Sakset/Fra hofta

Baobab Experiences uformelle senter i Roma. Stillbilde: TG2000 / YouTube.

Sytten av de mer enn femti migrantene som forsvant fra mottakssentre tilhørende Den katolske kirken etter at de omsider var kommet til Italia med kystvaktskipet «Diciotti», er fredag blitt oppdaget av hemmelig italiensk politi i et uformelt senter som NGO-en Baobab Experience driver ikke langt fra Tiburtina-stasjonen i Roma, det melder en rekke italienske medier.

Etter nok en gang å ha blitt registrert av politiet, har samtlige – seksten eritreere og én syrer – fått beholde bevegelsesfriheten, skriver Il Fatto Quotidiano.

Så hva gjorde de der hvor det hemmelige politiet fant dem?

Det aktuelle NGO-senteret er kjent som et passeringspunkt for eritreere som ønsker å reise til Nord-Europa. Fra Tiburtina går det lavprisbusser til en rekke destinasjoner, også utenfor Italia, som f.eks. Wien og München. Kanskje busspassasjerene ikke er gjenstand for all verdens grensekontroll på veien? Eller kanskje det befinner seg smuglere med falske dokumenter ombord?

Uansett er et nytt kapittel føyd til «Diciotti»-farsen, hvor det blir stadig klarere at de omlag hundre migrantene som kirken fikk ansvaret for, befinner seg i et slags rettslig vakuum skapt av den paniske overenskomsten som gjorde slutt på dragkampen om migrantenes videre skjebne. For på hvilke andre steder enn i Vatikenet utøver kirken jurisdiksjon?

Personene det er tale om, er registrert med fotografier og fingeravtrykk, hvilket betyr at politiet ikke har gjort annet enn å sjekke at de sytten migrantenes somatiske egenskaper stemte overens med de som ble kartlagt i forbindelse med ilandstigningen. For politiet er jobben over med det. Migrantene skal hverken arresteres eller uttransporteres. Men navnene deres forblir ukjente.

Innenriksminister Matteo Salvini, som er under straffeforfølgelse for frihetsberøvelse fordi han en tid nektet de samme migrantene å gå i land fra «Diciotti», bemerker:

«De nekter å la seg hjelpe, og de forventer å kunne bevege seg fritt uten dokumenter og uten å gjøre rede for noe som helst.»

Dette er ikke personer som rømmer fra krig, sier Salvini, som tilføyer at de eneste som er frihetsberøvet, er italienerne som må utholde den ulovlige innvandringen.

Migrantene sies å ha oppsøkt senteret ved Tiburtina for å la seg undersøke av et mobilt team fra Leger uten grenser. Men skulle ikke kirken være i stand til å yte de samme tjenestene i mottakene migrantene forduftet fra?

Uttalelser fra kirkelige representanter peker klart i retning av at kirken har tatt imot disse migrantene vel vitende om at de ikke har noen som helst planer om å bli igjen i Italia, hvilket reiser spørsmålet om hva som vil skje i det øyeblikk de står fremfor en nordeuropeisk myndighet. Kan de sendes tilbake til kirken i Italia slik man sender andre migranter tilbake til statene hvor de først etterlot seg spor?

Migrantene vil søke asyl i mer gjestfrie land, kommenterer Andrea Costa, en av NGO-ens talspersoner. Og tatt i betraktning luften man puster i, er det vanskelig å klandre dem, legger han til. For ham er det at også migranter forventes å følge spilleregler, tilsynelatende en tanke som er fjernere enn det fjerneste sorte hullet i universet.

 

Støtt Document ?

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Dette gir oss en forutsigbar inntekt og gjør oss i stand til å publisere mer og bedre.

 

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» fra Document Forlag her.