Gjesteskribent

Foto: Bente Haarstad.

En liten hypotetisk digresjon om hvorfor mye går galt innenfor integreringsfeltet.

Siv er 22 år gammel og samboer med Stian. Hun jobber deltid i en klesbutikk ved siden av studier, og det samme gjør hennes partner. De har en stram økonomi, men klarer seg greit. Likevel mener de begge det er uforsvarlig å få barn før de har en mer solid økonomisk plattform.

De følger noe jeg vil kalle «normen» i det norske samfunn.

På den annen side har vi Lucy og Kemal fra Somalia, som for kort tid siden ankom Norge. Ingen av dem snakker norsk. De har ikke fast inntekt, og lever på offentlige midler fra NAV. Når de ser tryggheten og velstanden i Norge, bestemmer de seg umiddelbart for at de vil ha barn, på tross av at de overhodet ikke har en adekvat inntekt å forsørge sin lille familie på.

Tybring-Gjedde har også tatt opp denne problematikken, og på ett eller annet punkt må jo informasjonen som gis til nyankomne, være regelrett elendig.

Vi nordmenn har en stolthet, hvor vi i stor grad tar økonomisk ansvar for oss selv og vår familie. Dette gjelder selvsagt ikke alle, men de fleste av oss. Da synes jeg det blir feil at vår velstand skal misbrukes for å finansiere flere familier uten en bærekraftig familieinntekt.

SV snakker hele tiden om at det blir flere fattige i Norge. Ja, det blir flere fattige grunnet slett integreringsarbeid og desinformasjon om hva det vil si å være nordmann og å ta ansvar for egen økonomi.

Dessverre virker det som om mange afrikanere tror at det er samfunnets plikt å bære dem fram i livet. Om vi skal komme noen vei, må vi bryte med disse forestillingene, og ikke ilegge hardtarbeidende nordmenn ansvaret for deres uansvarlighet med et større skattetrykk og en totalt misvisende fattigdomsstatistikk som SV graver fram i tide og utide.

Likeså med utrykket «svake grupper». Om du velger det somaliske alternativet jeg nevner ovenfor, så velger du selvsagt deg selv inn i en svak gruppe. Du er ikke havnet i denne gruppen ved noen tilfeldighet, men etter eget valg.

 

Opprinnelig publisert av forfatteren på Facebook, gjengitt med vennlig tillatelse.

 

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!