Omslaget til årets høstutstillingskatalog sier mye om kunstens aktuelle ambisjoner og status. Den sammenhengende forsiden og baksiden består bare av store hvite bokstaver på gul bunn. De danner følgende ord: HØSTUTSTILLINGEN 2016 STATENS 129 KUNSTUTSTILLING KUNSTNERNES HUS 10.09 – 09.10 2016. Ordene dukker tilfeldig opp på øvre sidekant og forsvinner like tilfeldig ut av den nedre, uten at et formgivende layout har strukturert katalogens omslag med henblikk på dens spesifikke innhold og mening.
Med tanke på at dette er en årlig utstilling av billedkunst, stusser man over at det ikke finnes noe bilde på omslaget, bare en uorganisert tekstpresentasjon. Man skjønner umiddelbart ikke hensikten med dette grepet, bortsett fra at designerne åpenbart ønsker å legge språklige føringer for utstillingens visuelle kunstobjekter. Vektleggingen av det språklige dukker også opp inni katalogen, der enkeltkunstnere intervjues eller presenterer seg selv og sitt verk gjennom tekst.
Det er en tidstypisk vri på presentasjon av samtidskunst. Den er ikke selvforklarende, eller kommunikativ på egne visuelle premisser. Heldigvis er ikke alle verkene på årets Høst- utstilling preget av denne kunstneriske autismen. Her og der glimter det til av visuell mening og målbevisst kreativitet. To skulpturer av liggende hester fanger oppmerksomheten. De er ikke hugget ut av massivt tre, men formgitt gjennom en flislegging som er frapperende oppfinnsom og omsorgsfull.

anna.widen

Anna Widèn, som kunstneren heter, har ikke bare et våkent blikk for dyrenes egenart, men makter også å uttrykke den ved hjelp av en skulptural teknikk som er enestående original. Etter mitt skjønn er dette verket et av høydepunktene på utstillingen. Kunstneren har her maktet å bryte ut av tidsåndens estetiske autisme og gått i dialog med virkeligheten, i dette tilfelle dyrenes verden og egenverdi.

anna.widen.sceno_13

Foto: Widen laget en skulptur av grankvist behandlet med tjære i Åsgårdstrand i 2013, samme sted som Munch bodde. Hun skriver på sin hjemmesideMunch skildrade täta rum, stinna av starka känslor, och vida kraftfulla landskap.
Jag uppfattar hans fokus som riktat antingen mot människans kaotiska inre eller utåt mot naturens storhet. Mellan det inre och det yttre finns en vibrerande gräns, varifrån han uttryckte sin blick på världen.

ANNONSE

 

Det finnes også noen andre kunstnere med samme ambisjon, som i maleriene til Magnus Engstrøm og Jonas T. Daatland. I denne sammenheng må også Geir Ytterviks monumentale og lysfylte vinterbilde «Sammenkomsten» nevnes.

Årets Høstutstilling er i liten grad preget av provokasjoner og radikale overskridelser. Det er en mønstring av den kunstpolitiske korrektheten og normative sløvheten som dominerer det norske kunstlivet i sin helhet. Det vrimler da også av konseptuelle påfunn og objekter som for lengst har utgått på dato. Avantgarden ligger på likstrå og kunstnerstanden har mistet retningssansen. Dagens Høstutstilling minner mer om et raritetskabinett med Fretexprofil, enn en seriøs og kvalitetsbasert kunstutstilling. Men noe er bra og noe forslitt, til en billig penge. Åpnes av kulturministeren og dronningen.

Høstutstillingen 2016
Kunstnernes Hus
Varer fra 10/9 til 9/10

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629