Kommentar

Det som gjør videoen fra møtet så tungtveiende er at hele ledelsen deltok: Her Larry Page og Sergej Brin. Det er ingen uenighet mellom dem. De deler alle avskyen for Trump og hans velgere. De representerer an anomali, noe som ikke skulle vært der.

 

Fredagen etter presidentvalget 8 november holdt Google det vanlige interne fredagsmøtet for ledelse og ansatte. Det var bare ett tema: Resultatet, som kom som et sjokk. Hele ledelsen viser at de er mot Trump og hans velgere. Dette er ikke det Amerika de står for.

Det bemerkelsesverdige er mangel på motforestillinger. Overbevisningen om at de har rett. At Trump-bølgen er uttrykk for usunne historiske krefter – i likhet med Brexit og høyrepopulistene – som det gjelder å begrense og bringe til avslutning så fort som mulig.

Disse holdningene og ideologien er Googles corporate culture: Det er det som er så spesielt med tech-selskapene. De er i spissen av forvandlingen av Amerika og verden, ikke bare teknologisk, men også ideologisk.

Hvis man kan kalle det ideologi. Det er svært enkle begreper det opereres med:

  • Senior VP for Global Affairs, Kent Walker concludes: “fear, not just in the United States, but around the world is fueling concerns, xenophobia, hatred, and a desire for answers that may or may not be there.”
  • (00:09:35) Walker goes on to describe the Trump phenomenon as a sign of “tribalism that’s self-destructive [in] the long-term.”

Fear er også navnet på boken til Bob Woodward om livet i Det hvite hus. Hvis du sier at noen er drevet av frykt kan det være en hersketeknikk. Du tar ikke vedkommendes ord at face value, for det han sier, men har en diagnose klar.

Når Hillary Clinton og FBIs nestlederfor kontraetterretning, Peter Strzok, sier det samme om Trump-velgerne – at de er deplorables og at han – Strzok – kunne lukte dem på Walmart i Virginia –  er det uttrykk for holdninger, for fordommer, og et nederverdigende syn på mennesker som er uenig med deg.

Disse menneskene – som snakker om andres «tankegods» – kaller disse deplorables for stammeorienterte, nasjonalister, fremmedfiendtlige – dette er standard vokabular i NRK og norske medier. Det begynte med «grilldressen» til FrP-velgerne og har i dag vokst til å bli et mye større fenomen.

Hvordan skal den kule, globale eliten hanskes med oppblomstringen av noe de trodde var et historisk tilbakelagt stadium?

Bernt Hagtvet holdt lørdag en tre timer lang forelesning om fascismen, der han allerede i innledningen konkluderer med at fascismen er på vei tilbake, og det er samme fenomen han viser til: Trump, Brexit, høyrepopulistene.

Det er en ting som særmerker Google-folkene: Den fullstendige mangel på distanse til seg selv. De lever i den hippiekonsensus og konformitet som vokste frem på 60-tallet. De føler seg overlegne. Jeg kjenner den godt, jeg var del av den.

Det er måten de snakker om politikk på som gjør deg stum: De forstår, de vet. They are sitting on top of the world.

Den samme holdningen har Zuckerberg vist når han har forklart seg for Kongresskomiteer. De står ikke til ansvar for noen, og det koster dem ingenting å lyve offentligheten rett opp i ansiktet.

Alle benekter de at de har politisk slagside, selv om den er så tydelig at det latterlig. Også etter denne timelange seansen svarer Google med en melding til Breitbart at de er et teknologiselskap som ikke tar politisk standpunkt. Det samme sa Peter Strzok: Titusener av meldinger hvor han snakker om at han hatet Trump og skulle sørge for at han ikke ble valgt, hadde ingen innflytelse på hans etterforskning.

For bare få år siden ble it-folk betegnet som nerder. De var upolitiske. Noe har skjedd for Silicon Valley er i dag ensbetydende med «Obama-Hilary» og progressive saker, identitspolitikk og LGHBT. Dette ekteskapet mellom hightech og ideologi har fått alt for lite oppmerksomhet.

De er overbevist om at de har historien på sin side:

  • (00:09:55) Striking an optimistic tone, Walker assures Google employees that despite the election, “history is on our side” and that the “moral arc of history bends towards progress.”

Hvis det dukker opp dumper i veien, som Trump og Brexit, får man forsøke å hjelpe til med å fylle hullene så trafikken flyter bedre. Dette er rasjonale for at Google og de andre tech-selskapene føler de er i sin fulle rett til å drive «tilpasning» av hvem som slipper til på nettet og hvem som skal lempes ut. Alex Jones og Infowars ble kastet ut. Han var ikke den mest spiselige. Men er det noen som tror at han blir den siste? Skal ytringsfriheten bestemmes av oppførsel og form? Noen vil gjerne bruke tone som krieritum. Hvem får være smaksdommere?

Google-ledelsen går langt i å signalisere at de tilhører Resistance mot Trump.

På ett plan handler dette om penger og makt. Google er et globalt selskap. Det hadde – blir det opplyst – 10.000 mennesker på visum i USA. CEO er inder, Sindar Pichai. Google plukker talenter fra hele verden. På møtet blir det sagt at det er ikke sikkert en fyr i Pennsylvania forstår at det at han har mistet jobben betyr at en familie i Bombay har fått det bedre. Laura Ingraham viste et klipp i natt der Obama i 2006 latterliggjorde Trumps politikk når han sa at han kunne bringe jobber tilbake til USA. – Those jobs are gone, sa Obama. Nothing can bring them back.

Trump har vist at han kan gjør det.

Definisjonen på en herskende ideologi og makt er at ingen setter spørsmål ved dem.  Ut fra dette kriteriet er de liberale av Hillary og Obamas type illiberale og intolerante, og det er Trump som får dem til å radikaliseres.

På et dypere plan ligger et menneskesyn som er anti-kristent. Isaiah Berlin er kjent for å ha sagt at mennesket er som et stykke vridd tre som det aldri er mulig å rette ut. Dette er bare andre ord for det kristne fundamentale begrepet synd. Tro ikke at menneskene kan bli perfekte eller syndfri. Det finner på galne ting. Når du minst venter det. Derfor er kristendommen grunnleggende anti-utopisk.

Den nye globale progressivismen mener den har et overordnet mandat til å overstyre dumme mennesker som ikke forstår sitt eget beste. De overstyrer demokratiet når det ikke passer med deres definisjon.

Dette er den nye illiberalismen, som Erna Solberg er en ivrig tilhenger av. De ser ikke bjelken i eget øye, kun splinten i den andres.

 

LEAKED VIDEO: Google Leadership’s Dismayed Reaction to Trump Election