Nytt

Skulle KrF gått i regjering med Ap og Sp basert på stemmefordelingen i september, måtte de ha gått ytterligere til venstre for å sikre parlamentarisk flertall.

Knut Arild Hareide slipper ikke unna venstrefløyen i Stortinget dersom han får landsmøtet med seg på å gå til Arbeiderpartiet og Senterpartiet i søken etter nye samarbeidspartnere. I hvert fall ikke hvis gjennomsnittet av åtte meningsmålinger tatt opp i september var valgresultat. Målingene viser at konstellasjonen Ap-Sp-KrF ville fått 72 mandater i Stortinget – fire færre enn de borgerlige regjeringspartiene, ifølge Pollofpolls.

Det betyr at hvis gjennomsnittet av målingene var valgresultat, ville SV og Rødt få betydelig, om ikke avgjørende, innflytelse over hvilken regjering landet hadde fått.

Om en måned skal et ekstraordinært landsmøte i KrF vedta hvilken retning partiet skal ta framover. Hareide har anbefalt samarbeid med Ap og Sp, men har vært tydelig på at det er uaktuelt å delta i en regjering der SV er med. SV-leder Audun Lysbakken holder alle dører åpne, og stiller seg spørrende til KrFs holdning.

– Vi er åpne for å forhandle med andre partier. Hvis de ikke vil forhandle med oss, så er det sånn det er. Da vil jo en eventuell sånn regjering måtte søke støtte ulike steder, for da vil de ikke ha et avklart flertall, sa Lysbakken på Politisk kvarter på NRK mandag morgen.

Betydelig usikkerhet

Fra Pollofpolls får NTB opplyst at små bevegelser i den gjennomsnittlige septemberoppslutningen til enkeltpartier kan få relativt store utslag for mandatfordelingen. En av prognosene tilsier at SV alene kan være med på å sikre flertall for en rødgrønn regjering, der KrF deltar.

Men med en annen beregningsmetode med forholdstall, der lokale endringer gis betydning, får KrF ett mandat mindre. Med denne mandatfordelingen ville en regjering utgått av de tre partiene måtte ha støtte fra både SV og Rødt for å få et parlamentarisk flertall i ryggen. Basert på gjennomsnittet av septembermålingene får SV tolv mandater, mens et Rødt i sterk framgang får hele ni mandater. Miljøpartiet De Grønne blir avspist med ett fattig mandat og får dermed ingen avgjørende makt, slik blokkene fordeler seg nå.

Pollofpolls’ gjennomsnittsberegning baserer seg på åtte landsmålinger, som så er brutt ned på fylker. Det knytter seg dermed usikkerhet til den fylkesvise mandatfordelingen. Hver av målingene har dessuten sine feilmarginer, og selv om den gjennomsnittlige feilmarginen kan være noe lavere enn i enkeltmålinger, vil den likevel være betydelig.

Hareide kan ryke ut

Dagens regjeringspartier – Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre – får til sammen 76 mandater. Og mangler parlamentarisk ryggdekning, også hvis det ekstraordinære landsmøtet til KrF avviser forslaget til partilederen og vedtar et samarbeid til høyre i norsk politikk.

KrF sliter nemlig kraftig med oppslutningen og får bare to mandater, slik tallene fordeler seg på målingene. Hvis gjennomsnittet hadde vært valgresultat, kunne Jonas Gahr Støre dermed ha etablert regjering uten å være avhengig av Knut Arild Hareide. Prognosen gir den rødgrønne blokken 89 mandater, 90 hvis blokkuavhengige MDG tas inn i folden.

Som om ikke det var nok, er Hareide selv nær ved å miste sin egen stortingsplass på gjennomsnittsmålingen. KrF må ha en oppslutning på snaut 4,1 prosent i Hordaland for å få et mandat herfra. Gjennomsnittet av septembermålingene gir KrF 4,6 prosent.

Slik er den prosentvise fordelingen mellom partiene, augusttall i parentes: Ap 26,5 (26,1), H 26,2 (25,8), Frp 13,9 (12,8), SV 6,4 (6,7), Sp 10,8 (11,7), KrF 3,5 (4,2), V 3,4 (3,8), MDG 2,8 (3,1), Rødt 4,6 (4,6) og Andre 1,9 (1,3).

Feilmarginen er på mellom 1 og 0,3 prosent – fallende etter partienes størrelse på målingen.