Kommentar

Venstresiden/den rådende oppfatning har en enorm utfordring i å forklare hva som skjer. Alle sikkerhetstiltakene som har forandret Europas byer til det ugjenkjennlige kan likevel ikke forhindre terror. Hvem skal få skylden? Høyrepopulismen er en hoggestabbe som kan brukes til alt. Når landets justisminister blir angrepet spør NRK om ikke partiet han representerer selv er skyld i det. Slik blir NRK en aktør som polariserer og lager fiendebilder av landets egen justisminister. Det samme skjedde med Sylvi Listhaug. Imens blir det mer og mer av disse: Politi fra spesialstyrken BRI – Research and Intervention Brigade – patruljerer Strasbourg 12. desember. Foto: Vincent Kessler / Reuters / Scanpix

Det er ikke vanskelig å trekke en linje fra forestillingen Ways of Seeing på Black Box til angrepet på justisminister Tor Mikkel Waras hus og hjem. Likevel lot mediene som om motivet var ukjent. De kalte det for øvrig ikke et angrep, men en «trussel».

Hva ville mediene kalt det hvis noen hadde stukket en lunte ned i bensintanken på bilen til en justisminster fra Arbeiderpartiet? De ville kalt det forsøk på terror.

For den som hører på Sean Hannity hver natt er det nærliggende å overføre erfaringen fra USA til Norge. Vi ser samme fenomen: Det er en lov for Loke og en for Tor. Frikjennelsen av Hillary Clinton blir skrevet før hun i det hele tatt er avhørt. Hennes nærmeste medarbediere får immunitet, uten forklaring.

I natt kom det frem at daværende nasjonal sikkerhetsrådgiver Michael Flynn  ble tatt inn til samtale med nestsjef i FBI, Andrew McCabe. Han ble forsikret at det var en fortrolig samtale hvor han ikke trengte advokat. Så viste det seg at det var denne samtalen som ble brukt som bevis på at Flynn løy! Det vil si FBI-agentene som var til stede fant ikke noen tegn på løgn. Likevel ble det tatt ut tiltale.

Det hører med til historien at Andrew McCabe måtte gå fra stillingen fordi han løy.

Fisken råtner fra hodet og ned. Det gjør den også i Norge.

At loven anvendes som politisk våpen er noe nytt i vårt politiske system. Under den kalde krigen ble det gjort ting som med dagens øyne virker uforståelig. Men den gang sto Vesten overfor en uforsonlig motstander.

I dag har vi etter hva vi hører et liberalt demokrati. Det har aldri vært større toleranse. Likevel må de benytte metoder som hører hjemme i et overvåkingssamfunn. Hvordan forklare dette?

Mediene og politikerne minus FrP gjør ikke noe forsøk på å forklare det. Det er de som står for overvåkingen, sensuren og straffene.

Jordan B. Petersen og Douglas Murray sa noe interessant i en samtale mellom de to: Det tredje Riket var et slikt traume i vestlig sivilisasjon at noen gjentakelse ikke er mulig. Det er satt en bom på høyre side for hvor langt du kan gå. Bare det å nærme seg den grensen fører til avsky og avstandtaken.

Men på venstresiden har man ikke samme sperrer, til tross for at venstresiden kan se tilbake på en historie som er full av konsentrasjonsleire og politistater. Antall ofre for kommunismen er større enn nazismens hvis man teller døde. Men så har nazistene noe kommunismen mangler: Gasskamre og drapet på seks millioner jøder.

Men det finnes da demokratiske sosialister vil du innvende. Ja, det gjør det. Men selv den snille varianten som vi har i Europa viser foruroligende tegn.

Staten er lik Ap-staten, de har plassert sine folk i statsapparatet og hvis man først har makten, hvorfor skal man ikke bruke den?

Hvis man merker at ens side har motbør, hvorfor skal man ikke bruke makten over f.eks NRK til å filtrere vekk motforestillinger og presentere den siden av saken som passer en best? Hvis man først begynner er det vanskelig å stanse. Slik er makt, slik er fordumming, slik er gruppepress.

Nordmenn er gode på gruppepress.

Alle public service-kringkastere i Vest-Europa har falt for fristelsen til å bli et politisk instrument. Det gjør dem helt ute av stand til å dekke og forstå reaksjonen nedenfra.

Folk som går og trår i dette systemet forstår ikke lenger hva de er en del av. De er ute av stand til å se seg selv utenfra.

Da den erfarne Dagsrevy-reporteren Lisbeth Schei forrige fredag intervjuet Tor Mikkel Wara om angrepet på familiens hjem, presterte hun å spørre: -Du tror ikke at det kan ha noe å gjøre med FrPs politikk på innvandringsfeltet?

Wara var trolig for sjokkert til å kunne svare, sjokkert over angrepet og tatt på sengen av spørsmålet.

Her blir landets justisminister spurt om det kanskje er hans egen politikk som er skyld i at noen forsøker å sprenge bilen hans.

Hva får en erfaren – og etter sigende vennlig – reporter som Schei til å stille et slikt spørsmål?

Fordi det sitter i veggene i NRK at FrP ikke er stuerent, selv etter fem år i regjering.

Waras forgjenger, Sylvi Listhaug,, tilhører i følge regjeringens eget 22.juli-senter samme tankeunivers som den verste massemorder i norsk historie.

Det spiller ingen rolle at hun var justisminister. Hun var ingen legitim justisminister. Hun sto ikke for den nye loven. Hun bekjenner seg ikke til Hareides, Skei Grandes, Støres, Lysbakken, Moxness, Slagsvold og Solbergs lov.

Men en stor del av den norske befolkning bekjenner seg til Listhaugs lov og anerkjenner henne og Wara som likeverdige med en Ap-minister.

Denne motsetningen blir skjult bak moralske overfallsangrep som skal dra Listhaug og andre ned i søla.

Et grelt eksempel finner vi i Nettavisen der 

Det er Nettavisen som gir Bhatti en talerstol:

– Listhaug og Amundsen, medlemmer av et ytterst høyre-parti, har og har hatt politiske kollegaer som har innrømmet eller er dømt for overgrep, vold og bedrageri. De burde dermed være de siste til å peke på andre før de feier for egen dør. Det er dessuten ikke jeg som er farlig for Norge, men ideologien til Frp, som spiller på nasjonalismens og fremmedfryktens strenger, sier Bhatti til Nettavisen.

Redaktør Gunnar Stavrum vet godt hva han gjør når han slipper til Bhatti. Det er klikkhoreri av verste merke. Men alvorligheten er at han gjør Bhatti til en legitim samfunnsdebattant.

Intervjuet med Bhatti er et eksempel på at venstresiden gir seg selv alle fullmakter. Det gjelder ingen regler for dem, og de kan bruke alt de vil mot deg.

Venstresiden i Vesten kopierer en metode kjent fra grunnleggeren av det som ble KGB, Feliks Edmundovitsj Dzierzjinskij: Vis meg mannen og jeg skal finne forbrytelsen.

Ytre venstre møter mainstream-venstre

Tidligere var det en viss avstand mellom ytre venstres ideologi og aktivisme og mainstream. Nå har de glidd sammen og beskytter hverandre.

At Black Box kunne sette opp et stykke der hjemmet til justisministeren og stortingsrepresentant Christian Tybring Gjedde blir identifisert, etterfulgt av et angrep på justisministerens hjem, burde utløst et ramaskrik.

Men det gjorde ikke det. Angrepet fikk stor oppmerksomhet, men det ble ikke koblet til Black Box.

Tvert om kunne Dagsrevyen spørre om det ikke var FrPs egen politikk som var skyld i angrepet.

Spørsmålet avslører en tankegang, og her støter vi på et interessant fenomen:

Det finnes ingen forbindelse mellom Sylvi Listhaug, Tor Mikkel Wara eller Christian Tybring Gjeddes tanker og Anders Behring Breiviks. En slik forbindelse skyldes at man har konstruert meget generelle begrep som «nasjonalisme» og «innvandringsfiendtlight» og selv definerer hvem som hører inn under dem. Frekvensen man bruker dem på gjør at stadig færre tar denne stemplingen seriøst. De kan bli skremt til taushet, men de tror ikke på det som sies.

På den andre siden derimot er det ikke vanskelig å se sammenhengen mellom aktivisme og ekstrem ideologi og mainstreammedier og partier:

Her er det klare forbindelser mellom tanker og handlinger. De befinner seg i samme tankeunivers.

Men det er ikke lov å si høyt at de befinner seg i samme univers. Det er ikke lov å si at de deler samme tankegods. Elevene lærer intet om det i skolen.

Ideologien er usynlig, selv om alle blir avkrevd bekjennelse til den. Daglig.

Det gjør at Norge i løpet av noen får år har gått fra å være et tillitssamfunn til å bli et merkelig sted.

Helt obstfeldersk: Her er så underlig.

Det går an å gjøre noe med det. Det går an å heise frihetens vane i sitt indre og bevare hodet kaldt.

Hvis du ikke ønsker å leve i et samfunn der Arfan Bhatti gjøres til en likeverdig debattant med stortingsrepresentanter for Norges opposisjonsparti – selv om det er i Regjering – skal du støtte Document.

Vi ønsker ikke å leve i et Norge der det er en lov for Loke og en for Tor, og hvor terrorister likestilles med lovlig valgte representanter.

Nettavisen lar Bhatti underkjenne FrPs tillitsvalgte:

Det burde også være tema om potensielt kriminelle personer skal kunne jobbe som folkevalgte, og nyte fellesskapets penger. Slike politikere kan neppe være tilliten verdig, sier Bhatti.

 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Du kan nå enkelt sette opp fast trekk med bankkort:

For andre bidragsmåter, se vår Støtt Oss-side.