Kultur

Det er lenge siden Statens årlige Høstutstilling i Kunstnernes Hus viste verker av interesse. Her er det ikke mye av kvalitet og originalitet, kanskje ikke så rart siden ca. 70 prosent av deltagerne er debutanter og lite profesjonelle på kunstens område. På den annen side virker de godt orientert og drillet i hva som er stueren samtidskunst. Installasjoner og videoer er populære innslag på denne kunstnerisk utvannede mønstringen, men vi finner selvsagt også mer tradisjonelle uttrykksformer der enkelte verker glimter til med kreativt gull.

To av ytterpunktene møter oss allerede før vi kommer inn i utstillingslokalene. På plenen utenfor Huset er det plassert en Flåklypa-konstruksjon av tynne grener med tråder som strekker seg opp i bladverket til et tre på naboeiendommen. Arbeidet er signert Hans Edward Hammonds og har tittelen «For vinden i trærne». Mulig kunstneren prøver å si oss noe om vindkraft og grønne verdier, for poenget ligger nok i bladverket, mer enn i den pubertale konstruksjonen.

Det andre ytterpunktet finner vi i cafe-foajeen, der det er hengt opp en diger tegning av Ingeborg Annie Lindahl. Den er titulert «Livsløgn – Trollveggen». For meg ser det ut som et maleri i blått, sort og hvitt, men kanskje tegnerisk utformet. Uansett er det et dramatisk og dystert motiv som utstråler kraft og kunstnerisk engasjement, men hvorfor Trollveggen skulle være en livsløgn, er meg en gåte. Her må kunstneren gjort seg noen dype tanker om både kunstens og fjellnaturens skjulte betydninger.

Beveger vi oss videre opp i Husets overlyssaler møter vi den reneste brukthandel med aparte objekter. Tyngdepunktet i venstre sal er debutanten Johannes Engelsen Espedals installasjon «Hotel Occidental», som består av en rekke objekter kunstnerne har funnet på Østre Toten blant jordbruksmaskiner og avdankete møbler. Det er vanskelig å se hva disse rekvisittene har med et hotell å gjøre, med mindre han bruker ordet som en mer elevert metafor for Bondeheimen. Installasjonen er ellers så løs i fisken at den kan bety hva som helst. Det er i så fall i tråd med de øvrige verkene, som kjennetegnes av helt åpne tolkningsstruktur – at hva som helst kan bety hva som helst.

Mer entydig i den retning, at hva som helst kan bety hva som helst, er debutanten Andre Theranis skulpturer, som består av krummede aluminiumsplater påført en blekrosa billakk. Platene er hengt opp på veggen med hver sin tittel, fra venstre til høyre er «Cyclist», «Bureaucrat» og «Pedestrian». Her hjelper det ikke å stange hodet i veggen, i håp om at meningen dukker opp. Nei, dette er kunstnerisk autisme på høyt nivå. Med tanke på at skulpturkarakteren også befinner seg på nullpunktet, lurer man på hvor juryen har tenkt, og hvordan den har vurdert.

Heldigvis finnes det noen enkeltarbeider i skulptursjangeren som vitner om kunstnerisk blikk og formgivende evner. Selv om bysten ikke er så stor, er portrettet av Mulla Krekar svært iøynefallende. Trolig fordi materialet i denne skulpturen er særdeles uvanlig, den består nemlig av brunost fra Gudbrandsdalen. Kunstneren Ole John Aandal har gjort seg flid med ostemullaen, han har visstnok også planer om å lage en skulptur av Krekar i helfigur for utendørs bruk. Mulig det er for å gjøre mullaen mer spiselig i det norske miljøet.

En bronseskulptur med helt andre kvaliteter og kunstnerisk innlevelse er Marit Kroghs portrettbyste «Ahmed». I skildringen av sin modell har hun et skarpt blikk for personens ansiktstrekk og uttrykk. Anatomien i denne halvfiguren er også på plass og klaffer perfekt med hodets vridning i forhold til kroppens frontale positur. Det er noe følsomt og rørende ved dette portrettet som tyder på en billedhugger med stor sans for menneskekroppens former og materialets plastiske muligheter.

Bortsett fra Aage Gaups enkle og uttrykksfulle klebersteinskulptur «Gimme Shelter», der en sammensunket skikkelse i skjermende positur hviler i blokken, er det lite annet av seriøs art å vie oppmerksomhet. Høstutstillingens jury har prioritert alt for mye ubegavet og utflytende fyllstoff som er helt uten kunstnerisk interesse. Men juryen er vel like ubegavet som de fleste av utstillerne.

 

Statens 131. kunstutstilling, Høstutstillingen
Kunstnernes Hus:
Varer fra 8/9 til 14/10, 2018