Kultur

Sissel M. Bergh, «Sarjetahke»

Går man til årets Høstutstilling, er det ikke med så store forventninger. Det er ikke de kunstneriske høydepunktene i samtiden man regner med å finne, snarere en blanding av middelmådigheter og kreativ tomgang. På den annen side er det en underholdende mønstring, som neppe kan sies å være representativ for dagens norske kunst. Av over 4000 innsendte arbeider har juryen bare plukket ut i underkant av 100 verker. Hvordan de refuserte ser ut, vet vi ingen ting om, og får heller ikke vite det. Følgelig har vi heller ikke noe grunnlag for å avgjøre om de nå utstilte arbeidene gir et godt bilde av samtidskunsten, de bare speiler juryens favoriseringer.

Dette skjer hvert år, og mengden innsendte arbeider vokser fra gang til gang. Tenk om Høstutstillingens publikum hadde fått tilgang til alle innsendte arbeider, nødvendigvis ikke utstilt i et lokale, men som et digitalt arkiv tilgjengelig så lenge Høstutstillingen varer. Det hadde gjort susen, og vist oss hvordan samtidskunsten egentlig ser ut, dessuten gitt oss innblikk i juryens utvalgskriterier. Et slikt opplegg er i dag fullt mulig, all innsendelse foregår digitalt, så billedmaterialet er tilgjengelig og ordningen vil kunne øke interessen for Høstutstillingen betraktelig. Dette er Statens kunstutstilling og burde bli en demokratisk rettighet for publikum.

Men enn så lenge må vi rusle rundt i Kunstnernes Hus og lete i mengden av banale påfunn og imbesile videoer som pretenderer å være kunstrelaterte arbeider. Her er det ikke mye som er estetisk relevant, eller intelligent utfordrende. Dette er et mainstream loppemarked uten gjenstander med bruksverdi, eller foreldet design. De fleste av kunstnerne aner tydeligvis ikke hva kunst er, men fantaserer fritt ut fra sine private oppheng. For øvrig må man gå forsiktig og være obs på liggende objekter Det er fort gjort å tråkke på en bemalt skinnjakke i et hjørne, eller andre objekter som hindrer den meditative vandringen.

Selv om det kryr av objekter på gulvene, henger nok de fleste verkene på veggen, uten at man skjønner hvorfor de har fått plass på en kunstutstilling i det hele tatt. Det gjelder faktisk for de fleste arbeidene, som trolig skal speile et kreativt mangfold, mer enn å uttrykke kunstnerisk kvalitet og profesjonalitet. Her har nok juryen tenkt mer ideologisk enn kunstfaglig ansvarlig. Allikevel finnes det noen profesjonelle kunstnere her, trolig bare en håndfull, men kun for å vise at juryen har ivaretatt kunstmangfoldet. De har selvsagt en gisselfunksjon i mønstringens tradisjonsfiendtlige profil.

Her skal jeg nevne to av dem, nemlig billedhuggeren Håkon Anton Fagerås og maleren Munan Øverås. Dette er tradisjonsbundne kunstnere, som både behersker sitt håndverk og samtidig gir uttrykk for kunstnerisk mening. De faller helt utenfor i denne forsamlingen av traurige kunstamatører, som hverken kan formgi noe profesjonelt, eller har evnen til å synliggjøre estetiske kvaliteter og betydninger i et konkret verk. På en ganske presis måte manifesterer Fagerås og Øverås hva som er kunstneriske standarder, dermed også hva slags kriterier juryen er forpliktet til å legge vekt på hos de kunstnerne som søker til Høstutstillingen.

Håkon Anton Fagerås, «So stilt og mjukt å sova»

Munan Øvrelid, «Kultur»

Helhetsinntrykket av årets Høstutstilling tyder på ingen måte om fornyelse. Det er ikke lenger progresjon og overskridelse som preger verkene, bare stagnasjon og forvirring. Avantgardens drøm om permanent, kunstnerisk fremskritt er blitt et mareritt av stivnede påfunn. Det finnes intet mål eller en mening i samtidskunsten, i alle fall når det gjelder samtidskunsten under Høstutstillingen. Derimot finnes det mye mer interessant kunst å se i de private galleriene. Her presenteres det jevnlig separatutstillinger med kunst som sjelden vises på Statens Kunstutstilling.

Maren Dagny Juell, «Tutorial#13 JOY»

Grete Neseblod, «CARE»

Amber Ablett, «Skjespikking, Spoons/Ignoring»

Helene Kjær, «pocket land»

Marsil Andelov Al-Mahamid, «Forced Evacuation of Finnmark»

Sofia Eliasson, «Fossil Beds – Double Green» (stativet) og «The Vastness of Time Containedin One Colour» (veggen)

Turid Mathiesen Kvålsvoll, «Cargo»

Øyvind Suul, uten tittel

Nina Bang Larsen, «God betring i mørkret»

Kim Kvello, «Skeleton Crew (1)» og «Skeleton Crew (2)»

Odd Sama, «Knekt krone og så videre, sammen med løytnanten som ville stå på hodet til jobben var gjort»

Høstutstillingen (Kunstnernes Hus)2019:
Varer fra 7/9 til 13/10, 2019