Afrikanske slaver på vei til Gulfen i 1872, sannsynligvis fra Zanzibar (som var sommerhovedstaden til Emiren av Oman). Bildet sto opprinnelig i den indiske utgaven av The Times. Det hører med til historien at araberne fryktet britiske krigsskip som forsøkte å hindre denne handelen. Kilde: Awal Centre (arabisk)
Det som skulle være ikke-voldelige demonstrasjoner mot rasisme med parolen «Black Lives Matter» har beveget seg til en symbolsk kamp om å rive statuer og harmdirrende pekefingre mot hvithet. Carl von Linné er rasismens stamfar og over hundretusen slaver er ført på danske og svenske skip til Amerika, skriver svensk-somaliske Bilan Osman (27) i Expressen.
Da slår det sikkert ned som en bombe at somaliske slavedrivere solgte rundt en millioner svarte slaver over havet til Arabia og helt opp til Bagdad i Irak, i hele tusen år. Dette pågikk fram til 1905, da slavetransporten over havet ble stoppet av britisk kanonbåtdiplomati. Og slaveriet fortsatte inne i Somalia til 1930-tallet.
Dermed kan forfedrene til Osman hatt økonomiske fordeler av slavehandelen for noen få generasjoner siden. Dette skjedde over 100 år etter at svenske og amerikanske marinefartøy forsøkte å stoppe slavehandelen fra Barbarkysten i Nord-Afrika, på begynnelsen av 1800-tallet.
Det er mer.
Hele fem millioner hvite og 20 millioner svarte slaver ble fanget og solgt som slaver i det arabisk-muslimske imperiet.
Slavekrigere var viktig for den islamske ekspansjonen fra 600-tallet. Slaveriet var den økonomiske motoren under den islamske gullalder og Det osmanske riket fram til 1900-tallet, viser dokumentaren om slaveriets historie på NRK.
Om økonomisk utnyttelse av folk i de laveste klasser er slaveriets mor, så er rasisme slaveriets far. Mange påstår at religion ikke har noe med rasisme å gjøre. Da kan man ikke ha lest Bibelen eller Koranen. Muslimer satte ikke-muslimer i slaveri i over 1300 år, fram til vår tid. Altså religiøs tro avgjorde om man ble lenket i slaveri. Religiøse forordninger gav veiledning i behandlingen av slaver.
Slaveriet fortsatte og ble utvidet i mange europeiske land selv om forbud var innført i Tyskland, Norge og Sverige på 1200-tallet og 1300-tallet. Først mot slutten av 1700-tallet ble det politisk mulig å stoppe slaveriet i de europeiske koloniene. Dette skyldes opplysningstidens idealer, folkelig motstand og kristen-protestantisk etikk der alle er like for Gud. På den tiden stod Europa i blodige revolusjoner, kriger og store politiske omveltninger. Eneveldet ble avviklet og folkestyre ble innført.
Dermed er det Europas politiske arv at man fant veien ut av slaveriet og senere den ufyselige rasismen. Forandringen var basert på opplysningstidens idealer og senere de universelle menneskerettighetene fra 1948, som ble nedfelt etter verdenshistoriens verste og mest utslettende krig med rasistisk motiverte drap og slaveri av mange-mange millioner.
Europa og etterkommere av europeere skapte de individuelle menneskerettighetene som er en juridisk festning mot de som vil undertrykke og utrydde andre basert på rasisme.
I dag er vestlige land, og særlig Nord-Europa, noen av verdens minst rasistiske land, ifølge World Value Survey. Land i Midtøsten og Nord-Afrika, der det fortsatt forekommer slaveri, er fortsatt blant verdens mest rasistiske, viser dokumentaren om slaveriets historie.
Min oppfordring er å granske historien. Ikke bare for å lære vår egen historie. Men også andres historie. Ikke bare for å lære av fortiden. Men å skape en bedre framtid.
Selvsagt skal man peke en harmdirrende finger i avsky mot rasisme og slaveri. Men skal «Black Lives Matter» bety noe mer enn refs av rasisme i vestlige land, må det også bety kritikk av land med langt mer rasisme og en lenger historie med slaveri – land som dels ennå ikke er kvitt fenomenet.
For eksempel kan den svensk-somaliske skribenten Bilan Osman benytte anledningen til å markere «Black Lives Matter» internasjonalt neste gang hun besøker familien i Somalia.
Knut Yrvin er elektroingeniør og cand.scient. i systemutvikling, samfunnsdebattant og fritenker, og har jobbet mange år som pressekontakt for forskjellige prosjekt og bedrifter. Han har vært medlem og leder av universitetets Arbeiderpartilag og hatt flere styreverv i forskjellige Arbeiderpartilag i bydeler i Oslo, og er i dag vanlig medlem.
Han sa ja til å formidle et innlegg i Document.no fordi dialog er viktig. Å stenge for dialog skaper kun større skyttergraver. Et viktig tema som å bekjempe slaveri, rasisme og raseskillepolitikken er en kamp alle liberale krefter bør stille opp på.
Kjøp bøker fra Document Forlags utsøkte utvalg her!
