Kommentar

Angrepet nær julemarkedet i Strasbourg var annerledes enn angrepet i Berlin for to år siden. Det er som om Europa forstår at dette er mye mørkere enn vi har villet erkjenne. Gate i Strasbourg 12 desember. Foto Christian Hartmann / Reuters / Scanpix

Theresa May kan være historie innen dagen er omme. Forandringene skjer i et rasende temp. Over Kanalen ble Macron rammet av en double whammy, et dobbeltslag, først de gule vestene og deretter terror.

Politikken er tatt ut av politikernes hender, og de har selv spilt seg ut, satt seg selv på sidelinjen ved konsekvent å føre en politikk som en stor del av befolkningen er imot.

Derfor er det ikke bare politikerne, men også mediene som står på tiltalebenken.

De som har etterlyst en ansvarliggjøring og tror det skal komme et oppgjør, tenker innenfor et system. Men poenget er at systemet oppløser seg selv.

Initiativet flyttes ut av parlament og regjeringskontorer og ut i et diffust rom, der mange opererer: Gule vester, kriminelle og jihadister.

Det er nå mulig å se for seg at de observerer tomrommet i politikken og ser sitt snitt til å sette inn et støt.

Et jihadistangrep under slike omstendigheter kan få mye større ringvirkninger enn tidligere.

Salafistene ser, i likhet med de gule vestene, at staten er svak. Det har den vært lenge. Den klarer ikke styre finansene. Den har kapitulert overfor ghettoer og parallellsamfunn.

Hverken Hollande, Macron eller Merkel, eller May for den saks skyld, forstår at hvis man tillater fremveksten av områder hvor nasjonale lover og verdier ikke lenger gjelder, så vil de på et eller annet tidspunkt bli utfordret.

Nå har Macron med sine arrogante, elitære grønne drømmer klart å erte på seg vanlige mennesker. Når 74 prosent synes det er greit at de gule vestene gir Macron en på trynet, så har han klart å sette i bevegelse noe som kan bli vanskelig å stanse.

Macron har selv gravd graven han faller i: Han har konsekvent nektet å gjøre noe med parallellsamfunnene. I stedet har han med typisk arroganse sagt at han vil skape et islam for Frankrike. Litt som Erna: Han skal klare noe ingen andre har klart.

Han valgte å ignorere en alarmerende rapport fra hans egne som sa at tiden for å gjøre noe er knapp.

Det har de sagt den ene etter den andre: Innenriksminister Colombe dro tilbake til Lyon med ordene: Tilliten er borte, forskjellige folk vil ikke leve sammen. Det kan bli borgerkrig.

Lysene har blinket rødt i mange år: Fengslene er blitt utklekkingsanstalter for salafister. Ingen reaksjon.

Vi ser samme mønster i Norge: Politiet sier ungdomsstraff for «multikulturelle» er en vits. De vil ha varetekt og fengsel.

Forslaget skytes umiddelbart ned av leder for Forsvarergruppen, Marius Dietrichson.

Deres posisjoner er diamentralt motsatt.

Kanskje vi må erkjenne at disse menneskene har valgt side. En annen side enn politet, lov og orden.

Store deler av det offisielle Norge har valgt den andre siden: De motsetter seg alle forsøk på å stanse den utviklingen som stadig flere oppdager er skummel og farlig.

De bruker sine stort sett trygge posisjoner i storsamfunnet til å forsvare parallellsamfunnene, for å si det enkelt.

Dermed lammes kommunikasjonen innenfor samfunnseliten. Hvordan skal man få skapt adekvate løsninger hvis selv de mest innlysende forslag – som ungdomsfengsel for hardbarkede ungdommer – skytes ned som umoralske?

Da vil samfunnsoppløsningen gå sin gang, og samfunnet vil ligne mer og mer en fremtidsfilm.

Bortsett fra at det virkelige liv har en helt annen, bitter smak.

May faller, Macron er redusert til Marie Antoinette og Merkel ruger i Berlin.

Så fort faller de fra maktens tinder.

Vi må forberede oss på hvor hurtig skiftene skjer og hva som kommer.

 

Kjøp bokpakken med bestselgerne fra Document Forlag her!