Sakset/Fra hofta

Foto: Send Flere Krydderier / Facebook.

En catering-virksomhet som leverer sysselsettingstiltak rettet mot innvandrerkvinner i København, fikk i september begeistret omtale i den venstreorienterte danske avisen Politiken:

Send Flere Krydderier, som bedriften heter, klarte angivelig å få 43 prosent av deltagerne i jobb – et fantastisk godt resultat, som også ble innmeldt til arbeidskontoret i den danske hovedstaden.

Kunne resultatet være for godt til å være sant?

Alex Vanopslagh, som i november 2017 ble valgt inn i Københavns bystyre for Liberal Alliance, stusset over tallene da han leste dem, skriver Berlingske torsdag:

Jeg tænkte, det kan simpelthen ikke passe. De lokalt forankrede beskæftigelsesprojekter plejer aldrig at virke.

Lokalpolitikeren henvendte seg derfor til arbeids- og integreringsforvaltningen for å få tallene bekreftet. Men noen bekreftelse fikk han ikke. Myndighetenes metode for måling av sysselsettingseffekten var nemlig en helt annen enn den kommunalt finansierte virksomhetens:

Av de 94 deltagerne i Send Flere Krydderiers sysselsettingstiltak i løpet av tiden 2013–17, hadde ikke en eneste skaffet seg vanlig arbeid. Ingen var gått over i de mer eller mindre selvforsørgende rekkene av skattebetalende personer med målbart lønnsmottak.

Så hvordan klarte man å regne seg frem til at 43 prosent av deltagerne hadde fått jobb? Hvordan ble integreringskatastrofen sminket som en integreringssuksess?

Send Flere Krydderiers utregning begynner med de 94 personene som har deltatt i virksomhetens sysselsettingstiltak. For 27 personers vedkommende ble deltagelsen avbrutt, og dermed ble de ikke tatt med i beregningen. Av de resterende 67 skulle 39 «avklares ytterligere» av jobbsenteret, og dermed forsvant også disse fra regnestykket.

Av de resterende 28 personene oppgav bedriften at 12 personer hadde skaffet seg jobb, en andel som ganske riktig svarer til nokså nøyaktig 43 prosent. Send Flere Krydderiers direktør Mirka Mozer opplyser at det nå handler om 13 personer. Fem av dem skal være ansatt i en «ekstern virksomhet», men de åtte andre er ansatt i Send Flere Krydderier.

De fleste er altså forblitt i den samme virksomheten som offentligheten finansierer for å forberede sysselsettingstiltakenes deltagere til å komme seg over i det ordinære arbeidsmarkedet, mens en håndfull jobber et annet sted, dog uten at de har noen registrert lønnsinntekt.

Ikke desto mindre er dette totalhavariet blitt spunnet til noe positivt. Forsker, økonom og velferdsekspert Henrik Lindegaard Andersen kaller det overfor Berlingske en «kunstig høy suksessrate».

Man behøver ikke måle metoden op imod videnskabelige standarder, for det er både dyrt og tidskrævende. Men det er så galt det her, at det vil jeg ikke engang gøre, hvis jeg skulle lave en hurtig analyse. Alt er galt med udregningen.

Mirka Mozer forsvarer imidlertid tallene ved å gå til motangrep på kommunens målemetoder. Det er for tidlig å se om deltagerne har fått ubetalt lønn bare en måned eller to etter avsluttet deltagelse i sysselsettingstiltakene, fremholder hun.

Det gjør heller ingenting om mange av dem forblir hos Send Flere Krydderier, mener hun. Det viktigste er jo at de jobber.

Byråd for syssesetting og integrering i København, Cecilia Lonning-Skovgaard (V), er ikke imponert.

Hun mener ikke, at Beskæftigelsesforvaltningen i København kan være tilfreds med, at ingen af de kvinder, som har været igennem et forløb i Send Flere Krydderier var i beskæftigelse på det tidspunkt, hvor forvaltningen opgør effekten af en beskæftigelsesindsats.

Ville det forandre stort om målingene av sysselsettingseffekten ble gjort seks måneder etterpå istedenfor bare en eller to?

Kanskje litt, men det forandrer ikke på det faktum at virksomheten som har levert sysselsettingstiltak, har hentet triks fra de statistiske løgnenes verktøykasse: Se bort fra deler av grunnlagsmaterialet, og tilpass definisjonene slik det er hensiktsmessig med tanke på et presentabelt resultat.

Hvor utbredt er denslags juks i evalueringen av offentlige virksomheter?

Det tyske keiserriket første kansler, Otto von Bismarck (1815–1898), skal en gang ha sagt at «den som vet hvordan land styres og pølser lages, vil aldri mer få en god natts søvn». I dag ville det samme gjelde dem som vet hvor mye energi intelligente mennesker i offentlige etater bruker på å pønske ut raffinerte løgner.

 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!