Gjesteskribent

I følge KrFs stortingsrepresentanter Ropstad og Bekkevold stiller KrF krav om at en eventuell regjeringsplattform må ha formuleringer om Norges kristne og humanistiske kulturarv. Spørsmålet Ropstad og Bekkevold uansett må svare på er hva som i dagens regjeringserklæring ikke er forankret i Norges kristne og humanistiske kulturarv.

Det er helt korrekt at formuleringen ikke finnes i dagens regjeringserklæring, men hva er helt konkret, eller i praktisk politikk som Ropstad etterlyser, som bryter med en slik kulturarv? For egen del har jeg alltid Norges kristne og humanistiske kulturarv som utgangspunkt for alt mitt politiske arbeid. Det danner et selvsagt fundament for all politikk jeg forfekter. Hva skulle det ellers være?

I kristendommens arv ligger tradisjoner, markeringer, feiringer, tilhørighet og en trygg forankring i et nasjonalt fellesskap. Vår humanistiske kulturarv sikrer verdier som likeverd, likestilling, individuell frihet, sekulære rettsregler, toleranse og demokrati. FrP er den fremste forsvarer av disse verdiene i all politikkutforming. Det er også det som er vårt utgangspunkt i alle regjeringsforhandlinger. Ja, vi mener vår kristne kulturarv er selve grunnfjellet. Den skal forsvares og videreformidles.

Det betyr da samtidig at andre livssyn vil måtte få en mindre fremtredende plass.

Kravet om at en regjeringsplattform også skal være forankret i humanistiske verdier er å slå inn åpne dører. Alle partier har dette som utgangspunkt for sin politikk. Hvilket kompass skulle man ellers benytte? Det Bekkevold og Ropstad imidlertid ikke sier noe om er hva KrF legger i sine definisjoner av begrepene de etterlyser. Basert på KrFs fire siste ukers interne debattseminarer er det imidlertid lite som minner om de kristne og humanistiske verdier jeg refererte til.

Det jeg registrerte var KrF politikere som på rekke og rad satte seg på sin moralske høye hest og kom med dømmende, nedsettende og stigmatiserende karakteristikker om politiske konkurrenter i Fremskrittspartiet. KrFs utsendinger, oppildnet av egen partileder, rammet høy og lav. Enkeltpolitikere fikk sine pass påskrevet og partimedlemmer, folkevalgte, tillitsvalgte og velgere ble beskyldt for å ha et «dårlig menneskesyn» (hva nå det innebærer), vi var intolerante, vi ønsket et kaldere samfunn og vi ble beskyldt for å forsvare et sorteringssamfunn.

For egen del er slike karakteristikker av mine medmennesker brudd på alt det min kristne barnetro bygger på. Hvem av oss som har rett foreslår jeg vi lar det være opp til Vår Herre å avgjøre. Tilgivelse er jo for øvrig også et sentralt begrep i kristendommen.

Forhåndsbestill Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!