En litauisk rapport avslører at ikke bare har kinesiskproduserte smarttelefoner en innebygget sensurfunksjon som de kan slå på når de vil, men kundenes mobilbruk sendes kryptert til servere i Asia.

Ved første øyekast kan det virke som mindre betydningsfullt at telefonen din sensurer ord som Taiwan og Tibet. Listen over forbudte ord er på 449 og listen oppdateres fortløpende.

Men det er selve funksjonen som er saken: At kineserne kan bestemme hva du får se. Hva skjer i en krisesituasjon? Smarttelefoner er myndighetenes viktigste kommunikasjonsmiddel til borgerne, det så vi under pandemien. Hva hvis kineserne sitter med kontrollen over hva som slipper gjennom?

Det er derfor saken har fått den dramatiske tittelen:

Knusende sikkerhetsrapport – ber alle kaste sine kinesiske telefoner
– Vi kommer, uavhengig av denne rapporten, ikke til å ta produktet inn igjen, sier den nordiske butikkjeden Power om en av telefonene til TV 2.

En fersk rapport fra Litauens National Cyber Security Center (NCSC) feller en knallhard dom over kinesisk produserte mobiltelefoner.

NCSC er underlagt det litauiske forsvarsdepartementet, og har den siste tiden gjennomført en omfattende sikkerhetsvurdering av telefoner produsert av kinesiske Huawei, Xiaomi og OnePlus.

Kina reagerte med raseri på at Nobelkomiteen ga Fredsprisen til Liu Xiabo. Hva om alle kinesiske telefoner blokkerte all omtale av hans sak? Ville Kina tørre å gjøre en slikt maktdemonstrasjon?

Det kommer an på omstendighetene: Som demonstrert i artikkelen Kina er besatt av å dominere Vesten, selv strykekvartetter merker presset; Kina bruker uskyldige redskap som kulturforeninger til å etablere kontakt. Det resulterer i oppdrag og utveksling. Når Kina har infiltrert dypt nok oppdager mottageren at han sitter på kroken. Det er ikke så lett å løsrive seg. Kina sitter med bukten og begge endene.

Australia kom seg ut med et skrik, men er ennå ikke unnsluppet. Når Kina vil statuere eksempler ser man regimet brutale ansikt.

Dert er ut fra et slikt perspektiv man må forstå Kinas bruk av smarttelefoner og en app som TikTok.

De er våpen i Kinas hender.

De utnytter det åpne samfunn og har forstått dets sårbarhet.

Krypterte data

Rapporten konkluderer også med at Xiaomi-modellen lagrer krypterte telefondata i selskapets servere i Singapore. Dette gjelder både informasjon om databruk, så vel som brukerens eget telefonnummer. Alt skjer uten at brukeren selv er klar over det.

Det er mønsteret som avslører kinesernes hensikter. De sier at sensurknappen er avslått på telefoner solgt i EU. Men den kan når som helst slås på av kineserne.

Kineserne bygger databanker over brukerne og bruker dem til profiler på hver enkelt av oss. Det blir ikke bedre av at selskaper som samler informasjon om oss, selgere metadata kommersielt. At politikerne ikke har forbudt slikt salg sier mye om deres forhold til personlig frihet. De har fratatt borgerne det viktistseb i et digitalt samfunn: Kontroll over egne data. I vår tid gjelder det f.eks. viten om kroppen din. Når vi vet at kineserne forsket på hvordan man kunne gjøre coronavirus mer smittsomt og dødelig, er dette kunnskap som kan få fatale følger.

Vi legger våre samfunn åpent for vår farligste fiende.

Men ifølge John Kerry, Joe Biden, EU og den norske regjering, er ikke Kina en fiende. I høyden en konkurrent.

Motstand

Nyhetene om Kinas weaponization av elektronikk er derfor ikke et budskap som er velkomment. Det satt langt inne for Telenor å avskrive Huawei som 5G-utbygger. Kontakten med kineserne betyr penger, også for ledere som går av og får fete jobber. Kina kjøper eliten bokstavelig talt.

Akkurat den aggressive komponenten kommer ikke frem i TV2s referat: Det handler ikke primært om innsamling av data i passiv modus. Det handler om utnyttelsen av den til ekspansjon: Hvis man har profiler på millioner av mennesker i høyt utviklede samfunn er det nesten ikke grenser for hva man kan utnytte dem til.

Men det liker ikke myndighetene å snakker høyt om. Kina har allerede penetrert våre samfunn i den grad at Nasjonal Sikkerhetsmyndighet foretrekker å gå som katten rundt grøten når de blir bedt om å kommentere rapporten fra Litauen:

– Vi er kjent med rapporten, men ønsker ikke å kommentere konklusjonene. Nasjonal sikkerhetsmyndighet erkjenner at muligheten for bakdører og utenforståendes tilgang til informasjon eksisterer ved bruk av mobiltelefoner generelt. Alle mobiltelefoner kan potensielt avlyttes. Derfor bør man ikke dele sensitiv informasjon ved bruk av mobiltelefoner, sier informasjonssjef Trond Øvstedal i NSM til TV 2.

Appkopier med malware

Kineserne tar poenget: NSM vil ikke legge seg ut med dem.

Huaweis P40 5G-modell har sin egen appbutikk: AppGallery. Hvis man ikke finner hva man søker der, blir man omdirigert til en annen butikk. Men her ligger det kloner av kjente apper og disse har spionfunksjoner.

Men om man søker etter en applikasjon som ikke finnes i AppGallery, overføres man automatisk til en annen, uverifisert applikasjonsbutikk som drives av en tredjepart. Her laster man ned applikasjonen, som ifølge NCSC kan være en skadelig kopi av originalversjonen.

– En del av applikasjonene i tredjepartsbutikkene er imitasjoner av de originale applikasjonen, som har skadelige funksjoner eller inneholder virus, skriver NCSC. Også denne telefonmodellen selges i Norge.

I Kina er det ikke noe som heter tredjepart. Det finnes bare en part/ett parti: Kinas Kommunistiske parti (KKP).

Big Tech deler samme filosofi som KKP: Det handler om kontroll og marked. Demokrati er en størrelse som man sluttet å ta alvorlig for lenge siden. Det forstyrrer business.

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂