Gjesteskribent

Ted Stevens hadde tjenestegjort i Senatet siden 1968 og ble tiltalt i 2008 av justisdepartementet. En skulle tro at før den amerikanske regjeringen satte i gang med å ødelegge en sittende senator ville det være ingen som helst tvil om at han var skyldig. En ville ta fullstendig feil når FBI-direktøren er Robert Mueller.

Roll Call ga oss general Colin Powells vurdering av Ted Stevens: 

“I følge tidligere utenriksminister Colin Powell som har arbeidet tett sammen med senatoren siden han var president Ronald Reagans nasjonale sikkerhetsrådgiver, var senatoren: – et pålitelig menneske … en som du kunne stole på. I alle disse årene hørte jeg aldri noen som mente noe annet om hans integritet og åpenhet. Og faktum var at når du tok Ted Stevens i hånda, eller gjorde en avtale med Ted Stevens, var det en avtale som kom nasjonen til gode på lang sikt. En avtale han ville holde seg til.”

Det voldsomt gode ryktet stoppet ikke Muellers FBI fra å gå etter Stevens. De presset på for å få en tiltale som var klar 100 dager før han var på valg, og benyttet seg av tredje-verden-type taktikker for å få en uskyldig mann til å tape valget, hvoretter han mistet livet.

Som omtalt av NPR (National Public Radio), etter dommen og sannheten kom fram om fellen og tiltalen mot Senator Stevens, hadde den nye justisministeren Eric Holder ikke noe valg. Han “frafalt tiltalen mot Stevens i april 2009 etter å ha avdekket nye og urovekkende detaljer om prosessen…”

Dessverre for Ted Stevens falt dommen bare åtte dager før han var på valg, noe som gjorde utslaget i en jevn valgkamp. 

Høres dette kjent ut nå?

Påstanden var at senator Ted Stevens hadde betalt underpris for utbedringer av sin hytte i Alaska. Som omtalt av Roll Call, hadde han faktisk betalt 20 prosent for mye. Roll Call skrev videre:

“Basert på falske dokumenter og vitnemål fra et høyt belønnet ‘samarbeidende’ vitne… overbeviste regjeringsadvokater juryen om å finne ham skyldig bare åtte dager før valget som han tapte med mindre av to prosent av stemmene.”

Dommen ble til slutt fullstendig avvist etter en rapport som påviste massive uregelmessigheter fra FBI og justisdepartementet under etterforskningen og tiltalen mot senator Stevens.

På den tiden fans det ikke noe direkte bevis for at Mueller var klar over taktikken med å holde tilbake bevis som kunne ha frikjent Stevens, og fabrikkeringen av bevis som fikk ham dømt i 2008. I 2012, nesten fire år senere, konkluderte Alaska Dispatch News:

“Resultatet: Kepner (sjefsetterforskeren som ble anklaget for ulovligheter av agent Joy) arbeider fremdeles for FBI og etterforsker fremdeles saker, inkludert kriminalsaker. Varsleren Joy (som var FBI-agenten som avslørte FBI’s utbredte ulovligheter, spesielt Kepners) har forlatt byrået.”

FBI-sjef Mueller kontrollerte eller kunne ha kontrollert det som skjedde med den ledende FBI-agenten som ødela en velrespektert senator. Senatoren var ikke bare fullstendig uskyldig i de fabrikkerte beskyldningene mot ham, han var en ærlig og pålitelig mann. Under Muellers ledelse forble han som fabrikkerte saken værende i byrået, mens varsleren ble straffet. Åpenbart ønsket FBI-sjefen at hans agenter skulle forstå at ærlighet ville bli straffet hvis den åpenbarte ulovligheter innenfor Muellers organisasjon.

Videre holdt ikke bare FBI tilbake bevis for senator Stevens uskyld, det var også et vitne som hadde et troverdig vitnemål om at Stevens hadde gjort alt korrekt. Men det vitnet sendte FBI-agenter tilbake til Alaska uten at senatorens forsvarsadvokater var klar over det.

Disse sentrale bevisene ble holdt skjult for senator Stevens’ forsvar. Noen burde ha blitt fengslet for disse ulovlighetene innenfor nasjonens øverste politimyndighet. I stedet mistet senator Stevens setet i Senatet og – overraskelse – Muellers FBI kvittet seg med enda en valgt republikaner.

I August 2010 gikk tidligere senator Stevens ombord i flyet som senere skulle styrte. Hadde det ikke vært for den ondskapsfulle og korrupte etterforskningen av FBI og den utilbørlige tiltalen fra justisdepartementet ville han fremdeles vært en sittende senator. Glem ikke at bare en stemme i Senatet var nok til å få ObamaCare vedtatt. Hvis senator Stevens hadde vært der hadde det ikke blitt noen lov.

I september 2010, en måned etter senator Stevens tragiske død, begikk en ung advokat i justisdepartementet, Nicolas Marsh, selvmord i sitt hjem mens etterforskningen av behandlingen av senatoren fremdeles pågikk. Marsh hadde vært involvert i saken. I rapporten het det at “ingen konklusjon om Marsh’ oppførsel foreligger”, på grunn av hans uventede død. Robert Luskin som var Marsh’ advokat sa at “han prøvde å gjøre det rette”.  

Hvis du lurer på hva som skjedde med den verdifulle FBI-agenten som var en samvittighetsfull varsler, bør du vite at i Muellers FBI ble spesialagent Joy forferdelig dårlig behandlet. Ordre fra høyt hold sa at han ikke skulle delta i en kriminaletterforskning igjen, som er FBI-ledelsens måte å presse en agent ut av byrået på. På den andre siden fikk agenten som skulle ha fabrikkert bevis mot senator Stevens og skjult bevis for hans uskyldighet en utmerket behandling, og fortsatte å jobbe med viktige kriminalsaker for Mueller.

Hvis du lurer på om behandlingen av varsleren var et unntak i Muellers FBI, ble følgende beskrevet av Alaska Dispatch om en annen sak:

“Forhenværende FBI-agent Jane Turner ble behandlet mye på samme måte som Joy (varsleren i Stevens-saken) etter at hun varslet om kolleger som hadde tatt verdifulle mementoer fra Ground Zero etter terroristangrepene den 11. september. Hun saksøkte FBI på grunn av behandlingen og vant til slutt saken mot byrået etter en rettssak med jury. Når man varsler mot FBI “er det døden ved en million papirkutt” sa hun til Alaska Dispatch. Turner sa at agenter som bryter med FBI’s omerta – de som internt utfordrer byrået – blir motarbeidet og isolert. “De (Muellers FBI-ledere) gjør hva de kan for å få deg til å si opp”, sa hun.”

 

Dette er den syvende artikkelen i Louie Gohmerts store essay om Bob Mueller