Geir Lippestad har foreløpig kun en print av logoen til sitt nye parti, som skal hete Sentrum. Foto: Berit Roald / NTB.

Arbeiderpartiet «oppretter» det kristensosialistiske verdipartiet Sentrum til erstatning for det tapte KrF.

Det første Lippestad gjorde, var å erklære at partiet ønsket Støre som statsminister. Det var ikke overraskende. Det hele virker noe regissert, for å si det slik.

Om Knut Arild Hareide hadde tatt med seg mindretallet og stiftet et nytt sentrumsparti med kristen profil, ville han gått inn i en lang tradisjon av lignende partidannelser. Han hadde tross alt tapt kampen om KrFs strategiske veivalg. I 1972 gikk for eksempel det tapende mindretallet ut av Venstre og dannet Det liberale folkepartiet (DLF). Slik kan det gjøres.

Men når en relativt sentral person i et annet parti går i spissen for det partiet Hareides mindretall ønsket seg, så virker det originalt. Har vi eksempler på dette fra norsk historie?

Og siden Arbeiderpartiet og Hareides KrF hadde planer om et regjeringssamarbeid, framstår dette selvsagt som en fortsettelse av denne strategien.

Bakgrunnen er enkel: Støre sin mangeårige regjeringsstrategi med Hareides KrF kollapset fordi … vel, fordi KrF kollapset, og det lille som er tilbake, vinglet over til Erna.

Så kom MDG og Rødt i siget, og sammen med SV vippet de tyngdepunktet til venstre for Ap. Ytterpartiene vil alltid ha «mer» av det Ap er for. Som hos Demokratene i USA, rir ledelsen tigeren. Det er et farlig ritt.

Ap glir mot venstre, og Ernas Høyre fyller noe av tomrommet. Denne radikaliseringen svekker Jonas Gahr Støres regjeringsdrøm. Løsningen er Sentrum.

Nå «etablerer» Ap et nytt «KrF» som skal oppføre seg som en mer «pålitelig» partner for Aps regjeringsdrøm. Støres regjeringsstrategi avhenger av en allianse med Sentrum som skal balansere SV og MDG, og plassere Ap i alliansens kontrollerende posisjon.

Slik utvider dessuten Støre den verdibaserte plattformen i norsk politikk ved å trekke ut de meste verdi-orienterte (les: «myke verdier») de kan klare fra sentrum, og gjøre disse operative under ledelse av verdimennene Lippestad og Bondevik jr. Verdipolitikk har vært Støres ledestjerne i lang tid. Interesser er ute – verdier tar over.

Nei, dette er ikke konspiratorisk. Ap oppretter selvsagt ikke et annet parti, men det er helt usannsynlig at ikke dette har skjedd i samarbeid med Ap-lederen. Og det er helt usannsynlig at dette ville skjedd dersom det ikke lå en strategi bak. Denne strategien er en plan for regjeringssamarbeid med Ap.

Så hvordan vil det gå? Det er sannsynlig at Sentrum vil få mye god presse. Bare tenk dere jubelen i Vårt Land. Sentrum har alle sakene som journalistene er opptatt av. Kirkens organisasjoner vil selvsagt tre støttende til. Her er det sammenfallende politiske interesser.

Og mye av venstresiden vil elske Sentrum – selv om det neppe stikker særlig dypt: Ingen blir elsket som «de andres» frafalne.

Lippestad og en Bondevik vil nå ta en bit av rampelyset. Men det begynner bli trangt i dette rampelyset. Mange fisker i den samme kulpen: Rødt, MDG, SV, Ap, og så Sentrum – skal nå kappes om klima, innvandring, religionsdialog, antirasisme og all verdens godhet. Magne Lerø kaller Sentrum for «det nye godhetspartiet».

Har vi nok sinnelagsetikere i Norge til å stemme på alle disse partiene?

Vi selger bøker av Hege Storhaug! Både enkeltvis og som bokpakke til superpris.