Kultur

«Basilisk», Anders Holen. Pris: 85 000 kr.

Kunstnerstyrte utstillingssteder som Oslo Kunstforening, Kunstnerforbundet og Kunstnernes Hus har det felles at de må finansieres med offentlige midler. De kan dermed føre en fri og uavhengig utstillingspolitikk, uten å tenke på salg av verker for å holde hjulene i gang. Man skulle derfor tro at de ville presentere interessant kunst med profesjonell formgivning og høy kvalitet, men slik er det ikke lenger. Vi må tilbake til 60- og 70-tallet for å finne kvalitetsmønstringer i disse tre utstillingsstedene, mens topp kunstmønstringer finner vi i dag bare i de private galleriene.

Problemet med de kunstnerdrevne utstillingsstedene er at deres juryer bare består av kunstnere med et innsnevret og laugsbetinget blikk på kunstfeltet. Der er de ikke på jakt etter verker med skjønnhet og salgbarhet, den slags kunst blir umiddelbart sjaltet ut med heslige objekter som ingen vil ha. Det bekrefter jo behovet for subsidier og at nedbyggingen av kunstneriske kriterier gir best utbytte. Er man først medlem i lauget med en master i «art disaster» så er man mester i kunstnerisk dekonstruksjon, og den er ikke mye salgbar, eller estetisk givende for publikum lenger.

Høstutstillingen er mønstergyldig i så henseende, men den aktuelle utstillingen i Kunstnerforbundet, med fire ulike kunstnere fordelt i første og andre etasje, har i like høy grad fulgt opp tidsåndens konseptuelle antiestetikk. Å beskrive og vurdere objektene til disse fire kunstnerne er rett og slett umulig. Visuelt sett er det ingen elementer eller tråder som peker i en kunstnerisk retning. Hver av dem baler med en eller annen samfunnsmessig problematikk som ikke har noe visuelt og tematisk tyngdepunkt. Det er da heller ingen synlig enhet i bruken av materialer og formgivning, alt spriker og torpederer dermed verkenes iboende mening. Hvis de har noen.

Anders Holens objekter i overlyssalen er av den sprikende sorten. Her er det mye bra håndverk, men de mange objektene har ingen visuelt sammenbindende tematikk. Man blir heller ikke mer kunstnerisk opplyst ved å lese en ledsagende tekst fra Holens hånd. Snarere tvert imot. Hans kunstobjekter blir enda mer betinget av konseptuelt tankespinn som blir klistret på de utstilte gjenstandene, uten at de blir mer estetiske av den grunn.

Hans Kristian Borchgrevink Hansen har laget en todelt mønstring, en videofilm med vakker natur, og en selvstendig installasjon med ting og tang av tre, papir, jord og strie. Her er det også mye natur, særlig den dominerende bakgrunnen for to heldekkende veggmontasjer med påklistret småting. Begge er dekket med brun jord, trolig klebet lerretsbunn, på hvilken kunstneren har festet et mylder av funne gjenstander. Uttrykket er hverken tiltalende eller interessevekkende. Det virker som en mislykket kopi av jeg-fant jeg fant-strategien til en kjent eventyrfigur.

Men rosinen i pølsa, for ikke å si pølsevevet, finner vi i Vindussalen, der Marthe Ramm Fortun har lagt seg i selen for å mønstre toppen av meningsløsheter. Salen inneholder tre arbeider, to identiske fotografier og en metallkonstruksjon (Assemblage). Tittelen på sistnevnte er feminint fyrrig «MELKESPRUT, BLOD OG SÆD I KYSSBUER KVINNELIG EJAKULERING OVER STYREROMMETS GULV aaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa OG I OFFENTLIG UTSMYKNING». Tittelen er sakset fra kunstnerens dikt «TA VARE!», som også introduserer hennes utstilling.

At Marthe Ramm Fortun ikke er noen poet, skjønner man med en gang. Et blikk på hennes utstilte arbeider bekrefter også at hun ikke er noen kunstner. Henne metallkonstruksjon (Assemblage) sier oss null og niks om noe kunstnerisk, dessuten er det dårlig håndverk og formmessig intetsigende. For noe søppel. De to andre arbeidene, som er et kjent fotografi av Fredriksen-døtrene sammen med Nasjonalmuseets direktør og et annet damemenneske, kan man ikke akkurat se har kostet kunstneren noen kreativ innsats. Det er ren snyltevirksomhet og fullstendig blottet for kunstnerisk egeninnsats.

Men det er tydeligvis gangbar mynt for Kunstnerforbundets jury, som selv lever av å snylte på offentlige midler. Det er på tide at Staten oppretter et kritisk utvalg som kan kvalitetssikre driften av de kunstnerstyrte utstillingssentrene. Kunstkritikeren kan man ikke stole på, de bare fisler for kunstnerne og deres institusjoner. Men vi må vente til at Trine Skei Grande har forlatt ministerposten og politikken. Hun ser ikke forskjellen på en skulptur og en branntomt.

«Mergency frieze», Anders Holen. Pris: 100 000 kr for relieffer med skulpturer og 24 000 kr for skulpturer pr. stk.

Skulpturer av Anders Holen. Pris: 24 000 kr pr stk.

«MELKESPRUT, BLOD OG SÆD I KYSSBUER KVINNELIG EJAKULERING OVER STYREROMMETS GULV aaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa OG I OFFENTLIG UTSMYKNING HA!», Marthe Ramm Fortun. Pris: 80 000 kr.

Hans Kristian Borchgrevink Hansen.

Kunstnerforbundet:
Anders Holen, Marthe Ramm Fortun, Hans Kristian Borchgrevink Hansen
Varer fra 19/9 til 20/10, 2019