Gjesteskribent

Knut Arild Hareide snakker til sentralstyret 19 mars 2018. Foto: Joachim Dagenborg/Reuters/Scanpix

Professor Edvard Bull var Arbeiderpartiets nestformann i 1923. Det var han som staket ut Arbeiderpartiets kurs i forholdet mellom verdenskommunismen og kristendommen, nordmenns religion fra 1030. Sitat:

«Vi skal gjøre skolen verdslig, liksom sykepleien og begravelsen og ekteskapet og fødselsregistreringen. Vi skal slåss uforsonlig mot den bestående lutherdom som andre fordummende sekter».  —– «Barna skal gjøres til sosialister, og det er lærerne som skal gjøre dem til det».

Arbeiderpartiet har stort sett fulgt opp målsettingene fra 1923. Og der partiet har tatt avstand fra sin tidligere begeistring for terroren og massemyrderiene i Sovjetunionen, og sluppet taket i mange kommunistiske strategier, har de mer ekstreme partiene til venstre, i dag Rødt, MDG og SV, overoppfylt tomrommene. Rødt og SV har ikke bare røtter i Stalins og Lenins kommunisme, men er også inspirert av AKP-ml. Anmerk: Den største massemorderen i moderne tid er Stalin, fulgt av Mao, med Hitler på tredjeplass.

I dag arbeider venstresiden iherdig med å utslette kristendommen fra alle livsfaser fra fødsel til grav. Noen symptomer: Navnedagen erstatter dåpen. Barnehavene avnorskes. Det skal ikke synges barnesanger på skolen, og salmesang er forbudt. Hver gang det kommer et forslag om en gudstjeneste i en eller annen av våre kirker, gjør den ekstreme venstreside behandlingen av forslaget til kampsak. Alle mennesker som på et eller annet vis kan gi hverandre seksuell tilfredsstillelse, kan nå gifte seg med hverandre i Den Norske Kirke. Alle som dør kan begraves i vigslet jord. Religiøse symboler, som et kors i et halssmykke, er forbudt. Enhver som har måttet overvære en bisettelse i regi av Humanetisk Forbund, opplever at hele ritualet er en gudløs kopi av ritualet i Den Norske Kirke. Og Den Norske Kirke, som beundrer de fremmedkulturelles sterke tro, er en del av fedrelandets avkristning. HM Kongen er ikke lenger Den Norske Kirkes høye beskytter. Hans Majestet var ikke glad da dette ansvarsområdet ble frarøvet ham. Men i dag er det mer enn tvilsomt om Den Norske Kirke er en slik høy kongelig beskyttelse verdig.

Det er ikke umulig at en stor majoritet av personer som stemmer på de partier som ønsker å være borgerlige (Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og KRF) er lei av å bli tutet ørene fulle av seksualfokuserte menneskers insisterende meninger om kjønnsidentitet og seksuell legning. De er sikkert også for en restriktiv abortlovgivning, dog med et menneskelig ansikt, mot surrogati, mot likekjønnet vielse og for et samfunn der flest mulig barn skal vokse opp med sin biologiske mor og sin biologiske far, altså et samfunn der kjernefamilien er den ideelle byggeklossen. Den borgerlige leir er nok også meget skeptisk til en likestillingspolitikk som går på kryss og tvers av alle biologiske forskjeller.  Venstresiden vil det meste av dette helt annerledes. Den mest opprørende venstrevridde kvinnepolitikken ligger kanskje i velsignelsen av surrogati og kampen for en mors rett til å velge om en av hennes ufødte tvillinger skal kunne fjernes ved et kirurgisk inngrep (tanken går til «Sofies valg» der man hadde den motsatte ytterligheten).  

Venstresiden arbeider for at riktig mange innvandrere skal komme til Norge. For venstresiden er vår lange og stolte historie, vår kulturarv og kristendommen hindringer for det multikulturelle samfunn. Og mens venstresiden som i delirium river ned alt norsk i sine multikulturelle bestrebelser, er det ingenting som tyder på at innvandrerbefolkningens kulturelle og religiøse røtter svekkes. Og som kjent er ordet assimilering et FY-ord for venstresiden. Derfor forblir det multikulturelle samfunn en utopi.

Partiene til venstre for Arbeiderpartiet har stalinismen i ryggmargen. I 1920-årene konkurrerte Norges Kommunistiske Parti og Arbeiderpartiet om hvilket som var mest kommunistisk. Einar Gerhardsens berømte Kråkerøytale den 29. februar 1948 forårsaket det endelige bruddet mellom Arbeiderpartiet og Norges Kommunistiske Parti. Mens Norges Kommunistiske Parti er utradert, har det poppet opp nye politiske partier på ytre venstre, i dag dominerer Rødt og SV. 

Grunnlaget for Vestens utvikling til denne dag hviler på Atlanterhavserklæringen («The Atlantic Charter»). Atlanterhavserklæringen ble signert av statsminister Winston Churchill og president Franklin D. Roosvelt om bord i den amerikanske krysseren USS «Augusta» utenfor Newfoundland 12. august 1941. I den ligger den nordatlantiske bærebjelken godt forankret i vår kristne kulturarv. 

Vesten har vært en verdensledende innretning i flere hundre år. Det kan den fortsatt være dersom man holder tette bånd mellom nasjonalstatene i Europa og mellom Europa og USA/Canada. Det er her venstre – og høyresiden sliter i hverandre. Mens høyresiden, inkludert høyresiden i Arbeiderpartiet, sverger til ånden i Atlanterhavserklæringen, er venstresiden (Rødt, MDG, SV og venstresiden i Arbeiderpartiet) ALLTID fiendtlig innstilt til USA, til den atlantiske bærebjelken og NATO, og ALLTID imot å etablere et realistisk krigsforsvar.

Gudfaren i det drama som nå utspiller seg i Kristelig Folkeparti er vår tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik. Det er han og hans ansatte i Oslosenteret som trolig styrer Knut Arild Hareide med fast hånd. Etter at det nå har kommet offentligheten for øret at Knut Arild Hareide har hatt hemmelige møter med Jonas Gahr Støre, har vel også Arbeiderpartilederen en hånd på rattet. Og Klassekampen jubler uten at det bekymrer urostifterne! Vi skal altså huske at det ikke er Jesus som styrer Knut Arild Hareide, men et konsortium ledet av Kjell Magne Bondevik. Et konsortium som er drevet av hat mot FrP. Kristelig eller ukristelig?

Vi har nå den forunderlige situasjon at Kristelig Folkeparti kan komme til å bevege seg i ukristelig retning, og bli en del av en bevegelse som i bunn og grunn vil erstatte kristendommen, vår historieforståelse og vår kulturarv med det multikulturelle samfunn. Dersom man i de kretser tror at Kristelig Folkeparti må kunne klare seg godt i selskap med venstresiden siden Senterpartiet gjør det, er det ikke vanskelig å se at Senterpartiet, som et nasjonalkonservativt parti (som ikke er fremmed for at Sylvi Listhaug målbærer en god politikk), står støtt på borgerlig side i disse spørsmålene, selv om Arbeiderpartiet har makten. Det må ha slått noen i Senterpartiet at en regjering utgått fra Høyre, FrP, Senterpartiet og Venstre ville kunne være meget bærekraftig.

Det vil være like forunderlig om Kristelig Folkeparti vil alliere seg med krefter til venstre for høyresiden i Arbeiderpartiet som arbeider utrettelig for å svekke tilliten til USA, Vesten, til den transatlantiske bærebjelken, til Forsvaret og til NATO. Og igjen: I disse spørsmålene er Senterpartiet klarere i sine positive holdninger enn Høyre og FrP. Også på dette området må vel noen tenke at en regjering utgått fra Høyre, FrP, Senterpartiet og Venstre ville kunne være et utmerket alternativ for Norge.

    

Forhåndsbestill Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!