Kommentar

Tegning: Karine Haaland.

Kristelig Folkeparti er blitt et sutreparti. Det er greit å være for svake, men ikke bare. Man må velge. Noen må tjene pengene.

Tucker Carlson sa det samme om Demokratene i USA: Hvilke foreldre er mer opptatt av sine stebarn enn sine egne barn? Det er det folk føler: Omsorgen går over alle støvleskaft.

I all stillhet har KrF sviktet noen av sine hjertesaker, fordi det ikke lenger passer inn i det nye selskapet de søker å bli medlem av. At Knut Arild Hareide skriver bok uten å nevne Israel, sier det meste.

Hvis KrF hadde vært et ekte parti, ville dette vært en stor sak på landsmøtet. Men de var enige om å klappe på hverandre på skulderen og forsikre hverandre om hvor gode alle er.

De er ikke det. Hareide spiller Rottefangeren fra Hameln og forsøker å lure partiet inn i de rødes leir. Han er frekk nok til å si at K’en ikke er truet i de rødes leir. Alle vet at det er en løgn. Kristendommen har samme sjans som en snøball i helvete hos Støre, Lysbakken og Vedum.

De røde har en dyp innbitt fiendskap mot kristendommen. Senterpartiet er blitt et parti med et stort sprik mellom ledelse og grasrot. At partiet av konservative eiendomsbesittere er i allianse med de røde, er en absurditet.

Det er det eneste som skiller Ap/SV og Høyre/FrP, er forholdet til kristendommen. De røde hater kristendommen, Høyre og Frp er likegyldige. Dette hatet er blitt sterkere etter at de gikk i kompaniskap med islam.

Hareide har gjemt sitt hat til Donald Trump. Han forstår ikke hvor latterlig han gjør seg selv når han står der og messer om fellesskap og varme, for så med enda større styrke å angripe Trump: splitteren.

Guttunger snakker slik. En ting er at dette ikke er kristelig. Hvis Hareide var så opptatt av varme, burde han ikke forsøkt å omfavne de villfarne høyrepopulistene? Vi hører aldri noe slikt, vi hører bare: Ut i kulda med dem. Hareide snakker akkurat som Demokratene og de liberale i USA: Djevelen er de hvite.

Men det er mange tyver på Hareides marked. Han kommer ikke til å finne kunder. Han må kappløpe med folk som er enda sluere, sleipere og mer brutale enn ham, skjønt han lærer.

Dagens ultimatum var et in your face-på landsmøtet. Et siste desperat forsøk på å skremme landsmøtet til lydighet.

De sier Hareide er dyktig. Selv Einar Steensnæs, som er Hareides støttespiller, måtte innrømme at ultimatumet kom overraskende på ham.

Hareide måtte forkle jernneven med den myke, innsmigrende, mekrende stemmen sin: Vi måtte ikke tro noe så stygt om ham. Han ville da aldri finne på å stille kabinettspørsmål. Han bare orienterte landsmøtet om noe alle andre visste. Poeng igjen!

Ropstad er ikke stort bedre enn Hareide. Han syntes også det var forferdelig med Trump. Men han syntes ikke dagens FrP-statsråder hadde horn og hale. Underforstått. Det har andre.

Folk som må kjøre frem seg selv som anstendige i politikken, mangler som regel noe, særlig når de gjør det på andres bekostning.

KrFs rolle i norsk politikk er trolig over.

Det ble bare anstendighet igjen.

 

Forhåndsbestill Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!