Gjesteskribent

Jean-Auguste-Dominique Ingres The Turkish Bath (1883)

Til en forandring innleder jeg et essay med et sitat. Det er hentet fra Tom Hollands uforlignelige verk «In the Shadow of the Sword – The Battle for Global Empire and the End of the Ancient World» (Little Brown, 2012). Her beskriver den kjente britiske forfatteren – på fengslende vis – hvordan kalifatet erobret folk og land. Han skildrer i en levende språkdrakt hvordan islam på ufattelig kort tid tok over styringen –  på restene av senantikkens keiserriker, Østromerriket og Persia. Og han forteller oss hvordan Allahs undersåtter, kledd   i silke og tynget av edelstener, behandlet sine slaver og slavinner.

Gatene i muslimenes garnisonsbyer i Irak «var fulle av slaver som var hentet fra alle kanter av det vidstrakte riket, frarøvet sine familier, fratatt sine hjem og sitt fødeland uten annet håp om trøst enn det glimtet av en himmel som deres herskeres tro ga dem. Disse fangene var ikke bare å finne i gatene. De var også i seierherrenes soverom. Retten til å ligge med «de slavinner du eier, krigsbytte som Gud har gitt deg» (Koranen 33, 50) – dette var noe muslimene hadde i kraft av en uttalelse fra Profeten selv – og mange av dem hadde med glede benyttet seg av dette privilegiet. Slavemarkedene i kalifatet var så fulle av kvinnekjøtt at rike arabere kunne diskutere varenes beskaffenhet som om det var fullblodshester de så på».

Tom Holland siterer i denne forbindelse Al-Suyuti, som er gjengitt av Chase F. Robinson (2005): – Abd al-Malik var en ansett kjenner. «Han som ønsker å ta seg en slavepike å hygge seg med, la ham ta en berber. Han som ønsker å ta en som tjener i huset, la ham ta en romer, og han som ønsker å ta en for å lage barn, la ham ta en perser». Dette «anbefalte kalifen i sin store visdom,» – ironiserer Tom Holland i sin bok, som her er gjengitt ut fra Gunnar Nyquists norske oversettelse.

«Helt på topp i dette (persiske) markedssegmentet var prinsesser fra sasanid-dynastiet. Én ble betalt med den fantastiske summen 50 000 gullstykker, mens en annen, et barnebarn av Khusrou II, ble installert i et spesialbygd palass i Basra som angivelig hadde tusen dører».

Seierherrene visste å ta for seg. Men Muhammeds umma, samfunnet av troende muslimer, har i millennier bølget fra seire til nederlag. Historiens siste rest av fordums imperier forsvant da det ottomanske riket ble oppløst etter først verdenskrig.  Men, som Efraim Karsh skriver i «Islamic Imperialism – A History» (Yale University Press, 2007): – Den arabiske imperiedrømmen snublet fra det ene tilbakeslaget etter det andre.

«Likevel», skriver Karsh, – «den politiske scenen var klargjort for en gjenreisning av den faktor som dominerte Midt-Østens historie i godt over tusen år: religion».

Slik «profeten» utnyttet stammefolks åpenhet for religiøs forførelse, slik ble også den moderne verden åpnet for islam. «Makt til å styre over Jorden har vært utlovet til hele samfunnet av (muslimske) troende», hevdet den prominente islamisten Abul Ala Mawdudi (1903 – 79), grunnleggeren av det fundamentalistiske Jamaat Islami i Pakistan. Ifølge denne bevegelsen skal Islam etablere sitt verdensherredømme ved hjelp av et vedvarende jihad, som skal «ødelegge de regimene som motsetter seg islams lover». Disse regimene må erstattes av regimer som er basert på islamske prinsipper, ikke bare i én spesifikk region, men som ledd i en islamsk forvandling av hele verden» (Mawdudi: «Political Theory of Islam», Islamic Publications, Lahore, 1961.)

Den egyptiske læreren Hassan al-Banna hadde samme syn. Det var han som i 1928 opprettet Det muslimske brorskapet, med hovedkvarter i havnebyen Ismailiya ved Suez-kanalen.
Banna falt som offer for sin egen volds- og dødskult da han ble myrdet av regjeringsagenter i Egypt i februar 1949.

Islamismen er karakterisert ved kvinnefiendtlighet og vold. Men, som vi vet fra erfaringene med andre kjente revolusjonære bevegelser, primært den nazistiske og den kommunistiske, vil også islams ideologiske revolusjoner «spise sine barn». Dog ikke før utøverne har rasert mye av den sivilisasjon som vi andre har bygget opp i den vestlige verden.

Dette er en utvikling vi ikke kan akseptere, enda det norske establishment, gjennom de siste tretti årene, har hilst islam velkommen til Norge – som en del av den nye multikulturen. Det harmløse, flerkulturelle samfunnet som det offisielle Norge drømmer om, er allerede avvist av islam! Da hjelper det ikke oss at norske politikere – ja, også selveste Kong Harald, har tatt i bruk snille honnørord og floskler uten reelt innhold. Vurdert ut fra «profeten» Muhammeds politiske utgangspunkt er islam er ikke forenlig med vestlig sivilisasjon.

Men over hele verden holder mange muslimer drømmen om verdensherredømmet levende. Det er en drøm om å gjenvinne og videreføre islams imperialistiske ambisjoner og om erstatte dagens regimer, innforstått også den norske regjering. Det kan neppe gjøres ved sverd i våre dager, men ved en standhaftig ambisjon om en avgjørende islamsk innflytelse over alt i samfunnet. Og man tar alltid den tid man trenger. Med tålmod kan det meste lykkes.

Nye norske generasjoner, våre barn, barnebarn og oldebarn, bør vite hva de har i vente.

 

Artikkelen er tidligere publisert i avisen Dagen.

Av Einar Kr. Holtet
journalist.