Tett lokk på spionsaken: Ingen spørsmål besvares

Spionsaken som involverer kinesere på Andøya, Otta, i Singapore og Oslo, mørklegges av alle som kan være berørt av den.

Som Document nylig avdekket, er en sentral leverandør til blant annet det nye 5G-nødnettet og Kystradioen eksponert for et potensielt sikkerhetsbrudd i forbindelse med spionsaken på Andøya.

Selskapet det gjelder er det multinasjonale konsernet Frequentis AG, med lang historikk som leverandør av samfunnskritiske sambandsløsninger til statlige foretak i Norge.

Frequentis ansatte i 2023 en kinesisk kvinne som nå er i 40-årene og som før det var ansatt hos den spionsiktede kineseren Wei «William» Qiu og hans norske forretningspartner Oliver Horvei.

Kvinnen er utdannet ingeniør innen telekommunikasjon fra et kinesisk universitet med tette bånd til det kinesiske statsapparatet.

Her er den kinesiske kvinnen sammen med sin sjef Oliver Ossege i Frequentis Norway etter et møte med personer fra et nyoppkjøpt norsk selskap som leverer programvare for lydopptak av kommunikasjon mellom kontrolltårn og lufttrafikk. (Foto: Privat)

Hun ble ansatt av Huawei i Norge i 2009 og jobbet mest sannsynlig i Telenors lokaler på Fornebu under den store oppgraderingen av mobilnettet fra tidlig i 2010 og utover. Telenor valgte Huawei og Starent Networks/Cisco som hovedleverandører til 4G-nettet.

Les også:

Kvinne med bånd til spionsiktet kineser jobber for Andøya Spaceports systemleverandør

I 2014 nærmet kontrakten med Telenor seg slutten, og mange Huawei-medarbeidere mistet jobben. Fra 2014 til 2017 arbeidet kvinnen som «innkjøpsansvarlig for utstyr og tjenester» til Telias 4G-nett.

Mange advarte mot Huawei

Amerikanske myndigheter begynte for alvor å advare mot Huawei i 2017. Trump- og Biden-regjeringene påla selskapet strenge sanksjoner.

FBI, CIA og NSA advarte i 2018 mot å bruke Huaweis mobiltelefoner. Året etter forbød Donald Trump ved dekret amerikanske bedrifter å gjøre forretninger med selskapet.

Samme år advarte PST mot å gi selskapet en rolle i utbyggingen av det norske 5G-nettet.

Det forhindret altså ikke den kinesiske kvinnen, med bakgrunn både fra Huawei, fra den spionmistenkte Wei Qius selskap og det kinesiske kryptoselskapet Bitmain å bli involvert i norske, sikkerhetskritiske infrastrukturprosjekter gjennom ansettelsen i Frequentis AG.

PST vil ikke uttale seg om hvorvidt de har underrettet Frequentis-kunder i Norge.

– Denne saken er fortsatt under etterforskning her i PST. Utover det har vi nå ingen ytterligere kommentarer, svarer seniorrådgiver Eirik Veum.

Taust fra politikerne

Frequentis leverer blant annet teknologi til det nye 5G-baserte nødnettet, som skal være på plass til 2031. Oppdragsgivere er Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), der også Politidirektoratet er en viktig interessent.

Document har stilt sammenfallende spørsmål til alle instanser og selskaper som kan være berørt gjennom kontakt med kvinnen eller Frequentis.

Vi har også henvendt oss til forsvarskomiteen og justiskomiteen på Stortinget og deres ledere. Ingen av disse har svart.

Frequentis skrur på lokket

Frequentis AG svarte raskt på Documents henvendelser i starten, og ba om tid «ut over dagen i dag» for å koordinere internt og gå gjennom spørsmålene.

Men nå har selskapet lagt tett lokk på saken uten å svare. De svarer ikke på oppfølgende henvendelser.

Fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB), som er kunde av Frequentis, får vi vite litt mer:

– DSB har løpende og tett dialog med våre tekniske leverandører på nødnett, inkludert Frequentis AG. På bakgrunn av denne saken har de informert oss om at de gjør ytterligere undersøkelser og vurderer om det er behov for tiltak.

Det opplyser Bjørn Morten Skudsveen, seksjonssjef for nød- og beredskapskommunikasjon i DSB.

DSB har en løpende kontrakt med Frequentis om support og vedlikehold av kontrollrom tilknyttet det gamle nødnettet, som også omfatter utstyr til de operative kontrollrommene.

Oppdatering 15. juni 2026: En knapp uke etter Documents siste henvendelse, svarer Frequentis med en kort uttalelse: – Frequentis er i kontakt med sine kunder og har informert relevante myndigheter. Vi går gjennom sakens faktagrunnlag, med formål om å analysere det.

– Saken er under etterforskning av PST, det er derfor ikke riktig av oss å gi detaljert informasjon nå. DSB og leverandørene våre har strenge sikkerhetsrutiner, tilgang til informasjon og systemer skal kun gis til autoriserte medarbeidere med tjenstlig behov, sier Skudsveen.

DSB skriver i en anbudsutlysning på Doffin at det i praksis ikke er mulig å bytte leverandør:

Det […] er verken teknisk eller operasjonelt mulig uten enorme ekstrakostnader og stor operasjonell risiko. Kontrollrommene håndterer nødanrop innen politi, helse, brann, redningstjeneste osv., som på sin side er avgjørende for effektiv og livreddende innsats, bekjempelse av kriminalitet, håndtering av terroranslag, større ulykker og naturkatastrofer. […] kritikaliteten i systemet gjør det nødvendig å fortsette med enhetlige løsninger for etatene som bruker Nødnett. Det er derfor ut fra anskaffelsens formål nødvendig å anskaffe originale produkter fra Frequentis […].

Sikkerhetsansvaret for det nye 5G-nødnettet, der Frequentis AG er hovedleverandør, ligger hos Nkom.

Avdelingsdirektør Espen Slette henviser videre til PST, E-tjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Han ønsker ikke å kommentere eventuell dialog mellom Nkom og sikkerhetsmyndighetene om Frequentis.

– Nkom stiller krav til at tilbyderne vurderer risiko og sikrer egne løsninger på en forsvarlig måte. Det er virksomhetene selv som har ansvar, sier Slette.

NSM har ikke svart på Documents spørsmål.

TV 2 varslet om mulig sikkerhetsproblem

Også i mars i år ble det avslørt at Frequentis var utsatt for et potensielt sikkerhetsbrudd som ble etterforsket internt.

TV 2 avslørte da at russeren Konstantin Chudinov, med bånd til Vladimir Putin, hadde samme forretningsadresse og inngikk leiekontrakt i samme etasje og samme kontorfelleskap som Frequentis’ avdeling i Norge.

PST skal ifølge TV 2 ha mottatt tips om Chudinov i mange år.

– Vi tar slike mistanker på alvor. Derfor gjennomførte vi både fysiske og digitale undersøkelser for å utelukke risiko, sa daglig leder Oliver Ossege til TV 2.

– I dette tilfellet var det en mistanke, men vi kunne ikke finne noe.

Russerens aktivitet har mye til felles med spionsaken på Andøya og i Gudbrandsdalen. I en dokumentarserie henviser TV 2 til hvordan norske sikkerhetsmyndigheter lenge har advart mot såkalt gråsoneaktivitet og hvordan flere av advarslene har likhetstrekk til Chudinovs fremgangsmåter.

Det handler blant annet om bruk av komplekse selskapsstrukturer, lokale stråmenn og skjult eierskap, interesse for eiendommer og sterk interesse for nordområdene.

Rakettprodusenten tier

Et nærliggende mål for kinesernes mistenkte etterretningsoperasjon er Andøya Spaceport, oppskytningsbasen for den NATO-finansierte bæreraketten «Spectrum».

Raketten kan løfte satellitter og annet utstyr på inntil 1000 kilo ut i rommet. Den tyske produsenten Isar Aerospace legger ikke skjul på rakettens «dual-use»-kapasitet, altså både sivil og militær.

Isar har kontrakt med Andøya Spaceport om fast bruk av oppskytningsrampen på Andøya. Frequentis AG leverer kommunikasjonssystemet som brukes under Isars oppskytninger. Det har ikke lykkes Document å få selskapet i tale.

13 kilometer i luftlinje fra rampen ligger huset som PST ransaket 7. mai, før de pågrep en annen og yngre kinesisk kvinne, som nå er siktet og varetektsfengslet.

Huset tilhører den spionsiktede Wei Qiu gjennom Karmøy Health Norway AS.

Det var nordover til dette huset PST mener at en 22 tonn tung satellittmottaker fra Kina var på vei. Den ble beslaglagt på Oslo havn i april.

– Ikke involvert

Andøya Space er det offentlig-private selskapet som eier de to rakettbasene på Andøya. Staten kontrollerer 90 prosent, Kongsberg Defence Systems eier 10 prosent.

Jørgen Bratting, direktør for kvalitet, trygghet og sikkerhet avviser at Andøya Space er involvert. Han skriver at organisasjonen er kjent med saken gjennom medieomtalen.

– Vi kan naturlig nok ikke gå inn på de konkrete tiltakene vi gjør. På generell basis kan vi si at vi tar sikkerhet svært alvorlig og samarbeider tett med relevante myndigheter. Sikkerhetsvurderinger gjennomføres jevnlig som en del av normal drift, skriver Bratting på e-post. Han henviser ellers til PST.

– Kan dere si noe om problemstillingen kan gi innvirkning på fremdriften i planlagt ny oppskytning fra 11. juni?

Det kommer aldri noe svar.

Datoen er hentet fra Isar Aerospace sin søknad til myndighetene om oppskytingstillatelse.

Oppfordrer til undersøkende journalistikk

Politidirektoratet er innkjøper av teknologi fra Frequentis til 5G-nødnettet. Avdelingsdirektør for anskaffelser i Politiets Fellestjenester, Marianne Haahjem ønsker ikke å gå inn i enkeltsaker, men kommenterer på generelt grunnlag.

– Leverandøren er i kontrakt forpliktet til å varsle oppdragsgiver om eventuelle aktiviteter eller brudd på sikkerhet i egen organisasjon eller i løsning. I tillegg skal vi informeres om endringer i selskapets ledelse eller eventuelt oppkjøp, samt endring av underleverandør med mer, svarer hun i en e-post.

– Politiet har løpende kontakt med andre relevante instanser når det gjelder sikkerhetsproblematikk. Det er viktig at problemstillingen som løftes frem her gis oppmerksomhet i sikkerhetsarbeidet både innen offentlig og privat sektor, og at det drives aktiv undersøkende journalistikk på området. Begge deler bidrar til økt bevissthet og til å avdekke sikkerhetsutfordringer og styrke sikkerheten.

Ifølge Haahjem gjennomføres det en såkalt verdivurdering ved nye anskaffelser. Den danner grunnlag for sikkerhetsnivået.

– Verdivurderingen avgjør om det skal inngås sikkerhetsavtale med leverandør, eller stilles krav til sikkerhetsklarering av personell.

– Kan ikke dele dialog

1. januar 2026 ble ansvaret for Kystradioens maritime infrastruktur overført til Kystverket. Før det var tjenesten en del av Telenor Maritim. Leverandør av oppgradert infrastruktur er Frequentis.

– Kystverket tar sikkerhet i samfunnskritiske tjenester på alvor, og har tett dialog med sikkerhetsmyndighetene om dette arbeidet, sier kommunikasjonsdirektør Anette Bonnevie Wollebæk.

Av sikkerhetsmessige hensyn ønsker hun ikke å dele detaljer om Kystverkets dialog eller arbeid sikkerhetsområdet.

Avinor har kjøpt Frequentis’ totalløsning for håndtering av flytrafikk ved 14 norske flyplasser, inkludert Gardermoen hovedflyplass.

Avdelingsleder for kommunikasjon og samfunnskontakt, Monica Iren Fasting, vil ikke gå inn i konkrete vurderinger, men sier at hun er kjent med saken fra media.

– Vi kommenterer heller ikke eventuell dialog med PST eller andre myndigheter i slike saker, ut over at vi naturligvis har et tett samarbeid med norske sikkerhetsmyndigheter. Generelt stiller Avinor strenge krav til sikkerhet i leverandørkjeden, og det skjer i tråd med gjeldende regelverk og anbefalinger fra norske myndigheter.

Dette er Documents spørsmål

Spørsmålene vi har sendt til komiteene på Stortinget og profilerte offentlige kunder av Frequentis AG er med enkelte variasjoner nokså likelydende. Som eksempel bruker vi spørsmålene vi stilte Avinor.

Har PST underrettet Avinor om en mulig risiko for eksponering mot kinesisk etterretning via systemer levert av Frequentis AG?
Har Frequentis selv varslet Avinor om denne mulige sikkerhetsrisikoen?
Har Avinor gjort egne undersøkelser og vurderinger knyttet til programvare og sambandsløsninger fra Frequentis?
Har andre instanser, som NSM, Nkom, tilsyn eller departement tatt kontakt om noe lignende?
E-tjenestene har i flere år advart mot at kinesisk etterretning bruker næringslivsaktører og mellommenn for å skaffe seg tilgang til sensitiv infrastruktur. Hvilke rutiner har Avinor for å vurdere anbudstilbydernes sikkerhetsprofil og klarering av sine ansatte? Fanger disse i tilfelle opp personer fra næringslivet i land utenfor norsk sikkerhetssamarbeid, som beveger seg fra et teknologiselskap, via et spionsiktet selskap og inn i en stilling hos en leverandør av sikkerhetskritiske systemer?
Har Avinor noe samarbeid med Andøya Space og/eller Isar Aerospace, som er to sannsynlige mål for kinesernes aktivitet på Andøya (jf. huset som PST raidet, som er eid av den kinesiske Frequentis-ansattes tidligere sjef)?
Er Avinor av den oppfatning at myndighetenes fokus på denne typen nedstrøms sikkerhetskjede-risiko i offentlig-private kontraktsforhold er adekvat?
Frequentis har kontrakt med Avinor om kommunikasjonsplattform til 14 flyplasser. Hvis én ansatt hos denne leverandøren utgjør en sikkerhetsrisiko, hvor bredt er skadepotensialet etter Avinors syn?

Til stortingskomiteene stilte vi i tillegg spørsmål om det stilles strenge nok krav til sikkerhetsklarering av ansatte hos utenlandske leverandører av kritisk infrastruktur til norske myndigheter og offentlig-private selskaper som Andøya Space AS?

Finnes det i dag tilstrekkelig regelverk som pålegger leverandører som Frequentis å varsle norske myndigheter når de ansetter personer med sikkerhetssensitiv bakgrunn fra selskaper/land/miljøer som PST har identifisert som risiko, for eksempel Huawei eller Kina?
Mener komiteen at dagens lovverk er tilstrekkelig for å fange opp tilfeller der kinesiske etterretningsaktører bruker næringslivsaktører og mellommenn for å skaffe seg tilgang til sensitiv infrastruktur?
Isar Aerospace er delfinansiert gjennom NATOs innovasjonsfond og bruker Andøya Spaceport til oppskytning av raketter med militær relevans. Hvor ligger ansvaret for å sikkerhetsvurdere leverandørkjeden i en slik sivil-militær hybrid og blir dette ansvaret godt nok ivaretatt?
PST beslagla en 22 tonns satellittmottaker på vei til en adresse 13 kilometer fra Andøya Spaceport. Er det etter komiteens syn tilstrekkelig med vanlig importkontroll og grensekontroll for denne typen utstyr i dag, eller bør regelverket om utstyr som kan benyttes av etterretningsorganisasjoner skjerpes?
Sikkerhetsloven gir mulighet til å gripe inn ved oppkjøp av bedrifter, men dekker den i tilstrekkelig grad oppkjøp av eiendommer nær sensitive installasjoner, slik vi har sett i denne saken?
PST har gjentatte ganger advart mot at Kina rekrutterer personer med tilknytning til Norge gjennom studier, arbeid eller familie. Mener komiteen at dagens virkemidler er tilstrekkelige for å håndtere denne typen sammensatte trusselbilde?
Hvilke konkrete tiltak vil komiteen ta initiativ til for å sikre at leverandører av sikkerhetskritisk infrastruktur til norske myndigheter underlegges strengere krav til personellsikkerhet, eierskapstransparens og løpende sikkerhetsoppfølging?
Er saken aktuell å løfte til et kommende komitémøte?

Kjøp boken av Alf R. Jacobsen! Kjøp e-boken her.

Nytt»Etterretning