Kommentar

Demokratiet er i krise når den en part nekter å anerkjenne den andre. Det er situasjonen i såvel Amerika som Vest-Europa. Stikkord: Legitimitet og suverenitet.

I USA nekter venstresiden å anerkjenne Donald Trumps valgseier som legitim. Siden de ikke har klart å velte ham går de over til obstruksjon, dvs blokkering, sabotering og det som på engelsk kalles subversion, en blanding av mytteri og undergraving. Dette er ord som den demokratiske venstresiden tidligere har brukt om ytre høyre. Nå.er det Demokratene og liberale medier som saboterer og undergraver og det skjer 24/7 og på alle fronter.

Tirsdag var første høringsdag for Brett Kavanaugh i Senatets justiskomite. Komitéleder Chuck Grassley hadde knapt begynt før han ble avbrutt av Kamala Harris (D-CA). De ber ikke om ordet, de avbryter, igjen og igjen og hevder at høringen er illegitim og må avbrytes. Med seg har de en rekke demonstranter som deretter reiser seg og begynner å skrike.

Dagens liberale USA er soft. Taktikken er velkjent. Ledelsen kunne tatt en pause og ryddet salen. I stedet må demonstrantene bæres ut en etter en og de får lov å stå utenfor døren og fortsette med skrik og skrål. Blant de som ble båret ut var islamisten Linda Sarsour.

Dette var mob rule, mobb-styre. Demokratene og liberale medier er alliert med mobben og dette er en viktig indikasjon på et kulturelt-politisk skifte: Det liberale USA ødelegger seg selv, men vil gjerne ta republikken med i fallet.

Spørsmålet er om Middle America er interessert i det.

Over 60 millioner amerikanere stemte på dagens president. De har ikke tenkt å legge seg ned og dø. Men det har ikke motstanderen forstått.

Selskapet Nike fikk en wake-up call tirsdag.

Nike hadde valgt fotballstjernen Colin Kaepernick som sin promo-stjerne under slagordet: Just do it! Kaepernick har vært på Nikes lønningsliste siden 2011, men hadde ikke brukt ham i annonser de siste to år, for å spare ham til 30-årsjubileet for Just do it!-slagordet. Det var en kalkulert kampanje.

Gino Fisanotti, Nike’s vice president of brand marketing for North America, told ESPN, «We believe Colin is one of the most inspirational athletes of this generation, who has leveraged the power of sport to help move the world forward.”

Hvordan kan Nike ha unngått å få med seg at Kaepernick er ytterliggående og anti-amerikansk. Han er mot alt det Trumps USA er for.

Kaepernick var en av lederne for at spillerne skulle knele når Stars and Stripes ble spilt før kampene.

In August 2016, Kaepernick told Steve Wyche of NFL Media, «I am not going to stand up to show pride in a flag for a country that oppresses black people and people of color. To me, this is bigger than football and it would be selfish on my part to look the other way. There are bodies in the street and people getting paid leave and getting away with murder.»

Denne protesten provoserte amerikanere som går på fotballkamper og seertallene sank, hvilket gikk ut over annonseinntektene. Kaepernick og hans likemenn forsto ikke at de la seg ut med markedsmekanismen.

Det forsto heller ikke Nike. Det liberale USA viser sin totale uforstand og ufølsomhet med slagordet: Believe in something. Even if it means sacrificing everything.

Hvor mye har Kaepernick ofret? Sean Hannity rev Kaepernick og Nike i filler i natt: Hva med de som virkelig har ofret noe for dette landet? Som ligger på kirkegårdene. Som døde i Afghanistan og på Normandies strender. De betalte den høyeste prisen. Hva har en overbetalt fotballspiller betalt?

Kampanjen viser at Nike lever i sin egen verden. De vet ikke lenger hvilket land de lever i. De tror at det er CNN og New York Times som reflekterer hva folk mener.

Det er startet en kampanje: «justburnit hvor folk legger ut bilder og videoer av at de ødelegger Nike-produkter. Kampanjen har gått som en farsott og verdien av Nike sank med flere milliarder.

Corporate America har trodd at de kunne gjøre akkurat som de ville. Flytte bedrifter til utlandet, plukke talenter over hele verden og ha åpne grenser. De har pushet en rosa fortelling om en verden preget av høyteknologi, vakre mennesker og en individualisme som ikke tar hensyn til nasjonale og lokale fellesskap.

Nå har de for første gang møtt muren i form av markedsmakt. Patriotiske amerikanere – og de er langt fler enn Trump-velgerne – føler at Nike tråkker på flagget. En spiller som gikk på banen med sokker med bilde av politi som griser, er ingen helt.

Kaepernick er en kopi av sportsstjernene Tommie Smith og John Carlos som hevet knyttneven til en Black Power-hilsen da Stars and Stripes ble spilt under sommer-OL i Mexico i oktober 1968.

Venstresiden forsøker å innbille folk at dagens vold i USA er en kopi av borgerrettsbevegelsen på 60-tallet. Det sier mye om dem at de velger Black Panthers som forbilder. Black Panthers var en rasistisk, voldelig gruppering som hadde væpnet konfrontasjon med politiet som mål. De spankulerte offentlig med våpen og endte enten på kirkegården eller i fengsel. Den mest kjente av dem var Eldridge Cleaver, Bobby Seale og Huey Newton. Men også interesseorganisasjonen NAACP ble overtatt av radikale som snakket et rasistisk, anti-hvitt budskap. Så har vi fenomenet Malcolm X som sluttet seg til den antisemittiske, rasistiske Nation of Islam, men endret oppfatning før han ble drept.

At en bevegelse som Black Lives Matter henter sine idealer fra 68s voldelige, konfronterende grupperinger, burde få alarmklokkene til å ringe. I stedet ser vi aviser som Aftenposten omfavne Kaepernick og Black Lives Matter hylles i norske skoler.

Samtidig ble det kjent at borgermesteren i Chicago, Rahm Emanuel, ikke tar gjenvalg. Han har sittet 7,5 år. På disse årene er det skutt 20.000 mennesker og 4.500 er drept. Politiet i byen er omgitt av så mange politisk korrekte hensyn at de ikke kan operere. De har trukket seg tilbake.

Chicago er USAs fremtid hvis Demokratene skulle gjenvinne makten. Det var den politikken Obama la med sin catch-and-release-policy: Selv kriminelle illegale innvandrere skulle slippes løs.

Demokratenes USA er et anarki. Det samme skjer vi i Vest-Europa. For å tildekke de katastrofale resultatene av egen politikk mobiliserer de skremmebilder fra fortiden: Men som en svart intellektuell sa på Life, Liberty and Levin søndag: De svarte i USA har vunnet anerkjennelse og respekt. Den kampen er over. Det nytter ikke å spille et historisk kort som er antikvert.

I Vest-Europa spiller eliten på frykten for nazismen, mens deres egne intellektuelle og kulturelle røtter i kommunisme-marxisme er et ikke-tema.

Denne dobbeltmoralen gir seg groteske utslag. Bill Clinton deltok i helgen på begravelsen til Aretha Franklin og sto på samme scene som leder av Nation of Islam, Luis Farrakhan. Farrakhan er åpent antisemittisk og har sagt de mest forferdelige ting. Hadde han vært på høyre side ville han vært venstresidens busemann nummer én. Men han er deres son of a bitch og de har ikke noe mot ham.

Fra venstre: Luis Farrakhan, Al Sharpton, Jesse Jackson, Bill Clinton.

Det var samme toner som kom fra Jeremiah Wright, pastoren i Chicago-kirken hvor Obama-ekteparet gikk og som viet dem. Da Wrights anti-amerikanske prekener ble kjent i valgkampen i 2008, måtte Obama distansere seg fra ham. Mediene gjorde ikke noe nummer ut av det. Hadde de det gjort ville det kommet for en dag at dette også var Obamas oppfatninger. Da ville han aldri blitt president.

Kjøp Sir Roger Scrutons bok “Svindlere, svermere og sjarlataner” fra Document Forlag her!

Les også

-
-
-
-
-