Gjesteskribent

Christian Tybring-Gjedde. Foto: Bjørn Inge Bergestuen / FrP.

Hareide fremstiller seg selv og sitt parti som moralsk overlegent. Som om han har et monopol på å tolke kristendommens budskap. Hareide skyver sine «verdier» foran seg og bryter samtidig de samme «verdiene» i sine betraktninger og beskrivelser av FrPs folkevalgte og velgere.

Hareide fremstiller all politikk som «verdivalg» og anerkjenner ikke at politiske løsninger baseres på ulike tolkninger av samfunnets utfordringer. Det er ikke slik at en politikk for streng regulering av innvandringen er basert på et galt menneskesyn eller gale verdier. At partier har ulike syn skyldes rett og slett ulike analyser av fremtidens utfordringer og hvordan man løser disse best mulig både for nordmenn og potensielle migranter.

En endring av abortloven må gjerne begrunnes i tolkningen av kristendommens budskap, men det er kvinnen som må bære frem barnet og familien som må ta belastningen av å ha et barn som potensielt krever 24 timers omsorg hele livet i gjennom.

Hvilke mennesker er det da KrF setter først? Hva med lavere straffer for voldsforbrytere? Hvilke verdier og menneskesyn bygger det på? Hva med rettferdighet, rettsfølelse og lovlydige borgers beskyttelsesbehov?

KrF ser helst at oljeutvinningen må avvikles for å «redde kloden». Hvilke mennesker vil da bli rammet av drastisk lavere velferd? Bistand; Befolkningsveksten og korrupsjonen i de fleste av Norges mottakerland er enorm. Gratis penger gjør det mulig å opprettholde denne utviklingen. Hvilke mennesker er det da KrF setter først?

Det er selvsagt helt legitimt at KrF og FrP ser ulikt på Norge og verdens utfordringer, men la oss slippe beskyldningene om at Frp-ere flest har et annet (og da ukristelig, vil jeg anta) menneskesyn. Hareide snakker generelt, men det rammer personlig.

Tro meg; jeg vet hva jeg snakker om.