Sakset/Fra hofta

To medlemmer av gruppen «Kvinder i dialog» deler ut løpesedler i protest mot den danske regjeringens forbud mot tildekking av ansiktet i København den 31. juli 2018. Foto: Andrew Kelly / Reuters / Scanpix.

Etter at det islamistiske kalifatet til IS begynte å vakle, ble også den patriarkalske rollefordelingen deres svekket. Med ett dukket det opp propagandavideoer med fullt tildekte kvinner som bar våpen og sverget sin troskap til den islamistiske staten. Dette kommer i kjølvannet av de såkalte «sorte enkene» fra Tsjetsjenia, som har vært aktive i over 15 år.

Denne foruroligende utviklingen ble tatt opp i det tyske nyhetsmagasinet Focus den 4. januar.

I den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen advarer nå styresmaktene om grupperinger av kvinnelige salafister som ikke skyr hverken vold eller andre ekstreme virkemidler for å fremme sin sak, skriver Focus. Det som kanskje er mest foruroligende, er at barna deres også trekkes inn i den ekstremistiske tankegangen. Med et slikt tankegods vil disse barna også utgjøre en reell trussel på lang sikt.

For omkring ett år siden ble de første såkalte «søsternettverkene» rullet opp, som i øyeblikket skal inneholde 40–50 kvinner. Nettverket skal strekke seg over flere europeiske land, og derfor er det vanskelig å vite det nøyaktige omfanget av grupperingen.

Disse nettverkene tilbyr et komplett salafistisk program til sine tilhengere: Hvordan de skal oppdra sine barn, hvilken mat som er akseptert i henhold til islam, og hvordan de skal forholde seg til ikke-troende. Det siste punktet omfatter også på hvilken måte de kan drive hets og diskriminering overfor mennesker som ikke deler deres tro.

I Tyskland oppstod for en tid tilbake den såkalte «Lies»-aksjonen (imperativ av ordet å lese), hvor salafister drev misjonering på åpen gate. Dette ble etterhvert forbudt, fordi misjoneringen hadde som endelig mål å skape et kalifat, samt å skape splid mellom allerede assimilerte innvandrere og den etniske befolkningen. Det endte i massearrestasjoner, hvor de fleste av hovedarkitektene bak initiativet ble fengslet, mens andre flyktet til utlandet.

Bare i Tyskland var det ett tusen salafister som reiste til Syria for å kjempe for IS, og av disse var 200 kvinner. 50 av dem er nå tilbake i Tyskland. Etter at antallet menn innen denne grupperingen falt drastisk, har kvinnene nå inntatt det tidligere rollemønsteret til mennene. Utviklingen er svært bekymringsfull, sier myndighetene i Nordrhein-Westfalen.

I lukkede grupper på sosiale plattformer blir propaganda delt ut til de utvalgte. «OneRoseForYou» eller «FreeOurSisters» er to av grupperingene som sprer salafistiske budskap. Enkelte av kvinnene sprer også løpesedler på åpen gate med ulike budskap, som «Å søster, dekk deg til», og sjekker om hijaben sitter for løst, eller om man kan se konturene av kvinnekroppen under bekledningen. Om man ikke overholder reglene, kan man bli konfrontert med vold eller andre represalier.

I 2016 skapte Safia på 15 år store overskrifter i tyske medier, da hun forsøkte hun å drepe en politimann i Hannover. Politimannen ble stukket i halsen, men overlevde. Da Linda fra Sachsen tilsluttet seg IS og reiste til Syria, sendte hun tekstmeldinger til sin mor. En av disse meldingene lyder: «Et par ord til dere skitne hunder: Det kommer til å bli utført mange terrorangrep hos dere.» Hvem sender en slik melding til sin egen mor?

De fleste jenter som blir forført av denne fundamentalistiske ideologien, er jenter på 13–14 år, sier Claudia Dantschke, fra rådgivningsportalen Hyat, som driver ungdomsarbeid for å hjelpe jenter som har havnet i slike miljøer. Av ni kvinner som blir sett på som potensielle utøvere av terror, er to fra rene muslimske familier, mens fem av dem er konvertitter og de resterende kommer fra tokulturelle familier.

Uten tillatelse fra sine ektemenn får islamske kvinner ikke engang gå utenfor husdøra, men likevel fascinerer dette enkelte kvinner. Dette kan muligens være vanskelig å forstå, men svaret er ganske enkelt. «Det å være husmor og kone er ikke så anstrengende som å ha en fast jobb å gå til hver dag» – med slike argumenter indoktrineres unge kvinner til et enkelt liv og lykke av nettverkene, sier Dantschke. Men det er svært vanskelig for sosialarbeidere og barnevern å fange opp slike signaler.

I henhold til tysk lov er det ikke straffbart å leve frivillig i et IS-kalifat, og derfor blir heller ikke personer som gjør dette, ansett som terrorister. De kan reise fra Syria tilbake til Tyskland uten å bli straffeforfulgt. Dette er ikke tilfellet for menn som poserer med våpen på video eller bilder. Disse kan straffeforfølges. Med kvinnene er det derimot en helt annen sak, da disse alltid er tildekket og ikke kan identifiseres. Derfor utgjør de også en trussel som er større i forhold til menn.

Med tanke på denne skremmende utviklingen bør vi i våre åpne demokratier kunne diskutere problemene knyttet opp mot salafismen. Vi vet alle at den eksisterer, men på tross av dette vies den svært lite omtale i media. Et typisk eksempel på dette er de etablerte gammelmedienes fremstilling av terrorister. Omkvedet lyder gjerne at det var en enkeltperson som utførte terrorhandlingen, eller vedkommende handlet alene. Vi ofrer aldri de som bifaller handlingene en eneste tanke, mens vi i vår naivitet venter på neste rosetog.

 

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.