Kommentar

Stortingspolitikerne er mer opptatt av at politiet kan bli permanent bevæpnet enn at Norge er utsatt for en permanent trussel.

Under debatten i Stortinget tirsdag var dette omkvedet hos opposisjonen, herunder støttepartiet KrF: bekymring for at bevæpningen kan bli permanent, og liten eller ingen fokus på at trusselnivået er stigende.

Man lytter med undring til politikere som er profesjonelle og burde vite hva de snakker om. Senterpartiets Marit Arnstad er ingen novise. Hun spilte trønderkortet: Var det nødvendig med bevæpnet politi på fest i Trøndelag? Kunne det foretas geografisk forskjellsbehandling? Politikerne liker sjargong: Objektsikring og punktbevæpning gikk igjen.

Arnstad var bekymret. Når man er bekymret er man seriøs. Eller er man det? Arnstad uttrykte bekymring for at regjeringen drev et politisk spill, dvs brukte trusselen som påskudd til å innføre bevæpning.

Det er en meget drøy insinuasjon.

Den samme Arnstad satt i Dagsnytt Atten for en tid tilbake og var imot at Norge skulle støtte den irakiske regjeringshæren med instruktører. Norge skulle i stedet satse på det vi er gode på: Humanitær innsats. – Hva vil du gjøre med IS, lød spørsmålet. Det hadde ikke Arnstad noe svar på.

Politikken koker ned til prat og gode forsetter. KrFs Kjell Ingolf Ropstad mente også at forebygging kunne skje på andre måter enn bevæpning. Hvordan spesifiserte han ikke.

Gjennomgangstonen var at bevæpnet politi var et onde. Hvorfor de var bevæpnet ville ikke opposisjonen snakke om.

Dens anfører, justiskomiteens formann Hadia Tajik, stilte ikke spørsmål ved behovet for bevæpning. Det bygger på gradert informasjon som Tajik ikke kunne overprøve.

Men hun sa at bevæpning hverken hadde redusert eller forhindret angrepene i Paris og København. Det var en merkelig uttalelse. Hva mente hun egentlig? Fordi politimennene ble overrumplet og ikke rakk å uskadeliggjøre angriperne skulle det tale mot bevæpning?

Det relevante med Paris og København er snarere at politiet var for lett bevæpnet. De møtes av menn utstyrt med maskinpistoler. I stedet for å klage over at politiet bar «våpen på hofta» burde stortingsrepresentantene heller bekymre seg over om politiet er for lett bevæpnet.

Den ubehagelige og brutale konklusjonen på opposisjonens spørsmålstegn ved bevæpning er at de heller tar sjanse på døde politifolk enn døde terrorister.

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/anundsen-sier-ja-til-forlenget-bevaepning-av-politiet/a/23463055/

 

 

Les også

Hvem tør si nei? -
På trygghetens alter -
Dagens ord: Snikbevæpning -
Prinsipp foran fornuft -
Ytringsfrihet og synagoge -