Sakset/Fra hofta

Melita Ringvold fra Mortensrud har tatt initiativet til et fakkeltog for 10-åringen som trolig døde av sult i familiens leilighet. -Ingen barn skal dø uten at nabolaget bryr seg, sier hun.

371941-9-1311536637380

Melita er typisk norsk. Hun er ressurssterk, hun bryr seg og nå vil hun gjøre noe. Men hva kan man gjøre med dødfallet til et lite barn som levde i fullstendig isolasjon fra resten av samfunnet? Et barn som ble usynlig fordi segregeringen var total. Et barn uten nære venner og uten noe sosialt nettverk. Melita setter selv fingeren på problemet, om enn kanskje ubevisst:

– Vi velger å se på minoritetsbefolkningen som en stor ressurs, men de representerer familier med annen bakgrunn og kultur enn etnisk norske. Noen av disse foreldrene  liker ikke at vi snakker til ungene deres, fordi vi ikke er i deres familie. Men sånne ting kan løses ved at vi forklarer  dem at vi  jobber for samme mål, uavhengig av etnisitet  og at vi  ikke er ute etter å dømme dem eller belære dem.

Hun har ikke tenkt til å gi opp. Hun forteller at Mortensrud er en bydel  med store behov. Lofsrud skole mangler gymsal og det er få idrettsanlegg i området, sier hun. (Mortensrud Idrettspark med tre baner er ikke nok?)

– Vi trenger en ny flerbrukshall, som vil bety mye for vårt nærmiljø og styrke idrettslaget. Og vi trenger flere gratis kulturtilbud og en hyggelig kafé.

Karatetilbudet, som er populært både for jenter og gutter er gratis ved skolestart. Men når det har gått noen uker, og første innbetaling kommer, ser vi frafallet blant barna. Mange foreldre  har ikke råd til å betale for fritidstilbudet til barna sine.

Men kunne en gymsal, flere gratis kulturtilbud og en hyggelig kafé ha hindret at et barn døde av morens omsorgssvikt? Nei, er svaret på det. Det vet helt sikkert Melita også. Men hun vil, som sagt, gjøre noe. Hun vil så gjerne lime samfunnet sammen igjen, selv om bitene ikke lenger passer og noen biter er blitt helt borte.

Det blir igjen fakkeltog og Facebook-gruppe.  En rask kikk på Facebook-gruppen viser at den har 624 medlemmer. Så hvem er det som bryr seg? Av de første 181 navnene er det bare 32 med utenlandske navn. 17,7 %. Langt fra representativt for bydelen med 41 % ikke-vestlige innvandrere.

Sukk, igjen er det nordmenn som bryr seg. Eller ihvertfall, rett skal være rett: Bryr seg mest.

Nå skal jeg ikke være så negativ og si at alt dette er bortkastet, for det tror jeg ikke. Alle må bry seg i lokalsamfunnet, både om omgivelsene og hverandre. Ellers blir det ikke noe godt å bo i nabolaget. Men igjen, det er slitet med å aktivisere de som aller helst vil leve et segregert liv i Oslo.

Det er mye å ta fatt i på Mortensrud og andre liknende bydeler i Oslo hvor det ubønnhørlig går mot innvandrermajoritet. Det er mobbing, gjenger, bilbranner, omsorgssvikt, familievold, tvangsgifte og en rekke andre problemer. «Utfordringene» står i kø. Dreier seg om langt mer enn idrettshaller og kaféer. 

Melita setter dette i et større perspektiv: 

– Ungdommene på Mortensrud vokser opp i en brytningstid. Mange er i drift og skal samtidig være med å skape det nye Norge. Det bør være en nasjonal oppgave  å se hit. Vi kan ikke legge lokk på de vanskelige tingene som skjer her og nå, og at det er store utfordringer i de flerkulturelle miljøene. Men det er store muligheter også, og det skal egentlig ikke så store økonomiske  ressurser og midler til, før vi kan snu en negativ trend til  noe bra.

Hva mener hun med brytningstid? Fra hva til hva? Nå gjetter jeg bare, men mener hun fra norsk til fragmentert multikultur hvor ingen føler seg hjemme?

Økonomi er igjen svaret, tydeligvis. Som om det har noe som helst med kultur og verdisett å gjøre. Jihadistene er legestudenter, kvinnehatende Saudi-Arabia er et av verdens rikeste land, svenske bilbrennende innvandrerungdommer får gratis iPad’er osv. Familievolden utspiller seg like godt bak herskapsboligens vegger som noe annet sted. Nei, penger skjuler bare problemene, de fjerner dem ikke.

Dessverre har jeg ingen tro på at en hyggelig kafé vil være til glede for de som ikke har det godt hjemme på Mortensrud, selv om det sikkert vil være til glede for alle de som allerede er glade i barna sine og tar inn posten for naboen.  Og hva er forresten galt med Kvinnekaféen som drives av Røde Kors på Mortensrud Gård?

Om 20 år er det slutt på fakkeltog og man vil man undre seg på hvorfor ikke flere våget

a) å snakke høyt om problemene

b) hvorfor man ikke gjorde noe med kjernen til problemene