Kommentar

Vi har ikke bare fått et nytt samfunn, vi har også fått et nytt forhold til naturen. I det gamle var mennesket forvalter av naturen, med rett til å «ta ut» det man trengte. I det nye skal mennesket innordne seg gigantiske planer for omforming av samfunnet. Miljøbevegelsens appetitt på omforming vokser for hver dag, og det stilles få spørsmål om hvor vi er på vei. Det er som om man har tatt eksperimentet med samfunn og kultur ut i sin ytterste konsekvens og gitt seg på natur og biologi. Balansen er borte. Bildet er av den svenske forfatter Ivar Lo-Johansson, (1901–1990). Foto: Gunnar Lundh/digitalmuseum.org

 

KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad advarte i en tale til landsstyret fredag mot deler av miljøbevegelsens menneskesyn. Det gjør man ikke ustraffet.

Ropstad har tidligere vist seg litt ustø. Han fikk igjennom forbudet mot selektert abort av tvillingsfoster. Det ble fremstilt som et angrep på selve retten til abort. Pro-abortsiden vil ikke innrømme at grensene for retten til abort er blitt utvidet, og at dette er problematisk. Ropstad forsøkte å bevare menneskeverdet.

Det gjør den rådende identitetspolitikken også. Men den vil ha seg frabedt at noen pirker ved dens syn.

Ropstad ga seg fredag på en annen hellig ku: miljøbevegelsen. Han fikk svar på tiltale.

– Ganske utrolig å høre Kjell Ingolf Ropstad kalle miljøbevegelsen en trussel mot det kristne menneskesynet i Politisk kvarter. Her tar du kampen på feil side, Ropstad, tydelig et nytt (gammelt) KrF vi ser nå, skriver Ap-leder Jonas Gahr Støre på Twitter.

Politisk kvarter hadde debatt mellom Ropstad og MDGs Une Bastesen tirsdag. Bastesen var opprørt over at Ropstad i det hele tatt våget å sette spørsmålstegn ved deres moralske habitus. Hun brukte uttrykket «splittende retorikk». Dette er hentet fra stalinistisk fraseologi: Avsender avslører seg selv som klassefiende.

Ropstad har uforvarende kommet til å sparke til miljøebevegelsen, som på rekordtid har fått innpass overalt: Partiene kappes om å være à jour med MDG. Det stilles ikke spørsmål ved en politikk som er i ferd med å undergrave det industrielle grunnlaget for våre samfunn. Det grønne skiftet er blitt et sesam-sesam som slipper å gjøre rede for konsekvensene.

Miljøbevegelsen er del av en mye større bevegelse som i økende grad er blitt ideologisk, med ett viktig særkjenne: Den vil ikke vedkjenne seg at den er en ideologi. Den vil fremstå som idealistisk og riktig. Som den eneste moralske fortelling om vår tid.

Derfor utløser det å angripe den og sette spørsmålstegn ved dens menneskesyn en rasende respons, fra nesten alle hold.

Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk forsvarte Ropstad i Politisk kvarter torsdag. Han mente Ropstad hadde tatt lærdom av Ebba-Busch Tor og Kristdemokraterna i Sverige, som har valgt å gå offensivt ut i spørsmål om verdier og nasjon, og fått uttelling for det. Busch-Tor, som er halvt norsk, skal ha rådet Ropstad til å gjøre likeså. Et godt råd, mente Selbekk.

Med seg i studio hadde Laila Sølhusvik tidligere Vårt Land-redaktør Åse Mathisen, som mente at Ropstad feilet både moralsk og politisk. Hun brukte uttrykket «folk». Hareide sto for «folket», mens Ropstad beveger seg ut i utkantene.

Mathisen representerer den ideologien som har besatt Den norske kirke, norske medier, akademia og politikk. Det er et sug etter noe annet og annerledes. Men nå er vi ikke lenger Annerledeslandet. Nå er Norge del av en ideologi som ligger som en klam hånd over hele Vesten.

Makta reagerer når KrF rører på seg. Det er en faktor de vet de ikke kan kontrollere: konservative kristne. Derfor rykker de ut for å slå ned Ropstad.

Spørsmålet er om Ropstad har gangsyn til å manøvrere og navigere mellom skjærene. KrF står for mye rart. De har vært ivrige forkjempere for å få IS-mødrene og barna hjem. De jatter med tidens ideologi.

Det holder ikke med en fotnote i denne striden.

Ropstad skyver hensynet til «de sårbare» foran seg. Det uttrykket har KrF gnålt på i årtier, i konkurranse med Ap. Hadia Tajik liker også å skyve de sårbare foran seg.

Men de sårbare er i dag den vanlige kvinne og mann og deres barn. Det er Norge som nasjon.

Ropstad har en sjanse til å gi KrF en ny profil. Men han har dårlig tid.

Hvis han blir skremt og trekker seg, forspiller han sjansen. Det er derfor NRK og Medie-Norge rykker ut mot ham.

Hvor skal Ropstad finne styrke til å se klart hva det handler om? Han er nå litt i samme situasjon som Christian Tybring-Gjedde i FrP, som ser at partiet svikter sin kjerneoppgave: å slå ring om Norge som nasjon.

Det er Peer Gynt:

Ja, tenke det; ønske det, ville det med; – men gjøre det! Nej; det skjønner jeg ikke!