Atle Hansson 
Flere prøvd det før, uten hell: å hindre Skatteetaten innsyn i private mobiltelefoner. Nå går aktører bak to kinesiskeide datasentre i Norge til sak for å stoppe statlig kopiering av mobiltelefon-innhold.
Skatteetaten ser på mobiltelefoner som en del av bedriftenes arkiv. Kontrollører kan komme på uanmeldt razzia i forbindelse med utvidede bokettersyn og kan kreve å få kopiere innholdet på alt datautstyr. Dette inkluderer også ansatte og styremedlemmers mobiltelefoner.
Telefoner som kun brukes privat er ikke fritatt.
Kopiering blir utført også når det ikke finnes mistanke om straffbare forhold og gjøres uten rettslige kjennelser.
– Som advokat har jeg selv sett dette i flere saker jeg arbeider med, ofte i saker hvor Skatteetaten er på rene fisketurer, skrev skatteadvokat Bettina Banoun i en kronikk i april.
Hun mener praksisen er ulovlig.
Skatteadvokat Bettina Banoun representerer saksøkerne mot Skatteetaten. (Foto: Advokatfirmaet Wiersholm)
Nekter du å levere mobilen til kopiering, blir du politianmeldt for å ikke ville medvirke til skattekontroll.
Ifølge et internt direktiv fra Skattedirektoratet kan rubbel og rake av innholdet på mobiltelefoner, inkludert private foto, meldinger, e-poster og passordapplikasjoner kopieres – selv i tilfeller der bare én prosent av innholdet kan tenkes å være relevant for Skatteetaten.
Kinesisk eier i Singapore
Advokat Banoun representerer de fire saksøkerne mot Skatteetaten: datasentergründerne Haakon Bryhni og brødrene Eivind Robert og Lars Eivind Haugnes Naas, samt den kinesiske kryptomagnaten Jihan Wus høyre hånd i Norge, Ge Song.
Jihan Wu og selskapet Bitdeer eier to datasentre i Norge . (Foto: Bitdeer)
Jihan Wu er hovedeieren av kryptoutvinningsplattformen Bitdeer i Singapore. Selskapet er børsnotert på Nasdaq og eier nå to datasentre i Norge i tillegg til datasentre i USA, Etiopia og Buthan.
Wu emigrerte til Singapore med kryptovirksomhetene sine da kinesiske myndigheter gjorde det forbudt å drive med kryptoutvinning.
Bryhni og Lars Naas bygde opp de to datasenterselskapene Troll Housing i Elnesvågen utenfor Molde og Tydal Data Centre i Trøndelag, som senere ble solgt i stillhet til Bitdeer, via det norske aksjeselskapet Norwegian AI Technology (NAT). Ge Song er daglig leder i Norge.
Ordføreren i Tydal visste ikke om salget før halvannet år senere, da han ble kontaktet av Dagens Næringslivs journalist.
Wu har nå angivelig lagt om kursen fra krypto til kunstig intelligens:
NAT signerte i mars avtale med svensk-eide Data Center Installations AS om bygging av Norges største KI-datasenter på industriområdet i Tydal. Tomten har allerede egen høyspentlinje inn fra en transformatorstasjon som er koblet til kraftlinjen til Sverige.
Prosjektet skal være ferdig til jul og hente 180 megawatt fra kommunens vannkraftproduksjon. Det tilsvarer cirka en tredjedel av effektbehovet i Trondheim.
Bitdeer/Norwegian AI Technologys datasenter i Tydal i 2025. (Foto: Tydal Data Centre)
Skatteetaten har seiret før
De interne reglene i Skatteetaten har ifølge Banoun ingen støtte i lovverket, og det er flere andre næringsdrivende som har reagert sterkt på at private mobiltelefoner kopieres. Så langt har imidlertid samtlige tapt i retten.
Lakseinvestor Lars Måsøval tapte sitt søksmål i to rettsinstanser. Høyesterett forkastet anken. Snart skal stevningen fra styreleder i Aker Biomarine ASA, Ola Snøve, opp i retten.
– Dette er praksis i autoritære samfunn vi ikke ønsker å sammenligne oss med, sier den ene saksøkeren, Haakon Bryhni.
Det var i fjor høst Skatteetaten kom på kontroll hos de to selskapene. Bryhni sier at de samarbeider fullt ut med Skatteetaten, men at de reagerer på et konkret krav:
– Det vi reagerer på, er Skatteetatens krav om i tillegg å ta komplett speilkopi av våre ansattes private mobiltelefoner, inkludert bilder og kommunikasjon med barn og familie, sier han ifølge DN.
Han mener praksisen er grunnleggende feil og at Skatteetaten går for langt:
– Det kan ikke være slik at staten har full tilgang til alle mobiltelefoner og alt innhold på dem for norske borgere når det ikke foreligger noe kriminelt forhold.
Forsvarer praksisen
Skattekrimsjef Erik Nilsen. (Foto: Privat/LinkedIn)
Skattekrimsjef og avdelingsdirektør Erik Nilsen i Skatteetaten forsvarer fremgangsmåten. Han henviser til at Høyesterett ga staten medhold i Lars Måsøvals ankesak, der flertallet var enig med lagmannsretten om at det ikke er et uforholdsmessig inngrep at privatpersoner med tilknytning til et selskap får mobilene sine tvangskopiert.
Han mener tilgangen til dataene er «nødvendig for å opprettholde et velfungerende, tillitsbasert og moderne skattesystem».
De berørte får ifølge Nilsen være til stede under gjennomgangen.
Ifølge tall fra Skatteetaten, ble det i hele fjor kopiert data i 75 skattesaker, noe som utgjorde en økning fra 51 året før. Hittil i 2026 er det kopiert data i 24 saker.
– I straffesaker har man et system for dette: Hvis man skal ha innsyn i mobiltelefonen, må det være en mistanke om straffbart forhold. Så må tingretten gjøre en vurdering av om vilkårene er oppfylt, sier Banoun.
Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!
