Kommentar

Utsnitt av maleriet «Slavemarkedet», av den sentrale franske kunstneren Jean-Léon Gérôme, 1866. Omtrent enhver arabisk by hadde i hundrevis av år slavemarkeder, med «varer» fra hele den kjente verden. Oppdatering 24.06.20: Dette utsnittet måtte vi ta bort for å få fortsette å få reklamepenger fra Google Ads. Maleriet hadde bilde av en naken slavekvinne og dette aksepteres ikke av algoritmene til Google.

Slaveri har fulgt menneskehetens historie som en mørk skygge. Slaveri var utbredt i de gamle egyptiske, kinesiske, indiske, greske og romerske kulturene.

Begrunnelse

For muslimene, som for omtrent alle andre kjente gamle sivilisasjoner, betydde sivilisasjonen dem selv. Omverden bestod av vantro og barbarer, de tilhørte «krigens hus». Kristne og jøder ble tillagt en viss verdi, som «bokens folk», mens andre – polyteister og avgudsdyrkere – ble dehumanisert på det groveste. De var slavemateriale.

Koranen aksepterer slaveri som en naturlig, gitt institusjon. Profeten selv tok slaver fra de mange krigene han ledet, og slavemarkeder fantes i så å si enhver muslimsk-arabisk by omtrent helt opp til det forrige århundret, med et bredt spekter av «sortiment» fra hele den da kjente verden.

Hvis det er noen region i verden der slaveri gjennomsyret samfunnet, så er det i den islamske verden.

Det er flere koranvers om velsigner muslimske menns rett til å ha sex med slavinner (f.eks. Q. 23.5-6; 70.29-30).

Ettersom islams hellige skrifter aksepterer slaveri, ble slaveriets opphevelse betent. Det Allah har tillatt, skal nemlig ikke mennesker forby. Det er ulydighet. Selv om vi ikke alltid forstår Allahs vilje, er han suveren.

Det var kun gjennom ytre press at slaveri langsomt har blitt avviklet i den islamske verden – og kun gjennom en stor internasjonal, militær koalisjon ble Islamsk stat (IS), med sine sexslavemarkeder, nedkjempet. I vår tid.

I vår tid lever også både utenlandsk manuell arbeidskraft og hushjelper i oljerike araberland under forhold som ligner slavehold, ved at pass blir fratatt dem, arbeidsforholdene er uverdige og rettsbeskyttelsen minimal.

Slaveri ble forbudt svært sent i mange arabiske land, som Oman (1970), Qatar (1952), Saudi Arabia og Jemen (begge i 1962). Mauritania er det landet som formelt avskaffet slaveri sist, i 1981.

Somalia, som vi har mange innvandrere fra, hadde tre sentrale havner for utskiping av slaver tatt i det indre, sørlige Afrika: Zeila, Mogadishu og Kismayo. Det er langt mer sannsynlig at norsksomaliere har beste- og oldeforeldre som var slaveeiere eller drev slavehandel enn innfødte nordmenn, der sjansen er nær null.

For de som vil sette seg inn i slaveriets brutale historie innen den islamske verden, finnes det en liten dansk bok av Kirsten Valeur, Slaveriet indenfor islam (2013), og den har noter og litteraturliste. Jeg støtter meg dels til den i denne kommentaren.

Utbredelse

Muslimer skaffet seg slaver i på fire måter: ved selv å ta (særlig) afrikanere til fange, ved tributt (som betyr gave; det er en måte for en stamme til å få være i fred ved å gi fra seg noen i henhold til en avtale), gjennom at slaver fødte slaver eller ved kjøp. I islams tidligste fase, var første måte vanligst. Senere ble kjøp det helt dominerende, skriver Valeur: «Slaver blev kjøbt ved islams grenser og bragt til de store slavemarkeder, hvorfra de blev fordelt» (2013:10)

En setning i Valeurs bok som bør få det til å gå kaldt nedover ryggen på alle, også dagens muslimer, er denne: «Karakteristisk for det muslimske slaveri var utbredelsen af kastrerede mænd; eunukker» (2013:14). Kastrering er enkelt sagt å skjære av testiklene (kjemisk kastrering er et moderne fenomen). Faren for å blø i hjel er stor.

Organisert islamsk slaveri er første gang dokumentert i Darfur, i dagens Sudan, i år 652. En kristen høvding måtte underskrive på en fredsavtale som innebar en forpliktelse til årlig å levere hundrevis av slaver til en seirende, islamsk invasjonshær. Avtalen varte helt til 1276.

I senere hundreår ble slavehandel på det afrikanske kontinent bygd ut til en velorganisert og omfattende institusjon med millioner av slaver. Få slaver fikk etterkommere i den islamske verden. Det skyldes at mannlige slaver som nevnt i stor grad ble kastrert. Den store svarte befolkningen i USA med afrikansk opprinnelse i dag, vitner om at slaveeiere i Amerika tillot familieliv.

Islam fikk fotfeste i India fra 712, og i de følgende århundrer stod islamske hærer for massemord, plyndringer og hundretusenvis av kvinner og barn ble krigsbytte, mens mannlige fanger ble, som i Afrika, kastrert og brukt som blant annet haremsvoktere.

Trekanthandlen

Den transatlantiske slavehandel, med anslagsvis ti millioner slaver, skaffet arbeidskraft til plantasjene i Amerika. Den baserte seg på det etablerte afrikanske og muslimske slavesystemet, som var etablert mange århundre tidligere.

Slaver ble tatt i innlandet, transportert til kystbyer og solgt på slavemarkeder. Europeerne verken startet dette eller hentet slaver selv, de deltok som kjøpere i en langvarig, stygg business. Det fritar ikke europeerne og plantasjeeiere for ansvar, men skylden må fordeles. Dette er ikke sort–hvitt.

Den transatlantiske slavehandel varte i noen få århundrer, mens den muslimske har vart i 1300–1400 år, og er ikke – som praksis – avviklet ennå. Mauritania nevnes ofte som et eksempel på et land som i praksis har slaveri den dag i dag, for eksempel i dette notatet fra Landinfo.

Jeg har heller ikke registrert at den arabiske/muslimske verden har tatt et oppgjør med sin rasistiske fortid som slaveeiere. Det er heller ikke vanlig å høre verken lek eller lærd i muslimske miljøer beklage at Profeten til slutt hadde 59 slaver og 38 tjenere, tall hentet fra Valeur (2013:12).

Slaver i Det osmanske riket

Engelsk Wikipedia har også en fyldig presentasjon under tittelen Arab slave trade. Der finnes det også en artikkel om Det osmanske rikes omfattende slavehandel og -økonomi. Rundt en femdel av innbyggerne i Konstantinopel var i perioden 1600–1800 slaver. Tyrkerne hentet slaver fra krigføring og okkupasjon, på Balkan og i Kaukasus blant annet, og kjøpte slaver fra Nord-Afrika. Kastrerte «rådgivere» fantes rundt sultanen helt til Det osmanske riket ble oppløst etter nederlaget under Den første verdenskrig.

Over en million kristne europeere og amerikanere ble ofre for den islamske slavehandel. I perioden 1500–1800 gjorde muslimske kapere hav og kystbyer fra Middelhavsområdet til Island utrygt.

Vetle Lid Larssen skrev en dokumentarroman om to norske sjøfolk som ble tatt som slaver i Nord-Afrika, 1001 natt. Den ukjente historien om to norske slaver i Alger. Den kan anbefales. Nord-Afrika lå under Det osmanske riket.

Om man skal snakke om strukturell rasisme og slaveri som en rotfestet, kulturell institusjon, er det slettes ikke land som Norge man skal konsentrere seg om. Det er arabisk-muslimske land som bør komme øverst på listen. Norske borgere med opprinnelse fra disse landene, bør også sjekke sin egen arv.

 

Kjøp Hege Storhaugs bok «Islam. Den 11. landeplage» fra Document Forlag her!

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal: