Huset som PST aksjonerte mot på Andøya 7. mai, ligger i nærheten av Andøya Spaceport, der NATO-finansierte romraketter skytes opp. Huset tilhører et firma med kinesisk eier. En tidligere ansatt av den spionasjesiktede mannen jobber nå hos leverandøren av rakettbasens kommunikasjonssystem.

Den 22 tonn tunge satellittmottakeren fra Kina som PST beslagla på Oslo Havn i april var adressert til selskapet Karmøy Health Norway AS, som har status som siktet i spionasjesaken.

Dette er samme firma som kjøpte den avsidesliggende eneboligen i Bjørnskinnveien 644 i Risøyhamn på Andøya i mars i år.

Selskapet kontrolleres av et holdingselskap i Singapore, Karmoy Health Norway Pte. Ltd. Eieren er den Singapore-registrerte kineseren Wei «William» Qiu (43), som har vært bosatt i Norge siden 2022.

Wei Qiu i oktober 2021. (Foto: Helene Hovden/GD/utsnitt)

«Singapore-mannen»

I norsk presse kalles Qiu for «Singapore-mannen». Det er der han gir uttrykk for at han oppholder seg nå. I Norge står han registrert med privatadresse på Otta og en årsinntekt på drøye 317.000 kroner i 2024.

PST svarer ikke på Documents spørsmål om Qiu, men har tidligere bekreftet at han er en av de tre siktede, som alle har tilknytning til Karmøy Health Norway.

Qiu hevder selv at han ble lurt opp i stry av en tidligere skolekamerat fra Kina, som satte ham i kontakt med personer som ville betale for hjelp til å etablere seg i Norge.

– Her har PST rullet ut artilleriet og siktet seg inn på en helt vanlig due i bakgården, for deretter å kunngjøre at den kanskje er en drage, skriver Qiu fra sitt singaporianske telefonnummer.

Han kommenterer ikke innholdet i artikkelen direkte, men uttrykker seg i stedet kritisk til det han kaller «the Nordic art of slow living» som han mener også gjenspeiler seg i PSTs etterforskning.

Før Karmøy Health og planene om å selge krilloljeprodukter, forsøkte Qiu, sammen med Oliver Nilseng Horvei (30) fra Lillehammer, å bygge datasentre i Gudbrandsdalen.

Det var i forbindelse med dette at de i mai 2022 ansatte en kinesisk kvinne i 40-årene, som er bosatt i Oslo.

Kvinnen var leder for den norske avdelingen av det kinesiske selskapet Bitmain, før hun senere ble ansatt av Wei «William» Qiu, som er daglig leder i firmaet PST mistenker er brukt som dekkvirksomhet for kinesisk etterretning. (Foto: Privat/LinkedIn)

Kvinnen har en mastergrad i telekommunikasjon og kom til Oslo i 2009 for å jobbe for det kinesiske selskapet Huawei.

Under ledelse av Wei og Horvei i firmaet Krefter AS var arbeidsoppgavene hennes blant annet «å jobbe med tekniske løsninger i Norge og kommunisere disse effektivt på mandarin til [kinesiske] investorer».

Siden 2023 har hun vært ansatt som key account manager i det østerrikske selskapet Frequentis, som leverer sikkerhetskritiske systemer for blant annet romfart, droner, luftvern og overvåkning av luftrommet.

Dette er Frequentis’ kommunikasjonsplattform MarTRX, som brukes ved rakettoppskytninger fra Andøya Spaceport. (Foto fra brosjyre/Frequentis AG)

På Andøya Spaceport skriver tyske Isar Aerospace historie i mars 2025:

Som første kommersielle romfartsselskap skyter de opp en orbitalrakett fra en europeisk base utenfor Russland. Ni måneder tidligere ble det kunngjort at NATOs innovasjonsfond gikk inn som investor i selskapet.

Etter den første oppskytningen av bæreraketten Spectrum fra Bøvågen på Andøya, som ender med at raketten faller ned og eksploderer i havet, publiserer den kinesiske kvinnen et innlegg på LinkedIn.

Der fremgår det at kommunikasjonssystemet MarTRX, som Isar bruker på Andøya Spaceport, er utviklet og levert av arbeidsgiveren hennes, Frequentis.

Det multinasjonale selskapet med hovedkontor i Wien leverer også militært flysamband til luftforsvaret i Østerrike, flytrafikkovervåkning til amerikanske myndigheter, kontrollsenter til norsk politis nødnett og en totalløsning til 200 millioner kroner for Avinors håndtering av flytrafikk ved 14 norske flyplasser, inkludert Gardermoen.

Leverer kommandosentraler til NASA

I en pressemelding (PDF) 11. mai i år, skriver Frequentis at de bistår Kystverket ved overtagelsen av kystradiosambandet fra Telenor. Sambandet omfatter bortimot 500 sendere på 150 steder langs kysten og koordineres av Hovedredningssentralen.

Selskapet leverer også sambandssystem til en rekke av NASAs kommandosentraler i USA og til lyttestasjonene for det ytre rom, som ligger i Australia og Spania.

(Skjermskudd fra LinkedIn)

Hverken kvinnen, Isar Aerospace eller Andøya Space har så langt svart på Documents henvendelser. Frequentis opplyser at de koordinerer internt for å håndtere saken.

PST har det etter flere purringer ennå ikke vært mulig å få i tale.

– De har litt å stri med om dagen, sier sentralborddamen og refererer til de to pressetalsmennene.

Feil på lufteventil

Et halvt år etter den første oppskytningen av Spectrum, opplyste Isar Aerospace at et av problemene som destabiliserte raketten var en lufteventil, som ved en feil ble åpnet fra programvare i kommandosentralen på bakken, slik at kryogene gasser slapp ut.

Selskapets løsning ble å la rakettprogramvaren styre ventilen, i stedet for å overlate det til bakkeprogramvaren.

Andøya Spaceport ligger 13 kilometer i luftlinje fra det kinesiskeide huset i Bjørnskinnveien på Andøya. PST mener den store satellittmottakeren fra Kina skulle fraktes nordover til denne adressen.

Eneboligen i Bjørnskinnveien 644 på Andøya, som det spionsiktede firmaet Karmøy Health Norway AS kjøpte i mars i år, ligger 13 kilometer i luftlinje fra Andøya Spaceport. Fiberkablene fra Svalbard som kommer i land i Breidvik (gule streker), er blant en rekke mulige etterretnings- og sabotasjemål i området. Space Norway har også to store satellittantenner ved ilandføringspunktet. Havet øst og nord for øyen brukes til testing av topphemmelige våpensystemer. (Kart: Google Maps/Document)

Antennen er ifølge PST egnet til å hente ned data fra satellitter som går i bane over polområdene.

Ifølge en ekspert på radiokommunikasjon som Document har snakket med er den overdimensjonert til tapping av telemetri fra raketter under oppskyting, men også i slike sammenhenger brukes det satellittkommuniksdjon. Der kan en større, motorisert mottaker være relevant.

I januar i år var den kinesiske kvinnen tydelig opptatt av satellitteknologi og kvantekommunikasjon i verdensrommet. Hun delte en lenke til en artikkel i Satellite World, som blant annet handler om KI-basert sensorteknologi for sporing av satellitter i bane og «KI-assistert signal-prosessering».

24. januar 2026 var datoen da containeren med mottakeren sendt med skip mot Norge fra havnen i Yangshan i Kina.

(Skjermskudd: LinkedIn)

I samme tidsrom som kvinnen jobbet for Huawei Norge, ble en nyutdannet nordmann ansatt. Han er sivilingeniør fra NTNU, med cybersikkerhet og kommunikasjonsteknologi som spesialfelt.

Masteroppgaven hans omhandler knekking («cracking») av krypteringsalgoritmen for GSM-nettet og oppsett av falske mobil-basestasjoner.

Fra innholdsfortegnelsen i masteroppgaven fra NTNU.

Det oppstår søt musikk og den kinesiske kvinnen tar nordmannens norske etternavn. Paret kjøper leilighet sammen i Lørenveien i Oslo i 2018. Mannen oppgir i sosiale medier at han behersker et kinesisk språk og er avbildet på Den kinesiske mur.

I dag jobber han i Netel, et selskap som leverer kritisk infrastruktur innen energi- og telekommunikasjon. I 2024 fikk selskapet en milliardkontrakt med Telenor om utbygging av fibernett.

Her monterer den norske sivilingeniøren en basestasjon for mobil i Oslo i 2012, mens han er ansatt i Huawei Norge. (Foto: Privat)

I 2019 advarte PST mot at Huawei og andre selskaper fra land Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med får være med og bygge ut sikkerhetskritisk infrastruktur, som 5G-nettet.

Kinesisk krypto-gigant

I 2014 byttet kvinnen jobb fra Huawei til Telia, før hun i 2018 ble frontfigur for det kinesiske selskapet Bitmain og kryptomagnaten Jihan Wus satsning i Norge.

Wu skrev vi om tidligere i år: Gjennom et Singapore-registrert selskap eier han to store datasentre i Norge, der det blant annet utvinnes kryptovaluta.

Datagründere til krig mot Skatteetatens kopiering av mobiltelefoner

Et knapt år etter at Bitmain Norge startet opp, gjorde regjeringens vedtak om å innføre full elavgift på kryptoutvinning at selskapet la ned i Norge og flyttet til Tyskland.

Da gikk den kinesiske kvinnen tilbake til nye runder med jobb i Telia og Huawei, før hun i 2022 ble rekruttert av Krefter AS.

Aksjeselskapet ble etablert i 2021 av Wei Qiu og Oliver Nilseng Horvei. Horvei har hatt opphold i flere millionbyer i Kina og startet ifølge CV-en flere firmaer i landet da han var tidlig i 20-årene.

Krefters offisielle mål var å etablere «grønne» og «strømbesparende» datasentre i Norge. Men det skulle snart vise seg at det handlet mest om utvinning av kryptovaluta.

Eneboligen i Bjørnskinnsveien 644 ligger nær en mobilmast langs fylkesveien som fører ut til Andøya Spaceport. (Foto: Google)

Skulle handle med krillolje

Våren 2023 flytter Wei Qiu til Otta, da han gjennom firmaet Krefter SPV 1 AS kjøper en enebolig i Kleivrudvegen 25. Kjøpet finansieres privat. I årsregnskapet blir det ført opp 1,8 millioner i gjeld til ham selv.

Før skjøtet er tinglyst, bytter firmaet navn til Merlion Holding AS.

Et års tid senere endres navnet nok en gang, til Karmøy Health Norway AS. Formålet endres nå til å «kjøpe inn, markedsføre og selge fiske- og krillolje, samt andre marine produkter».

Aksjene selges til Wei Qius nyetablerte holdingselskap, Karmoy Health Norway Pte. Ltd. i Singapore.

Den topografiske dekningsprofilen for radiokommunikasjon mellom Karmøy Health Norways enebolig i Risøyhamn og oppskytningsrampen på Andøya Spaceport viser at raketten må 3000 meter opp i luften før det blir direktekontakt. (Grafikk generert med Aspect Enterprise fra ABB)

I mai 2025 blir boligen i Kleivrudvegen videresolgt til en tidligere ansatt i Krefter, Liang Qiu. Prisen er 1,75 millioner kroner. Han er ifølge Documents kilder Wei Qius fetter.

Årsregnskapet 2025 viser at Karmøy Health Norway fortsatt har en utestående fordring på 1,1 mill. av salgssummen.

Da PST tok seg inn i dette huset tidlig om morgenen 7. mai i år var det ingen hjemme. Liang Qiu har opplyst til pressen at han er på ferie i Kina.

Rundt klokken 11 samme formiddag blir den 29 år gamle kinesiske kvinnen pågrepet på Andøya.

Samtidig troppet PST opp hos Vågå kommune. Beskjeden var at nå gjaldt det å huske detaljer fra kontakten med Wei Qiu og Krefter AS som kunne komme etterforskningen til gode.

Grunnboken viser at Wei Qius selskap eier huset i Bjørnskinnsveien 644 i Andøy kommune, som PST ransaket 7. mai. (Faksimile: Eiendomsregisteret)

I 2021 signerte nemlig Krefter AS avtale med Vågå kommune om leie av industrilokaler og forhandlet om kjøp av et ledig areal i Kolbotn industriområde på Lalm. Selskapet kjøpte også 52 dekar av en privat grunneier.

Kapitalen kom fra Singapore. Eierselskapet var Grand Technik Pte. Ltd. i Singapore, med Wei Qiu som majoritetseier. En annen aksjonær står oppført som kinesisk statsborger. Navnene tilsier at de andre også er kinesere.

Oliver Horvei står oppført med rundt 1,32 prosent av aksjene i dette firmaet, som ifølge egne presentasjoner skal ha bygget datasentre i Asia med store kunder som Google Cloud, Microsoft, Alibaba Cloud og ByteDance (TikTok).

Bitmain og Grand Technik danner også et felles investeringsselskap, BMFS Holding Pte. Ltd. med mer enn 180 millioner kroner i aksjekapital.

Begynte å grave og bygge uten løyve

Datasenter-eventyret i Vågå blir en kaotisk prosess. Kulturforskjellene er store. Kommunen og nettselskapet Fjellnett begynner å lure på selskapets reelle intensjoner og får mistanke om tilknytning til Kina.

PST kobles inn og har møter med kommunen både i 2022 og 2023. Det brukes flere hundre tusen kroner på å engasjere konsulentfirmaet Ernst & Young (EY) til å bakgrunnssjekke eierforholdene i Singapore.

De involverte benekter det meste og forsøker å mørklegge forbindelsene til Kina, Bitmain og kryptovaluta.

– Rapportene viste en eiermessig sammenheng mellom Grand Technik og Bitmain i BMFS Holding Pte. Ltd. torsdag 7. juli 2022. En ny utskrift fra registeret i Singapore to dager senere viste at Grand Technik hadde overført sin eierandel til en kvinne som var i et forhold med Wei Qiu, forteller Vebjørn Haugen, daglig leder i Fjellnett AS.

Det er på denne tiden den kinesiske kvinnen med fortid fra Bitmain blir ansatt. I en forklaring på e-post til Haugen 11. juli, vedgår daglig leder Oliver Horvei at firmaet også har hatt to andre kinesere fra Bitmain som medarbeidere.

På sensommeren 2022 starter Krefter med bygging uten byggeløyve og ulovlige grunnarbeider i et skogsområde, som kommunen gir dem klekkelige bøter for.

– De begynte å grave helt vilkårlig, rett over en kraftkabel, i et område som ikke en gang var regulert. Det var heldig at ikke gravemaskinførerne kom til skade. Vi fikk inntrykk av at de var desperate og presset av investorene sine, sier ordfører i Vågå,  Harald Sve Bjørndal.

I alt blir det anslått at selskapet brukte minst 200 millioner kroner på tomtekjøp, advokater, byggearbeid, og forsøk på å skaffe konsesjoner og løyver, uten at de fikk koblet opp en eneste datamaskin.

Investorene i Singapore trakk seg til slutt ut og lot Oliver Horvei kjøpe restene rundt årsskiftet 2023-24 gjennom selskapet Ugna AS.

Heller ikke de 48 containerne fra Kina, til en verdi av minst 30 millioner kroner, som var fulle av datamaskiner til kryptoutvinning, blir noensinne koblet opp. Mange av dem står stablet på en tomt i Otta sentrum i lengre tid, til Qiu får sendt dem videre til Uganda.

Horvei har ikke svart på Documents nyeste henvendelse, men hevdet tidligere at han er sjekket ut av spionsaken fra PSTs side og ikke har lov til å  uttale seg om den til pressen.

– Strategisk plasserte eiendommer

I PSTs nasjonale trusselvurdering (PDF) for 2026 beskrives etterretningstrusselen fra Kina som betydelig, der landets etterretning har skaffet seg økt evne til å operere i Norge både gjennom cyberoperasjoner og gjennom innhenting av informasjon via menneskelige kilder.

Personer som har en tilknytning til Kina gjennom studier, arbeid, venner eller familie, er mer utsatt, ettersom tilknytningen gir etterretningstjenestene et større handlingsrom for belønning eller press. I tillegg er det en økende trend at kinesiske etterretningstjenester oppfordrer kildene sine til å rekruttere egne kildenettverk, for eksempel gjennom å lyse ut deltidsstillinger på jobbrekrutteringssider eller ved å tilnærme seg personer via LinkedIn.

Et fellestrekk er at personer som rekrutteres indirekte, ikke nødvendigvis er klar over at de rapporterer til kinesisk etterretning. Hvem som er oppdragsgiveren, er ofte skjult; kildene blir gjerne fortalt at klienten er en tenketank, et internasjonalt selskap, et konsulentfirma eller lignende.

I trusselvurderingen (PDF) fra 2024 advarer PST mer konkret om at kinesiske næringslivsaktører vil «på vegne av den kinesiske partistaten forsøke å etablere virksomhet eller infrastruktur på strategisk plasserte eiendommer i nordområdene».

Kinesiske etterretningstjenester rekrutterer norske borgere for å få tilgang til sensitiv og gradert informasjon. […] Ofte er dette personer som har tilknytning til Kina i form av studier, arbeid, venner eller familie.

Den kinesiske kvinnen besøkte Stortinget i 2019 med representanter fra hennes daværende arbeidsgiver Bitmain, sammen med Svein Harberg (H), nestleder i kontroll- og konstitusjonskomiteen (bak t.h.). (Foto: Privat)

PST skriver også at oppkjøp og investeringer i norsk næringsliv for å sikre seg strategiske fordeler er en utbredt metode.

Slike økonomiske virkemidler er ofte lovlige, men kan utgjøre en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser når de sees i sammenheng med hverandre.

Et av PSTs eksempler på hvordan lovlige, økonomiske virkemidler kan true norsk sikkerhet, er kinesiske selskapers innpass i vestlige teknologimarkeder:

– Å innlemme kinesisk teknologi i norsk infrastruktur gir kinesiske produsenter muligheten til å installere bakdører som gir dem tilganger det er svært krevende å avdekke, heter det i trusselvurderingen.