Sakset/Fra hofta

Foto: Reuters

Staten skal kjøpe inn mobiltelefoner og nettbrett til ansatte for rundt en milliard kroner de neste årene. Land som USA, Australia og India har forbudt det kinesiske selskapet Huawei å bygge mobilnett i landet. Pentagon vurderer et generelt forbud mot Huawei-telefoner for militært personell. Nyhetsbyrået Bloomberg avslørte nylig at kinesiske myndigheter kan ha montert spionbrikker i elektronikk som brukes blant annet av det norske forsvaret.

Til tross for dette er ingen kinesiske leverandører svartelistet av Forsvarets logistikkorganisasjon, som står for innkjøp av blant annet mobiltelefoner og nettbrett til Forsvarets ansatte.

– Er noen mobiltelefonleverandører utelatt av Forsvaret av sikkerhetsmessige årsaker?

– Nei. Forsvaret gjør innkjøp gjennom offentlig anskaffelser, og regelverket for offentlig anskaffelser. Kravspesifikasjonene i konkurranser tilkjennegir våre krav og behov som er utarbeidet av våre tekniske fagmyndigheter, sier Morten Liberg, kategoriansvarlig i Forsvarets logistikkorganisasjon.

Liberg er ikke kjent med Pentagons beslutning om å begrense tilgangen til kinesiske telefoner for amerikansk militærpersonell, og kan følgelig heller ikke gi noen kommentar i sakens anledning.

– Vil det si at Forsvaret også kjøper inn kinesiske telefoner som Huawei?

– Samsung og Apple er de standardtelefonene vi tilbyr våre brukere, men også andre telefoner kan være tilgjengelige ved behov. Vi er mest opptatt av om telefonene dekker våre behov og sikkerhet, enn opprinnelsen av dem, sier Liberg.

«Behov og sikkerhet» foran «opprinnelse»? Dette lyder ikke spesielt tillitsvekkende. Forsvaret hadde neppe handlet mobiltelefoner fra så mange andre totalitære land.

Nå har Difi og Statens innkjøpssenter inngått avtaler om kjøp av mobiltelefoner og nettbrett som totalt omfatter 185 statlige virksomheter inkludert Statsministerens kontor, Stortinget, alle departementene, fylkeskommunene, Politidirektoratet, Oljedirektoratet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Kun ti statlige virksomheter er ikke omfattet av avtalen, blant annet Statsbygg og Skatteetaten. Det dreier seg om totalt ca. 38.000 mobiltelefoner og ca. 4.300 nettbrett per år, eller ca 170.000 terminaler i avtalens levetid på fire år.

– Hvilke mobil- og nettbrettprodusenter vil det kjøpes fra?

– Alle. I praksis vil det si at det er opp til den enkelte virksomhet hvilke produkter virksomheten vil kjøpe inn. Virksomheter som har særlige behov, gjennomfører egne minikonkurranser, der de selv kan stille egne krav til produkter og tjenester. Avtalen er gjort med norske forhandlere som tilbyr et bredt utvalg mobiltelefoner og nettbrett, sier Østerholt.

– Er kinesiske telefoner utelatt for innkjøp?

– Nei. Kinesiske telefoner er en del av sortimentet som er tilgjengelig på rammeavtalen. Det betyr i praksis at telefoner fra Apple, Samsung og Huawei er blant sortimentene. Som nevnt er det den enkelte statlige virksomhet som bestemmer hvilke telefoner og nettbrett som skal kjøpes inn og om man skal benytte operativsystemene Android eller Ios, sier Østerholt.

Statens innkjøpssenter har sammen med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) gjort tekniske vurderinger av sikkerheten i de ulike telefonene med tanke på nasjonal sikkerhet, og konkludert med at det ikke er hensiktsmessig å stille spesifikke sikkerhetskrav eller krav til geografisk opprinnelse på komponenter eller ferdige enheter på denne type produkter. Mantraet er at hvordan utstyret brukes utgjør en større sikkerhetsrisiko enn hvem som har laget dem. Men det hjelper lite om utstyret allerede inneholder spionbrikker eller programvare som gjør hacking mulig.

– Det er prinsipielt mulig for en mobiloperatør å åpne bakdører som kan utnyttes av hackere eller fremmede etterretningstjenester, enten med vilje eller utilsiktet. Software er jo ikke perfekt og det vil alltids finnes svakheter som kan utnyttes uten produsentens kjennskap også, sier professor Stig Frode Mjølsnes ved Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi ved NTNU.

Han er enig med NSM i at telefonene i seg selv ikke er de mest kritiske punktet.

– Med full kontroll over en basestasjon kan man også manipulere telefonene som er radiokoblet til basen. Det er langt viktigere å vurdere sikkerheten i aksessnettene enn i mobiltelefonene, sier Mjølsnes.

Men her kan altså reven allerede ha vært sluppet rett inn i hønsegården, i og med at Telenor og Telia allerede har bygget sine nye mobilnett med Huaweis utstyr i basestasjonene.

Kinesiske Huawei er verdens nest største mobilprodusent. Presseansvarlig Anders Bigseth i Huaweis norske telefonvirksomhet understreker at selskapet er forpliktet til åpenhet «i alt vi gjør» og hevder de beskytter forbrukerne med de strengeste personvernbetingelsene i Europa. Bigseth merker ingen skepsis til Huawei blant folk flest.

– I Norge er interessen for Huawei historisk høy hos mobiloperatører, elektronikkjeder, bedrifter og konsumenter. Og tirsdag 16. oktober lanserer vi en ny toppmodell i London, som garantert vil forsterke Huaweis posisjon i det teknoglade norske mobilmarkedet.

DN (bak mur)