Den australske filosofen Peter Singer. De fleste er neppe klar over at det er en sammenheng mellom dyreempati og nedgradering av menneskeverdet. De som angrep Ropstad lot som om denne sammenhengen ikke finnes, skjønt det er bare å gå inn på hva som står i Store Norske om Singer: Fordi fostre mangler selvbevissthet, er de ikke å betrakte som personer. Vi kan dermed ikke sidestille det å ta livet av et foster med det å ta livet av et voksent menneske eller et annet dyr med selvbevissthet. Singer mener at siden spedbarn heller ikke besitter selvbevissthet, kan man i mange sammenhenger også forsvare spedbarnsdrap. Særlig gjelder dette i tilfeller der barnet er født med funksjonshemminger som vil resultere i stor grad av lidelse for barnet eller omsorgspersonene.
Av lignende grunner forsvarer Singer bruk av ufrivillig dødshjelp i tilfeller der individer har mistet evnen til å fortsette å ønske sin egen eksistens (selvbevissthet) og der livet kan forventes å medføre en overvekt av lidelse for individet selv eller for omsorgspersonene. Foto: Tristan Martin/Reuters/Scanpix

KrFs Kjell Ingolf Ropstad har sagt det unevnelige: at det kristne menneskesynet er under angrep, blant annet fra deler av miljøbevegelsen, og at MDG sidestiller mennesket og natur.

Det sier man ikke ustraffet.

Så godt som hele medie-Norge og miljøbevegelsen reagerer. Kjell Ingolf Ropstads påstand om at det finnes en virkelighetsoppfatning som er bedre enn MDGs kan man rett og slett ikke akseptere. Selv om det i MDGs partiprogram står at «Miljøpartiet De Grønne har som utgangspunkt at menneskene ikke står hevet over naturen, men er en del av naturen», er det ingen som vil drøfte hva et slikt standpunkt i prinsippet betyr.

Tone Sofie Aglen i VG skrev om Ropstads angrep på MDG at «man har svært høye tanker om sitt eget fortreffelige menneskesyn når man bruker storslegga mot andres». Egon Holstad i iTromsø mener at dagens allerede polariserte klima ikke er nok for KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad, og at han derfor lager seg heller nye fiender han kan veive sitt svovelstinkende, kristenkonservative flagg mot», mens Sven Egil Omdal kritiserte Ropstad for hans negative holdning til dyr, at det «ikke er slik at den respekten du viser dyrene, tar du fra menneskene. Respekt er ikke en begrenset ressurs. Som kjærligheten vokser den ved deling».

Kjell Ingolf Ropstad blir anklaget for å ha for høye tanker om sitt eget menneskesyn, men da misforstår man med vilje den kristne virkelighetsforståelsen . Ropstad har nemlig ikke selv definert det menneskesynet som utledes av kristen tro, det er Gud som har gitt mennesket denne statusen, og det er denne statusen hans meningsmotstandere ikke liker. De foretrekker naturalismens flaks, tilfeldigheter og fravær av guddommelig mening. Det to diametralt forskjellige utgangspunkt, og en av dem som viser hva det innebærer, er den kjente australske filosofen Peter Singer.

En av Singers meste kjente ideer kan uttrykkes gjennom begrepet spesiesisme. Dette begrepet er beslektet med begreper som rasisme og sexisme og går ut på at mennesker favoriserer og gir spesielle rettigheter til medlemmer av sin egen art, kun på grunnlag av artstilhørighet. Singer mener at gruppemedlemsskap, enten det gjelder rase, kjønn eller art, det vil si å være menneske, ikke i seg selv kan være et kriterium for hvem vi skal ta hensyn til og i hvilken grad.

Singer mener at det vi ellers regner som moralsk relevante egenskaper, som bevissthet og rasjonalitet, er egenskaper vi deler med de fleste dyr. Singer har derfor åpnet opp for at mennesker uten bevissthet kan være mindre verd enn et dyr med bevissthet.

Som en logisk konsekvens av dette, mener Singer at siden spedbarn heller ikke besitter selvbevissthet, kan man i mange sammenhenger også forsvare spedbarnsdrap. Særlig gjelder dette i tilfeller der barnet er født med funksjonshemminger som vil resultere i stor grad av lidelse for barnet eller dets foreldre.

Dersom mennesket ikke er noe mer enn et støvkorn i universets evighet, ikke står over resten av naturen, slik MDG hevder i sitt program, har vi ikke gode nok argumenter i møte med filosofer som Peter Singer. Vi blir nemlig bare artsforskjellig fra resten av naturens mangfold, som et noe annerledes støvkorn enn de andre. Men dersom Treenighetens Gud står bak det hele, og det er riktig som Gud selv sier, at vi alle er skapt i hans bilde, og gitt i oppgave å legge under seg jorden, blir bildet et helt annet.

Sven Egil Omdal har naturligvis rett i at kjærligheten til mennesket ikke trenger å reduseres fordi kjærligheten til naturen øker. Men spørsmålet er om ikke kjærligheten til mennesket har blitt redusert, at naturalismens voksende innflytelse skaper en likegyldighet som gjør det svært vanskelig for oss å forsvare menneskets unike posisjon. For  kjærligheten til dyr er noe av det som kjennetegner den kristne kulturkretsen, men alltid med en visshet om deres posisjon i skaperverket: Selv den svakeste blant mennesker er uendelig mer verdt enn dyrene.

Dersom det å forsvare den svakeste blant oss innebærer å måtte heise et svovelstinkende kristenkonservativt flagg, håper jeg mange av oss fortsatt er villig til å gjøre det. Det er faktisk bare det som står mellom oss og Peter Singers avgrunn.

Kjøp boken til Kjell Skartveit her!


Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.