkhaug, som har flyktninger i Afrika som sitt spesialfelt, en brannfakkel inn i debatten: Norge velger ikke ut de mest sårbare flyktningene, sier hun til Vårt Land.

Norske myndigheter velger snarere ut personer som de tror det er forholdsvis enkelt å integrere:

– Kva vel Norge?

– For norske styresmakter er integreringspotensialet det viktigaste utvalskriteriet for dei fleste kvoteflyktningane. Dei som har rett alder og er ved god helse; unge, sterke menn – og barnefamiliar – som lett kan kome inn på arbeidsmarknaden etter kurs og norskopplæring.

Svært få av dem som UNCHR mener har størst behov for gjenbosetting, for eksempel personer med dårlig helse, kommer til Norge:

I kvart uttak har Norge ei gruppe som heiter «medisinske saker» – eller om lag to prosent av den årlege kvoten.

– Dei som kjem i denne vesle gruppa, er verkeleg «dei mest sårbare», men dei er så få, seier Bjørkhaug.

I stedet er det politiske kriterier som ligger til grunn for hvem som får komme til Norge, forklarer Bjørkhaug. Dermed skapes perverse insentiver, og veien er kort til svindel:

Ho fortel korleis flyktningar med kjøpekraft kjøper dei rette flyktninghistoriene av såkalla «caseworkere» som sel skreddarsydde livshistorier. Historia kostar ein bunke dollar, og styrkar sjansen til å bli valt ut som kvoteflyktning.

I Justisdepartementets retningslinjer sies det generelt at mottaket av kvoteflyktninger er et uttrykk for solidaritet med flyktninger som har det svært vanskelig. Men de fleste spesifikke kriteriene for utvalget er klart tøyelige og åpne for utnyttelse:

• Behov for internasjonalt vern.
• Behov for gjenbusetjing.
• Barnefamiliar med born under 18 år skal prioriterast.
• Utsette kvinner er ei prioritert gruppe.
• LHBTIQ+-personar skal prioriterast.

Som så ofte ellers når rike stater blar opp masse penger til mer eller mindre innbilt gode formål, står svindlere i kø for å utnytte situasjonen.

Når regjeringens varslede satsing på hydrogen får dollartegnene til å skinne i øynene på utenlandske fondsforvaltere med vett til å selge seg ut i tide av selskaper som dopes med subsidier, og personer uten beskyttelsesbehov ser en sjanse til å utnytte regjeringens satsing på sin egen prektighet, er det to sider av samme sak. Begge deler handler om styresmakter med tro på å redde verden, og som vanskjøtter interessene til befolkningen de er satt til å tjene.

 

Norge forandrer seg raskt i takt med innvandringen. Kjøp Halvor Foslis bok her!